Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 22.10.18 - PS 95/18 Det nye Bo- og behandlingssenteret - driftsøkonomiske konsekvenser

Saksbehandler : Anne Kari Haugdal

Arkivref : 2018/4302 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 22.10.2018 95/18
Kommunestyret 29.10.2018  

 

Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar vurderingene til orientering.
 
Vedlegg: 
Ingen. 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 
Ingen.

Saksopplysninger:
I PS 72/18 vedtok kommunestyret følgende:

  1. Kommunestyret vil samtidig be rådmannen legge fram en sak til politisk behandling som belyser de driftsøkonomiske konsekvensene av en ren institusjonsutbygging, på bekostning av heldøgns omsorgsplasser, i første fase av helsebyggsatsingen.
  2. Rådmannen klargjør hvordan det forventede behovet for heldøgns omsorgsplasser handteres i den mellomliggende periode fram til fase to i helsehusutbyggingen er realisert.
     

Rådmannen sin forståelse av kommunestyrets vedtak i PS 72/18 er at det er ønskelig å se en forskjellsbetraktning mellom 132 institusjonsplasser og 89 institusjonsplasser/43 omsorgsboliger.

Målsettingen med det nye Bo- og behandlingssenteret, er å etablere et senter hvor beboerne skal få best mulig livskvalitet. Ut fra befolkningsveksten og økt levealder, slik det er gjort rede for i sak PS 112/2015, er handlingsrommet for tjenestetilpasning hensiktsmessig i perioden fram mot 2020/21. Økt vekst i de eldste aldergruppene medfører også flere mennesker med demens, og ved å tilrettelegge bygninger og uterom for denne målgruppen vil beboerne gis mulighet for økt aktivitet og mestring. Satsingen skal underbygge ei tjenesteutvikling som stabiliserer sykdomsutviklingen og gir målgruppen verdighet i hverdagslivet. Det er også et mål at Bo- og behandlingssenteret skal bidra til at pårørende opplever et velfungerende kommunalt omsorgstilbud.

Bygningen skal utformes slik at beboerne lever i bofellesskap, i bogrupper med 8 beboere med en hjemlighet som de er vant med tidligere. De som ikke nyttiggjør seg bofellesskap får et botilbud med forsterkninger som ivaretar deres behov når sykdomsbildet og atferd krever det. I tillegg skal 36 plasser tilrettelegges som korttidsplasser. Korttidsplassene er et supplement til hjemmeboende som har behov for kortere rehabiliteringsopphold, lindrende behandling, akutt døgntilbud og avlastning slik at de kan bo lengst mulig hjemme.

I programmeringen av Bo- og behandlingssenteret er det lagt vekt på at bygningen skal være en del av den øvrige sentrumsutviklingen, og det tas sikte på et godt samarbeid med pårørende, Verdal videregående skole, lokalmiljøet, frivilligheten, lag og foreninger og næringsliv.

Bo- og behandlingssenteret som konsept har i løpet av programmeringsarbeidet gitt en løsning som bidrar til:

  1. God fleksibilitet i tilpasning av beboergruppene. Muligheten for enklere og raskere å tilpasse beboergruppene hvis endring i behov/adferd oppstår.
  2. Bedre kontinuitet og legebehandling. Sykehjemslege i Bo- og behandlingssenteret gir bedre kontinuitet i behandling og legemiddelgjennomgang. Det er mindre ressurskrevende å forholde seg til en lege kontra flere fastleger. Oppbevaring av utstyr som hjelpemidler, inkontinensutstyr og lignende frigir plass på beboerrommene, gir enklere administrasjon, koordinering og levering.
  3. Raskere tildeling. Bo- og behandlingssenteret vil ha enklere prosess knyttet til tildeling av plass, og kortere tid mellom ut- og innflytting.
     

Tjenestetilpasning av helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040.
Behovet for antall heldøgns omsorgsplasser vil øke fram mot 2040. Utbyggingen er systematisert til å foregå i 3 faser. Det er i programmeringsfasen gjort beregninger av at det er plass på tomta for tre byggetrinn. I det følgende presenteres behovet for hvordan bruken av institusjonsplassene planlegges brukt fram mot 2040, og kommunens behov for omsorgsboliger med heldøgns bemanning i samme tidsperiode ut fra Kommunestyrets vedtak om 25% dekningsgrad.

Framskriving av behov for heldøgns plasser

Kommunestyret vedtok i k-sak PS 31/16 et mål om 25% dekningsgrad med heldøgns omsorgsplasser målt opp mot innbyggere 80+

Med en økning på 43 institusjonsplasser, fra dagens 89 institusjonsplasser og 18 heldøgns omsorgsboliger, i det nye Bo- og behandlingssenteret vil kommunen fra 2021 ha totalt 150 heldøgns omsorgsplasser. En framskriving av 25% dekning viser at kommunen vil ha behov for ca. 300 heldøgns plasser i 2030/31. Behovet øker ytterligere til 377 plasser i 2040. Gjennom denne perioden vil også bruken av institusjonsplasser endre seg. Det er planlagt tatt i bruk 36 av plassene til korttidsopphold fra 2021. En større andel av institusjonsplassene må tas i bruk til korttidsopphold i årene som kommer. En framskriving uten andre påvirkninger enn alder fører til at kommunen må bruke ca. 60 plasser til korttidsopphold i 2040. Det vil da være viktig å kunne innfase dette behovet på en fleksibel måte i bygget, både med tanke på nærhet til andre plasser, bruk av kompetanse og fasiliteter som er bygd for effektive korttidsplasser. Andelen langtidsplasser i institusjon vil da gradvis reduseres og flere innbyggere må få andre heldøgns tilbud med mindre det prioriteres inn nye institusjonsplasser i senere byggetrinn.

Etter en innfasing av de nye 43 institusjonsplassene i 2021 vil det bli et behov for å øke kapasiteten på heldøgns tilbud igjen fra 2024.

Andel korttidsplasser av totalt tilbud

Antall institusjonsplasser konstant i perioden fra 2020 (2021). Økning i antall korttidsplasser i perioden reduserer antall plasser for bruk til langtidsopphold. En stadig større andel av institusjonsplassene må tas i bruk til korttidsplasser i perioden. Antall korttidsplasser jamfør en dekning av 4% av ant 80+ gir en økning fra 36 i 2021 til 60 plasser i 2040.

Hvordan ivareta overgangen fra det nye Bo- og behandlingssenteret til innfasing av byggetrinn 2? 

Framskrevet behov for heldøgns plasser

For å opprettholde et mål om 25 % dekning av plasser med heldøgns omsorg vil det være nødvendig å tenke en kapasitetsutvidelse i 2024, 2026, 2028 og 2032. I tillegg må det også i perioden 2032 til 2040 økes videre.

Omfang av økning:

  • 2024: nye 34 plasser
  • 2026: nye 34 plasser
  • 2028: nye 42 plasser
  • 2032: nye 47 plasser
     

Økning av antall heldøgns plasser kan skje ved:

  • Utrede mulighet og hensiktsmessighet ved å tilpasse bygningsmasse og iverksette heldøgns bemanning ved G/H bygget på Ørmelen, eventuelt avdelingene som i dag omtales som Fredheim.
  • Utrede mulighet og hensiktsmessighet ved å tilpasse bygningsmasse og iverksette heldøgns bemanning ved Stekke.
  • Utvidelse av Vuku bo- og helsetun til et større heldøgns omsorgssenter.
  • Iverksette byggetrinn 2 og etter hvert 3 i Stiklestad Allé jamfør orientering om Bo- og behandlingssenteret i kommunestyremøtet 24.09.18.
     

Dimensjonering av videre utbygging skal vurderes i 2021/22 jamfør PS 112/15. Det blir svært viktig at hver enkelt kapasitetsutvidelse blir gjennomført som økonomisk rasjonelle infrastrukturutvidelser, og også slik at driftskapasitet (bemanning i særdeleshet) blir sett helhetlig.

Økonomiske betraktninger fase 1. 
Kommunestyret ba i sak PS 72/18 om at det legges fram en sak til politisk behandling som belyser de driftsøkonomiske konsekvensene av en ren institusjonsutbygging, på bekostning av heldøgns omsorgsplasser, i første fase av helsebyggsatsingen. Rådmannen forstår dette slik at det er ønskelig å se en forskjellsbetraktning mellom 132 institusjonsplasser og 89 institusjonsplasser/43 omsorgsboliger

Institusjonsplasser i Bo- og behandlingssenteret medfører:

  • Høyere tilskudd fra Husbanken per plass, for 43 institusjonsplasser i stedet for omsorgsboligplasser utgjør dette inntil kr 13 846 000,-.
  • Brukerbetaling gjennom vederlagsforskriften som er knyttet til brukernes inntekt.
  • Større fleksibilitet i bruk av plassene i bygget etterhvert som behovene i befolkningen endrer seg.
     

43 omsorgsboliger i Bo- og behandlingssenteret gir:

  • kr 13 846 000,- i lavere tilskudd fra Husbanken.
  • I omsorgsbolig betales husleie (tas ikke hensyn til inntekt) samt egenandel for de ulike betalingstjenestene, praktisk bistand, matombringing, aktivitetstilbud og evt abonnementsordninger på sengetøy/håndklær og forbruksvarer.
  • Gir mindre fleksibilitet i bruk av plassene i bygget etterhvert som behovene i befolkningen endrer seg.
     

Det vises til grunnlagsdata i PS 45/18.
Disse punktene alene gjør at det ikke er mulig å gjøre eksakte beregninger i og med at vi ikke kjenner framtidige brukeres inntekt, funksjonsnivå, tjenestenes egenbetalinger med videre. Det framtidige ambisjonsnivå for kommunale helsetjenester og potensial i bruk av velferdsteknologi vil også være avgjørende for driftsøkonomien fram i tid. Det som imidlertid er viktig er at bygg og annen infrastruktur understøtter fleksibilitet, effektiv drift og logistikk, samt tar høyde for at vi må drive annerledes enn i dag. Også med tanke på teknologi vi i dag ikke kjenner.

Øvrige faktorer som har betydning for driftsøkonomiske forhold er:

a) Ressursforskyving 
I innfasing av nye 43 institusjonsplasser vil det være nødvending med en omfordeling av ressurser mellom hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Etter at beboere fra Verdal bo- og helsetun og Ørmelen bo- og helsetun er flyttet inn i det nye Bo- og behandlingssenteret skal det legges en plan for hvor raskt de nye 43 plassene skal fases inn i daglig drift.

b) Bemanningsfaktor* 
Det er for tidlig å konkludere med bemanningsfaktor. Disse plassene skal dekke omsorgsbehovet til innbyggere som er i gruppen med lavest egenomsorgsevne. Antallet brukere i denne målgruppen er økende i tida framover, jamfør framskriving av antall eldre. De fleste vil ha en kognitiv svikt og ha behov for døgnkontinuerlig tilsyn i tillegg til praktisk bistand og helsehjelp. Det er vurdert at det ikke vil være forskjell i bemanning rundt denne målgruppen uavhengig av plassene organiseres som omsorgsbolig eller institusjon.

*bemanningsfaktor er et mål på hvor stor bemanningsressurs som er planlagt pr beboer. Den totale bemanningsressursen i en avdeling delt på antall plasser.

En gjennomgang av gjennomsnittlig ressursbehov fram til nå viser et behov for en bemanningsfaktor på 0,88 (antall årsverk pr plass). Det er en ambisjon om at denne faktoren fortsatt kan reduseres noe.

Bemanningsfaktoren påvirkes av:

  • Omsorgsfilosofien som velges og utformes – personsentrert omsorg og hverdagsaktiviteter i fokus.
  • Prinsippene som er lagt til grunn i arbeidet med utforming av rom, fellesareal, poster og avdelinger.
  • Hvordan den helsefaglige kompetansen organiseres – eksempelvis hvordan sykepleiekompetansen blir organisert i hele Bo og behandlingssenteret.
  • Individuelle ressurskrevende brukerbehov.
  • Gevinstene ved bruk av velferdsteknologi kan ikke synliggjøres før byggets arkitektur er ferdig.
  • Byggets fysiske og teknologiske smarte løsninger vil gi gevinster i form av høyere grad av ressurseffektivitet. Dette kan ikke vurderes før bygget arkitektur er ferdig.
  • Å skape involvering og muligheter for medomsorg fra pårørende frivilligheten, lag og foreninger og andre vil ha betydning.
     

Kostnader knyttet til bemanningsfaktor: 
En årsverkskostnad inneholder mye mer enn fast lønn og sosiale utgifter. I en virksomhet med heldøgns drift påløper det;

  • tilleggslønn for ubekvem arbeidstid (kveld, natt, helg og høytid)
  • vikarutgifter ved fravær (sykdom, permisjoner, ferie)
  • ekstra lønnsutgifter ved perioder med økte brukerbehov
  • overtidskostnader knyttet til å dekke bemannings og/eller kompetansebehov.
     

Ut over dette vil en årsverkskostnad også inneholde utgifter knyttet til brukerlisenser, arbeidstøy, kurs/opplæring, digitale medier, adgangskontroll med mer. Årsverkskostnader knyttet til slike utgifter er ikke systematisert enda (det gjelder for hele organisasjonen Verdal kommune).

Grunnlag i regnskapstall fra institusjonstjenesten pr september -18 framskrevet til en årsprognose for lønn multiplisert med oppgitt antall årsverk viser en gjennomsnittlig årsverkskostnad på kr 876.000,-. Dette inkluderer alle lønnsutgifter nevnt ovenfor.

Faktorer som påvirker årsverkskostnader er blant annet; 

  • kompetansesammensetning i institusjonen – andel høgskoleutdannet personell opp motfagskoleutdanninger
  • dekning av personell og avtaler knyttet til arbeid på ubekvem tid
  • sykefravær
  • effekt av årsplanlegging
  • stabilitet og kontinuitet – knyttet til behovet for opplæring av nyansatte/vikarer.
     

c) Økonomiske forskjellsbetraktninger 
Det ble i vedlegg i PS 45/18 beregnet en forskjell knyttet til driftsøkonomi i ulike boformer knyttet en enkelt bruker jamfør regnskapstall fra 2017. Det er i tabellen under gjort en revidert vurdering knyttet til en årsprognose for 2018 jamfør regnskapstall pr september 18. Det er lagt vekt på å beregne og synliggjøre de områder hvor det er en forskjell mellom institusjon og hjemmeboende.

  • Lønnsutgifter til kjøkken og utgifter til mat vurderes å være lik mellom beboere i institusjon og omsorgsbolig i bofellesskap for denne målgruppen. Imidlertid synliggjort ulikheter i egenbetalingsordningen.
  • Antall institusjonsplasser er justert for 36 korttidsplasser da disse ellers vil forstyrre blant annet egenbetalingssatsene i beregningene. Det er beregnet likt antall korttidsplasser i begge eksempler. Dette vil ikke ha betydning for i de videre beregningene.
  • Vask og leie av institusjonstøy er lagt inn som en mulighet i omsorgsbolig for denne målgruppen, men justert opp mot mulig brukerbetaling.
     

Forskjellsbetraktninger

Beregningen viser en veldig liten forskjell mellom en ren institusjonsdrift og en kombinasjon mellom institusjon og omsorgsboliger. Det er i denne sammenhengen viktig å vite at målgruppen for disse plassene er brukere med lavt funksjonsnivå, med et høyt bistandsbehov og behov for døgnkontinuerlig bistand/tilsyn. Ut fra dette er det beregnet samme lønnsutgifter i begge disse eksemplene, med tillegg til legeutgifter i sykehjemsdriften.

d) Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygget 
Kommunen har ingen erfaringstall å vise til når det gjelder FDV kostnader for denne type bygg. Holte-nøkkelen gir et anslag for sykehjem på kr 940 pr m². FDV kostnadene vil beregnes særskilt i forprosjektet. FDV kostnadene antas å være lik om det er institusjonsplasser eller omsorgsboliger i bygget.

e) Låne- og renteutgifter 
Hvilke låne- og renteutgifter kommunen vil ha blir klart når anbudet er sluttført og tilsagnet om tilskudd fra Husbanken er gitt. Faktor som påvirker lån og renteutgifter knyttet til vurderinger i denne saken vil være forskjellen i tilskuddsordningen fra Husbanken. Tabellen under viser at en ren institusjonsbygging vil gi inntil kr 13 846 000,- i mer investeringstilskudd enn ved å bygge en kombinasjon av institusjon og omsorgsbolig.

Tilskudd Husbanken

Vurdering: 
Det er gjort to beregninger knyttet til driftsøkonomiske vurderingene ved likheter og ulikheter mellom ren institusjonsdrift og en kombinasjon av institusjon og omsorgsboligplasser. En vurdering som vedlegg til PS 45/18 knyttet til virkninger for en enkelt bruker og et eksempel knyttet til en tilnærmet helhetlig drift i denne saken. Beregningene viser at det er en minimal forskjell mellom de to ulike driftsformene når en benytter like lønnskostnader for å kunne beregne god nok oppfølging av målgruppen for disse plassene. Beregningene er gjort ut i fra dagens situasjon knyttet til kunnskap, rammer og ressursbruk og basert på forutsetninger det er redegjort for i saken. Det er mange faktorer i dette som kan bli endret i framtida, og de tallmessige vurderingene vil med sikkerhet bli annerledes i en etterkalkyle om noen år. Dette kan påvirkes av sentrale politiske føringer som eksempelvis endring i tilskuddsordninger og forskrift for vederlagsbetaling, lokale politiske føringer som endring i husleiesatser og egenbetalingsordninger, samt effekter knyttet til smarte bygg og bruk av velferdsteknologiske løsninger.

En vesentlig forskjell i de to driftsformene er størrelsen på investeringstilskudd mellom institusjonsplasser og omsorgsboligplasser.
Institusjonsplasser i byggetrinn 1 understøtter videre muligheten og fleksibiliteten til å kunne tilpasse innhold og drift etter hvert som brukerbehovene endrer seg framover. Blant annet gjennom behovet for å øke antall korttidsplasser i bygget fram mot 2040.

Det er videre i saken gjort rede for ei behovsframskriving av antall heldøgns plasser mot 2040. Ut i fra vedtak med mål om 25 % dekning i PS 31/16 vil det være et behov for inntil 150 nye passer fram mot 2030/31 og nye 77 plasser etter det mot 2040. Den første kapasitetsøkningen knyttet til heldøgns plasser bør komme i 2024. For å sikre innbyggernes behov i overgangen mellom byggetrinnene iverksettes planleggingsprosesser i god tid, jamfør sak PS 112/15 om at en vurdering av ny utbygging skal vurderes i 2021/22. Det er viktig å merke seg at bemanningsfaktor og utforming av nye heldøgns plasser vil være avhengig av hvilke målgrupper det planlegges for.

  
Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 16.10.2018 13:05
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS