Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 06.12.18 - PS 122/18 Utbytte fra NTE

Saksbehandler : Helge Holthe

Arkivref : 2018/10050 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 06.12.2018 122/18
Kommunestyre 10.12.2018 107/18 

 

Rådmannens innstilling: 

  1. Verdal kommune avsetter utbyttemidler fra NTE til to bundne driftsfond som opprettes for formålet. 80% avsettes til Verdal kommunes kraftfond. Resterende 20% avsettes til Verdal kommunes utviklingsfond.
     
  2. Verdal kommunes kraftfond opprettes med følgende formål: Gi langsiktig avkastning av utbyttemidlene, samt eventuelt kapitaltilførsel til selskapet eller kjøp av aksjer i relevante regionale kraftselskap.
     
    Årlig avkastning av kraftfondet tilføres fondet. Midlene forvaltes innenfor kommunens finansreglement.
     
  3. Verdal kommunes utviklingsfond opprettes med følgende formål: Engangstiltak som stimulerer til mer aktivitet, kulturtiltak, bostedsutvikling, kompetanseutvikling og næringsutvikling i kommunen, eller tiltak som gir varige kostnadsbesparelser i den ordinære driften.
     
    Rådmannen innstiller på bruk av midlene i sak som fremmes for formannskapet senest i første formannskapsmøte etter sommerferien (første gang i 2020).
      
  4. Forvaltningen av midlene delegeres til rådmannen. Kommunens finansreglement gjelder for forvaltning av midlene.
     
  5. Utbytte fra NTE inngår ikke i kommunens langsiktige måltall for årlig driftsmargin (netto driftsresultat).
     

Vedlegg:  
Oversikt over fordeling av eierandel i NTE

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 
Ingen 

Saksopplysninger:
Kommunestyret inviteres til å bestemme prinsippene for hvordan kommunen skal forvalte utbytte fra NTE. I dette dokumentet tar man opp det langsiktige eierskapet i NTE og hvordan kommunen kan bruke inntektene fra utbytte. Kommunestyret vil senere få framlagt konkret forslag til forvaltning av fondene i forbindelse med revisjon av økonomireglementet. Saksframlegg om NTE-utbytte legges også fram for kommunestyrene i Namsos, Snåsa, Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger kommuner. Saksfremlegget for Verdal kommune har i all hovedsak tilsvarende innhold som for de andre kommunene.

Kommunene i gamle Nord-Trøndelag har tatt over eierskapet i NTE. Etter utbyttemodellen vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i mars 2016 vil utbyttet til eierne kunne ligge på rundt 60 millioner kroner i 2019, som vil være det første året de nye eierne mottar utbytte. Utbyttet framover vil avhenge av om og hvor stort overskudd selskapet genererer. De nye eierne – kommunene – har som premiss for overtak av eierskap forpliktet seg til å anvende utbyttet etter følgende prinsipper:

  1. Utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt kommunes virksomhet, de skal bare kunne benyttes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra kommunenes øvrige midler.
  2. Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte formål og vedtekter.
  3. Forvaltningen av utbyttemidlene skal følge kommunenes eget finansregelverk i henhold til lov og forskrifter, og dessuten være i samsvar med regelverk om statsstøtte og andre EØS-rettslige begrensninger.
     

NTE har en ekspansiv strategi der man i de kommende konsolideringer i bransjen fortsatt ønsker å være blant de ti største kraftselskapene i landet. NTE er vant til at eier ikke kan stille med kapital til selskapet ved behov for egenkapital. Derfor er utbyttepolitikken basert på at eierne får minimum 25 % av årsresultatet i utbytte etter at årsresultatet er redusert med inflasjonsjustert egenkapital for selskapet.

Da Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) eide NTE fikk NTFK rundt 30 millioner kroner i utbytte. I tillegg betalte NTE 150 millioner kroner i renter på et lån etter at NTFK konverterte to milliarder fra egenkapitalen i NTE til et lån fra eier. Dette er en ordning som opphørte før kommunene tok over eierskapet. 

I avtalene som ble laget rundt NTE i fjor ligger det inne en gjensidig forkjøpsrett mellom eierne. Den ekspansive strategien selskapets eiere har lagt kan på sikt kreve egenkapital fra eierne, etter at tiårsperioden med dagens utbytteplan er over. De fleste kommuner har i dag ikke økonomisk mulighet til å skyte inn mer egenkapital i selskapet uten å låne penger. Slike lån har ikke kommunen mulighet til å ta opp i henhold til gjeldende regelverk. I dag er kunnskapen og enigheten om kursen til selskapet samstemt mellom eierne, men i framtida, med nye politikerne og nye problemstillinger kan det bli annerledes.

Eierskapsperspektivet
Som nevnt i forrige kapittel, legger NTEs eierskapsmelding opp til en ekspansiv strategi og at selskapet skal kunne være med på de konsolideringer som skjer i bransjen framover. Kommunene må sette av hoveddelen av utbyttet som langsiktig sparing. Dette gir en sikkerhet for å kunne gå inn med ny egenkapital i selskapet om dette blir nødvendig.

Det er viktig at et stort flertall av selskapets eiere er enige om å disponere overskuddet på samme måte. I dag er bevisstheten rundt eierskapet i NTE stor både hos politikere og administrasjon i eierkommunene. Slik kunnskap forvitrer over tid. Hvis eierkommunene ikke bruker utbyttet etter samme prinsipper, øker risikoen for splittelse mellom eierne når ny eierskapsstrategi skal legges i framtida.

Fordelingsmodellen
En modell der 80 prosent legges i et langsiktig fond (heretter kalt kraftfondet), og de siste 20 prosentene kan kommunene disponere til utviklingstiltak (heretter kalt utviklingsfondet) anses å være innenfor de retningslinjene giver har gitt. Det er også en modell som største eierkommune, Stjørdal, har vedtatt.

De 14 kommunene som organiseres i Namdal regionråd har allerede bestemt at utviklingsfondet skal brukes til næringsutviklingstiltak gjennom Namdal regionråd. De har ennå ikke bestemt hva de skal gjøre med kraftfondet.

Fordeler med modellen er at avkastningen fra kraftfondet vil stige, selv om utbyttet fra NTE vil variere fra år til år. Å bygge et slikt fond gir mulighet til å kjøpe eierandeler i NTE hvis andre vil selge, kjøpe av aksjer i relevante kraftselskap, eller som kapitaltilførsel hvis NTE får behov for kapitaltilførsel.

Ulempen er at man ikke kan bruke like mye penger i en tidlig fase, men har mer å bruke på lang sikt. Det kan også være vanskelig å forklare innbyggerne at vi legger penger på fond samtidig som gode tiltak for innbyggerne ikke blir prioritert.  

Forvaltning av kraftfondet
Man kan se for seg flere måter å forvalte fondet på. Å følge oljefondets investeringsportefølje er en måte, KLP har også en lignende investeringsmodell. Kommunene kan også sette midlene i bank eller i finansmarkedet med større/delt risiko. Det er naturlig at kommunene driver aktiv forvaltning av kraftfondet. Norges bank anslår en inflasjon på rundt to prosent de tre kommende årene. Det betyr at man må sikre en større avkastning på pengene enn to prosent for å unngå at fondet taper verdi. Plasseringsprofil og risiko behandles i forbindelse med revisjon av kommunens finansreglement.

Kommunestyrene bør legge opp til stramme regler for hva pengene skal kunne brukes til slik at framtidige kommunestyrer ikke blir fristet til å bruke pengene til å dekke lokale behov.  

Utbytte fra kraftfondet
Revisjonen uttaler at å nytte realavkastningen fra kraftfondet til å styrke driftsbudsjettet i kommunen er i strid med forutsetningene for kommunenes eierskap av NTE. Dette omtales derfor ikke i det følgende.

Kommunene kan velge å ikke ta ut realavkastningen eller nytte realavkastningen utenfor det ordinære driftsbudsjettet. Fordelen med å ta ut realavkastningen er at innbyggerne raskere får merke at kommunen har tatt over NTE. Ulempen er at kraftfondet vokser senere. Vurderingen bør gå på om man klarer å plassere fondet på en slik måte at man sikrer høyere avkastning enn inflasjonen. Hvis avkastningen er lavere enn inflasjonen bør kommunestyret vurdere om det er andre måter å bruke avkastningen på i kommunen som sikrer høyere avkastning, for eksempel investering i å legge til rette for ny næringsvirksomhet.

Realavkastningen fra kraftfondet kan underlegges de samme reglene som forvaltning av utviklingsfondet. Fordelen med dette er at vi ikke blåser opp driftsbudsjettet i kommunen. 

Forvaltning av utviklingsfondet
Her kan man se for seg flere forskjellige modeller for bruk av pengene. Giver setter som krav at de ikke skal brukes til ordinær drift.

Dette er tenkt brukt til engangskostnader i samme års budsjett, ikke flerårige prosjekter. Fordelen med en slik løsning er at det synliggjør overfor innbyggerne hva NTE betyr som selskap, avhengig av hvilke formål man velger kan man oppnå en rekke gode samfunnsformål.

Ulempen er at det ligger en fare for at man i realiteten erstatter varige utgifter som ellers burde vært dekket over ordinært budsjett.

Her skisseres tre forskjellige veivalg, og det er mulig å velge en kombinasjon av disse:

  • A) Et internt investeringsfond i kommunen der man investerer der man kan se besparelser på sikt, for eksempel i velferdsteknologi som kan øke kapasiteten i omsorgssektoren, nye maskiner som gjør arbeidet i uteavdelingen mer effektivt og lignende tiltak. Som alternativ til engangsinvesteringer som reduserer framtidige driftsutgifter kan kommunene velge å nedbetale lån.
     
  • B) Næringsutvikling; enten gjennom regionråd/felles næringsfond eller gjennom egen disponering av midlene. Her kan man se for seg alt fra investering i fiber i utkantene til konkret støtte til å utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser. Utvikling av kompetansemiljø er en annen mulighet.
     
  • C) Generelle tiltak: En årlig pengesum som kan brukes til en rekke gode formål som kommunen ønsker å bruke penger på, men som det ikke er rom til på det vanlige budsjettet. Eksempler kan være næringsutvikling som i B), støtte til kulturtiltak som fremmer bolyst som lysløyper, konserter, kampanjer for å fremme kommunen som godt bosted, utvikling av nye tomteområder.
     

Regnskapsføring av utbytte fra NTE
Giver - Nord-Trøndelag fylkeskommune - satte klare betingelser på bruken av pengene da de ga eierskapet over til kommunene. I en uttalelse skriver Revisjon Midt-Norge at de har konkludert med at utbytte fra NTE er å betrakte som en driftsinntekt og dermed også driftsfond ved avsetning.

Argumentasjonen for at man lander på denne konklusjonen er hovedregelen om at all inntekt skal i driftsregnskapet, med mindre det er klart er investering. I tillegg er det i henhold til regnskapsstandard (god kommunal regnskapsskikk nummer 4 - skille drift investering) tre krav (uvanlig, uregelmessig og vesentlig) som må tilfredsstilles for at inntekten kan klassifiseres som ikke-løpende og således kan inntektsføres i investeringsregnskapet.

Etter revisjonens vurdering tilfredsstiller ikke utbytte fra NTE noen av disse kriteriene, slik at inntekten blir å klassifisere som driftsinntekt.

Hvordan fondet rent teknisk regnskapsføres har ingen innvirkning på hvordan kommunestyret velger å fordele utbyttet mellom langsiktig avsetning eller kortsiktig bruk til utviklingstiltak, eller hvilke kriterier kommunestyret ønsker å bruke utbyttet til.

Årlige kommunale vedtak

Kommunene må ta stilling til to spørsmål hvert år:

  1. hva skal midlene fra siste års utviklingsfond nyttes til?
  2. hva skal siste års avkastning fra kraftfondet nyttes til?
     

Det anbefales å løsrive denne saken fra behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan. Behandling i juni er et naturlig tidspunkt.
 
Vurdering:
Det er viktig å holde eierskapet i NTE samlet. Derfor er det brukt en del tid for å diskutere seg fram til et forslag som administrasjonene i de forskjellige kommunene som er nevnt i innledningen kan anbefale for kommunestyrene.

Fordelingen av overskuddet, der hoveddelen blir lagt til side mens formannskapet får en del til fordeling, synes å balansere godt mellom den langsiktige og den kortsiktige bruken av NTE-utbyttet.

Samtidig advares det mot å vedta bruk av utbyttet som kan forringe kommunens mulighet til å sikre eierandel i NTE på lang sikt. Rå

Vedtak i andre kommuner:
Det er gjort noen mindre endringer i forhold til vedtak i andre kommuner. Endringene er av praktisk karakter, og er ikke ment å gi vesentlig forskjeller i måten utbyttet forvaltes.

Til sammenligning vedlegges vedtaket i Levanger kommune som lyder slik:

  1. Levanger kommune avsetter 80 % av utbyttemidlene fra NTE til fond (heretter kalt Levanger kommunes kraftfond). Dette håndteres som et bundet fond. Formålet med fondet er å gi langsiktig avkastning av utbyttemidlene, samt eventuelt bli brukt til kapitaltilførsel til selskapet eller kjøp av aksjer i relevante regionale kraftselskap.
  2. Avkastning utover prisstigning (Realavkastning) av Levanger kommunes kraftfond (fra og med regnskapsåret 2019) brukes til tiltak i påfølgende år (fra og med budsjettåret 2020).
  3. 20 % av utbyttemidlene fra NTE settes av til et øremerket fond (heretter kalt Levanger kommunes utviklingsfond).
  4. Bruk av midlene nevnt i punkt 2 og 3 over skal gå til formål som har engangskarakter og ikke pådrar kommunen varig økte driftskostnader. Dette kan være tiltak som stimulerer til mer aktivitet, kulturtiltak, bostedsutvikling, kompetanseutvikling og næringsutvikling i kommunen, eller tiltak som gir kostnadsbesparelser i den ordinære driften. Rådmannen innstiller på bruk av midlene i sak som fremmes for formannskapet i juni eventuelt i første formannskapsmøte etter sommerferien (første gang i 2020).
  5. Forvaltningen av midlene delegeres til rådmannen. Kommunens finansreglement/økonomireglement skal fastsette regler for forvaltning av midlene i Levanger kommunes kraftfond. Inntil disse reglene er fastsatt skal midlene plasseres på egen bankkonto.
  6. Utbytte fra NTE skal ikke inngå i kommunens ordinære og målsatte tall for netto driftsresultat. 
     

Alternative løsninger og begrunnelse for rådmannens innstilling: 

  1. Saken vedtas med samme ordlyd som vedtak i Levanger kommune. Se over for ordlyd.
  2. Saken vedtas med samme ordlyd som rådmannens innstilling med unntak av punkt 2 som får følgende punkt om avkastning: Inntil 50% av årets avkastning av kraftfondet (fra og med regnskapsåret 2019) brukes til næringsformål i påfølgende år (fra og med budsjettåret 2020). I tillegg vil det også oppstå behov for endringer i finansreglementet dersom det åpnes for aktiv forvaltning av midlene.
  3. Saken vedtas med ordlyd som rådmannens innstilling.
     

Rådmannen innstiller på en forvaltning av midlene som er tilnærmet fri for risiko. Et prinsipp om nulltoleranse for tap av kommunale midler vil i praksis være i strid med aktiv forvaltning av midler, der det søkes avkastning som er høyere enn avkastning i bankinnskudd, statsobligasjoner mv. Sikre investeringer er definert i kommunens gjeldende finansreglement.

Aktiv forvaltning av midlene med mål om realavkastning, vil mest sannsynlig bety at kommunens finansreglement må endres for plassering av midler fra kraftfondet. Dette for å gi rom for en spredning av midlene i fond, aksjer, eiendom osv. Argumentet for aktiv forvaltning er at midlene ikke skal forringes ved at avkastning er lavere enn lønns- og prisstigning. Mot dette kan det argumenteres med at sikre innskudd i høyrentekonto gir klart lavere avkastning, men samtidig god sikkerhet for at grunnbeløpet ikke tapes.

Rådmannen innstiller på at et prinsipp om nulltoleranse for tap av kommunale midler og at sikker plassering ikke krever endring av finansreglementet. En konsekvens av at det velges lav og sikker avkastning, er at det i praksis ikke er sannsynlig at midlene gir positiv realavkastning. Dermed blir det heller ikke behov for å omtale realavkastning i vedtaket.

Kommunen kan eventuelt endre finansreglementet på et senere tidspunkt dersom det ønskes en annen risikoprofil på forvaltningen av midlene.

Rådmannen mener at innstillingen er minst like restriktiv som for andre kommuner, og at et vedtak i praksis da bekrefter en enighet mellom kommunene om en felles løsning for utbytte fra NTE.

Rådmannen innstiller derfor for alternativ 3.
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 12.12.2018 07:15
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS