Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 22.10.18 - PS 94/18 Kvartalsrapport 3/18 og budsjettjustering

Saksbehandler : Inger Marie Skrove Grønnesby

Arkivref : 2018/9380 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 22.10.2018 94/18
Kommunestyre 29.10.2018  

 

Rådmannens innstilling:

  1. Økonomirapportering 3. kvartal 2018 tas til etterretning.
  2. Verdal kommunes driftsbudsjett endres slik:
     
    - Driftsbudsjettet på fellesområdet økes med 8,715 millioner til dekning av belastning av variabel lønn fra 2017. Finansiering tas fra disposisjonsfondet.
     
    - Innherred Brann og Redning bevilges 1,4 millioner til utgifter til nødnettet, og finansieres fra positiv pensjonsavregning på fellesområdet.
     

Vedlegg: 

  1. Økonomirapport 3. kvartal 2018
  2. Budsjettskjema 1A og 1B
  3. Finansrapport
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 

Saksopplysninger:
Rådmannen legger med dette fram kvartalsrapport for tredje kvartal 2018. Kvartalsrapporten viser fortsatt stort avvik mellom årsprognose og budsjett. Selv om det fortsatt er tolkningsrom og usikkerhet rundt enkeltposter, er retningen tydelig på at det kan komme et merforbruk (underskudd) i 2018 på opp mot ca 16,5 mill kr. Virksomhetene og de interkommunale samarbeidene har et merforbruk på nærmere 18 mill kr, mens det på inntektssiden har vært en økning på ca 1,5 mill kr i samlet ramme etter signaler i statsbudsjettet om forventet vekst i kommunesektorens skatteinntekter. Vekst i skatt og rammetilskudd utgjør omtrent 4,2 millioner mer enn gjeldende budsjett.

Som i tidligere rapporter er beregningene i kvartalsrapporten bygger på et forsiktighetsprinsipp der merforbruk/inntektssvikt er regnet inn i prognosen etter beste estimat, mens mindreforbruk/ merinntekter bare er tatt med i prognosen i den grad de er rimelig sikre. Virksomheter der beregningene viser mindreforbruk (overskudd) er justert ned til budsjettbalanse i oppsummeringen. Den formelle begrunnelsen for dette er at det ikke ligger noe vedtak om at et eventuelt mindreforbruk hos disse virksomhetene skal omfordeles til andre virksomhetsområder, men vil altså bidra til bedret regnskapsmessig resultat for kommunen som helhet.

For en del virksomheter ser vi en forverring av årsprognose sammenholdt med 2. kvartal. Tendensen til forbedring er ikke videreført fra 2. kvartal og det er vanskelig å se effekter av tiltak og aktivitetsredusering i prognosen. Det er tydelige tegn på at det tar tid å hente ut effekter ved kostnadsreduserende tiltak. Produksjon og tjenester skal opprettholdes og ytes, og etterspørselen fra innbyggere er upåvirket av kommunens økonomi og må håndteres etter lovbestemte og pålagte føringer. Slike rammer gjør at kommunen har utfordringer foran seg som ikke kan håndteres ved generelle rammenedtrekk, men som krever en dypere og mer omfattende struktur- og aktivitetsendring.

Fokus i prognosearbeidet har vært å få fram kjente utgifter og inntekter fram i tid og dermed få en mest mulig realistisk prognose. Erfaring fra tidligere år der mye retter seg opp i løpet av de siste driftsmånedene er i prognose allerede hentet ut. Dette er det viktig å ta med i videre vurderinger. Gjenværende 2-3 mnd vil kreve sterkt engasjement og påtrykk for å holde kostnadene på et budsjettmessig rett nivå.

Sannsynligheten for at kommunen oppnår et samlet mindreforbruk ved årets slutt (årsresultat med overskudd) er ingen umulighet, men det krever at kommunen både lykkes betydelig med vedtatte innstramming av budsjett, at enkelte virksomhetsområder leverer mindreforbruk (overskudd) og at det blir en langt gunstigere utvikling av forhold som kommunen selv ikke kan påvirke enn det som ligger i prognosen. Noe av dette er allerede tatt hensyn til i prognosen, slik som justert skatteinngang og foreløpig beregning av pensjonskostnad. Årets samlede pensjonskostnad og KLPs resultatprognoser vil virke positivt inn på kommuneregnskapet.

Signaler fra halvårsrapportering om bedre kontroll på lønnsområdet er ikke forsterket ved rapport pr september. Årsprognose på fastlønn er estimert å være hele 10,3 mill kr høyere enn budsjettert og dette er en klar forverring på noen få måneder. Årsavviket styrker antakelsen fra sist om at det kan se ut som at vi har flere årsverk enn budsjettpremissene tillater. Dette gir grunn til bekymring, og er en utfordring vi tar med oss inn i en allerede krevende økonomiplanperiode.
 
Vurdering: 
I forbindelse med kvartalsrapporten foreslås det også to budsjettendringer:

I revisjonsrapporten etter sist avlagte årsregnskap ble det påpekt at kommunen ikke anordner variabel lønn til riktig regnskapsår. Dette har sin opprinnelse tilbake til 2015, hvor kommunen i samråd med revisor, besluttet å gå bort fra en 13. lønnskjøring, og heller la variabel lønn for siste periode i det ene året, belaste neste års regnskap. Så lenge man følger det samme prinsippet år etter år, vil denne skjevheten kun gi en marginal feil på regnskapene. Denne praksisen er imidlertid ikke i tråd med anordningsprinsippet, og både prinsipielle og styringsmessige hensyn kan tale for at praksisen bør opphøre. Rådmannen vil derfor legge til grunn at kommunen fra 2018 henfører variabel lønn til det regnskapsåret hvor den er opptjent. Variabel lønn som er opptjent i 2017, men som er belastet de første regnskapsperiodene for 2018, utgjør kr 8 715 000, og foreslås finansiert ved dekning fra disposisjonsfondet. Dette med bakgrunn i at den ekstra belastningen skriver seg fra tidligere regnskapsår, samtidig som at disposisjonsfondet tilbake i 2015 ble tilført midler da regnskapsresultatet ble uvanlig godt som følge av at man da gikk bort fra 13. lønnskjøring. Ved å finansiere årets prinsippendring fra disposisjonsfondet, vil endringen kun få virkning på netto driftsresultat, men ikke bidra til noe mer- eller mindreforbruk. Korrigeringen innrettes også slik at målingen av ressursbruk og sammenlignbarhet med tidligere år forstyrres minst mulig. Lønn opptjent i desember 2018, som etter tidligere praksis ville blitt regnskapsført i januar neste år, blir etter den nye praksisen nå anordnet til 2018. Denne justeringen gjør også at revisors merknad om etterlevelse av anordningsprinsippet er bragt i orden.

Nødnettet ble innført og satt i drift for Nord-Trøndelag i 2015. Den økonomiske delen av driften for nødnett er overlatt til den enkelte kommune, dette gjelder alle utgifter som lisens på radioterminaler, innkjøp av terminaler og øvrige utgifter som nye batteri, ladere osv. Videre ble 110-sentralene i Norge pålagt å ha en minimumsbemanning på 2 personer hele døgnet. Samt at oppgradering av utstyr og tilførsel av strøm og telefonlinjer måtte oppgraderes på 110- sentralen. Drift av 110-sentral er en lovpålagt oppgave som alle kommunene som hører til den enkelte 110-sentralen skal betale utgiftene til, gjennom en årlig avgift fordelt etter innbyggertall i den enkelte kommune. Det er ikke funnet rom for disse kostnadene innenfor gjeldende bevilgning til Innherred Brann og Redning. Rådmannen foreslår en tilleggsbevilgning på 1,4 millioner kroner til Innherred Brann og Redning, til dekning av utgifter ifbm nødnettet. Bevilgningen foreslås finansiert med motpost i fellesområdet, da sluttavregning av årets pensjonskostnad og premieavvik forventes å gi tilstrekkelig merinntekt til å dekke denne ekstra utgiften.

  
Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 16.10.2018 15:28
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS