Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 19.06.17 - PS 56/17 Skolestruktur og forskriftsendring 2017 - Verdal kommune

Saksbehandler : John Olav Larsen

Arkivref : 2017/337 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskapet 01.06.2017 61/17
Kommunestyret 19.06.2017  56/17

 

Saksprotokoll i Verdal formannskap - 01.06.2017

BEHANDLING:
SP/SV v/Marit Voll fremmet følgende utsettelsesforslag:
«Saken utsettes til november 2017.

  • Det gjøres en vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene som eventuelle endringer i skolestruktur eller nedleggelse av skoler kan medføre.
  • Det ses på muligheter for å bedre kapasitetsutnyttelser i eksisterende skolebygg gjennom endring av skolekretsgrenser.»
     

Ved votering falt utsettelsesforslaget med 4 mot 5 stemmer.

Anne Kolstad fikk permisjon under behandlingen av saken (kl.12.00). Bjørn S. Hojem møtte i hennes sted. Til stede 9 representanter.

Pål Sverre Fikse fremmet på vegne av SP/SV/V følgende alternativt forslag til vedtak:
"Verdal kommune opprettholder dagens skolestruktur.Elevtallet ved grendeskolene i Verdal har holdt seg stabil de 10 siste år. Skolen har stor betydning for bosetting og bolyst i hele kommunen. Nedleggelse av Volden, Garnes, Ness og Leksdal vil ha negativ effekt på bosettingsmønster og utvikling i disse nærmiljøene. Med bakgrunn i skolebruksplan Verdal (K94/14) bes rådmannen legge frem framdriftsplan for oppgradering av skolebygg i Verdal til akseptabel standard."

Karl B. Hoel fikk permisjon og forlot møtet kl. 13.45. Til stede: 8 representanter.

AP v/Trine Reitan fremmet følgende endringsforslag:

  • Pkt. 2 i rådmannens innstilling går ut.
  • Pkt. 5 i rådmannens innstilling – Garnes tilføyes.
  • Pkt. 6 i rådmannens innstilling – Bevaring av Garnes skole innarbeides i forskrift.
  • Pkt. 7 i rådmannens innstilling – setningen «Garnes skole legges ned» strykes.
     

Votering:

  • Det ble først votert over forslaget fra SP/SV/V som falt med 3 mot 5 stemmer.
  • Det ble deretter votert delvis punktvis og alternativt over rådmannens forslag til innstilling og forslaget fra AP med slikt resultat:
  • Pkt. 1 rådmannens innstilling – delt innstilling 4 mot 4 stemmer.
  • Pkt. 2 rådmannens innstilling alternativt mot AP sitt forslag – AP sitt forslag vedtatt med 7 stemmer. 1 stemme ble avgitt for rådmannens innstilling.
  • Pkt. 3 rådmannens innstilling – delt innstilling 4 mot 4 stemmer.
  • Pkt. 4 rådmannens innstilling – delt innstilling 4 mot 4 stemmer.
  • Pkt. 5 rådmannens innstilling alternativt mot AP sitt forslag – AP sitt forslag vedtatt med 7 stemmer. 1 stemme ble avgitt for rådmannens innstilling.
  • Pkt. 6 i AP sitt forslag falt med 3 mot 5 stemmer.
  • Pkt. 6 i rådmannens innstilling – delt innstilling 4 mot 4 stemmer.
  • Pkt. 7 i AP sitt forslag – falt med 3 mot 5 stemmer.
  • Pkt. 7 i rådmannens innstilling – delt innstilling 4 mot 4 stemmer.
     

Ved voteringen var det 8 medlemmer til stede – og det endte da med stemmelikhet i flere punkt. Når realitetsvedtak skal fattes i kommunestyret, gjelder ikke leders stemme ved stemmelikhet her. Det betyr at nye pkt. 1, 2, 3, 5 og 6 legges fram for kommunestyret med delt innstilling – da 4 stemte for rådmannens innstilling i disse punktene og 4 stemte i mot.

INNSTILLING:

  1. Elevene fra Volden flyttes over til Vuku oppvekstsenter pr. 1/8-2018.
  2. Elevene fra Ness oppvekstsenter flyttes over til Vinne skole fra 1/8-2019. (tidligere pkt. 3)
  3. Elevene fra Leksdal skole flyttes over til Stiklestad skole fra 1/8-2022. (tidligere pkt. 4)
  4. Det gjennomføres et koordinert moderniseringsprogram for renovering/nybygging av barneskolene ved Garnes, Vuku, Vinne, Ørmelen og Stiklestad gjennom en fem års periode med start høsten 2017. (tidligere pkt. 5)
  5. «Forskrift om skoleområder i Verdal» endres i samsvar med alternativ 3. (tidligere pkt. 6)
  6. Volden skole legges ned, Ness skole legges ned, Garnes skole legges ned og Leksdal skole legges ned. Det foretas en gjennomgang av gjenværende kommunal bygningsmasse sett opp mot lokalsamfunnenes behov og kommunens eget fremtidige behov høsten 2017 og våren 2018. (tidligere pkt. 7)
     

 

 
  

Rådmannens innstilling: 

  1. Elevene fra Volden flyttes over til Vuku oppvekstsenter pr. 1/8-2018.
  2. Elevene fra Garnes flyttes over til Vuku oppvekstsenter pr. 1/8-2019.
  3. Elevene fra Ness oppvekstsenter flyttes over til Vinne skole fra 1/8-2019.
  4. Elevene fra Leksdal skole flyttes over til Stiklestad skole fra 1/8-2022.
  5. Det gjennomføres et koordinert moderniseringsprogram for renovering/nybygging av barneskolene ved Vuku, Vinne, Ørmelen og Stiklestad gjennom en fem års periode med start høsten 2017.
  6. «Forskrift om skoleområder i Verdal» endres i samsvar med alternativ 3.
  7. Volden skole legges ned, Ness skole legges ned, Garnes skole legges ned og Leksdal skole legges ned. Det foretas en gjennomgang av gjenværende kommunal bygningsmasse sett opp mot lokalsamfunnenes behov og kommunens eget fremtidige behov høsten 2017 og våren 2018.
     

Vedlegg:

  1. Oppsummering av høringssvar (PDF)
  2. Elevtallsprognoser (NB! Excel regneark)
  3. Forskrift om skoleområder i Verdal – sist endret 2014 (PDF)
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Høringsdokument med vedlegg.

Saksopplysninger:
Kommunestyret i Verdal vedtok den 12/12-2016 i kommunestyresak PS 106/16 pkt.10 og 18 i vedtaket:

  • Pkt. 10 lyder: Kommunen ber rådmannen gjennomføre utredninger og tilhørende prosesser med sikte på å endre skolestrukturen.
  • Pkt. 18 lyder: Modernisering av bygg
    Rådmannen bes om å legge frem et nytt utbyggings- og moderniseringsprogram for bygningsmassen i oppvekstsektoren i forbindelse med utredning av fremtidig oppvekststruktur, hvor investeringer på rehabilitering av bygg sees i et langsiktig perspektiv, og hvor lønnsomheten ved slike investeringer vurderes over byggenes livsløp
     

I egen sak i formannskapet 19. januar 2017 (PS 03/17) ble prosedyrer for saksframstilling vedtatt. Kommunestyret gav rådmannen fullmakt til å gjennomføre utredninger og prosess, og forberede sak for behandling i folkevalgte organer. Rådmannen har vært opptatt av at utredningsarbeidet skal gjøres forsvarlig og involvere flere formelle aktører før høringsprosessen starter. Arbeidet ble gjennomført av en bredt sammensatt gruppe bestående av medarbeidere fra kommune og samkommunens utviklingsstab. I tillegg ble det valgt ut en referansegruppe for prosessen der bl.a. styret i kommunalt foreldreutvalg Verdal, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Skolelederforbundet deltok. Referansegruppen ble involvert i oppstarten av prosessen, og før saken ble sendt ut på høring.

I saksarbeidet har arbeidet blitt lagt opp slik at det skulle være godt med tid i høringsfasen (8 uker), samt at de politiske partiene skulle få god tid til interne prosesser basert på saksframlegget før kommunestyrets behandling av saken. I dette arbeidet er det brukt materiale og funn fra andre kommuners tilsvarende prosesser

Arbeidsgruppen jobbet gjennom januar og februar 2017, hadde møter med referansegruppen, og sendte så ut en høring (Lenke til høringsnotat skolestruktur 2017) den 1/3 med høringsfrist 26/4-2017.

Det kom inn hele 49 høringssvar fra alle typer lag og foreninger, elever, foreldregrupperinger mfl.. Perioden 27/4 – 19/5 er brukt til å sortere og vurdere høringssvarene, og forberede og legge frem sak for kommunestyre for endelig behandling den 19/6-2017.

Rådmannen ville med høringsnotatet legge frem noen forslag til endring i skolestruktur i Verdal kommune med bakgrunn i kommunestyrets vedtak. Høringsnotatet ble bygd opp rundt fire perspektiv; det samfunnsmessige, det pedagogiske, det organisatoriske og det økonomiske perpektivet. I tillegg ble det et eget kapittel rundt skoleskyss. Rådmannen ønsket å få inn høringssvar som først og fremst vurderte de ulike alternativene rådmannen har lagt frem, sett i lys av disse perspektivene og «barns beste» i dem.

Alternativ 1:
«0- alternativet».
Dette er det samme som dagens skolestruktur, og ble lagt frem for å finne et økonomisk 0-punkt som de andre alternativene måles opp mot. Det er viktig å presisere at dette alternativet innebærer investeringer på ca. 400 mill kroner, noe som medfører en årlig kapitalkostnad på ca. 32 mill kroner ved å følge dagens standard (tek 10). Dette alternativet vil opprettholde utfordringene med å ha en lite rasjonell driftsstruktur. Det vil ikke kunne hentes ut vesentlige innsparinger i driften på grunn av lavere elevtall i dette alternativet.

Alternativ 2:
Det bygges ny ungdomsskole for alle ungdomsskoleelever i Verdal. Her beskrives også 3 underalternativer for barneskolestruktur:

2a:

  • Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole. Lokasjon Ørmelen eller ny!
  • Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra barneskole. Lokasjon Verdalsøra.
  • Slår sammen Vuku, Volden, Stiklestad, Leksdal og Garnes. Lokasjon Vuku.
  • Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne.
  • Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole.
     

2b:

  • Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole. NY lokasjon!
  • Ørmelen og Vinne opprettholdes.
  • Slår sammen Vuku barneskole, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku.
  • Slår sammen Verdalsøra barneskole, Leksdal og Stiklestad. Lokasjon Verdalsøra.
     

2c:

  • Slår sammen Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole. Lokasjon Ørmelen eller ny!
  • Vinne opprettholdes som i dag.
  • Slår sammen Ørmelen og Verdalsøra barneskole. Lokasjon Verdalsøra.
  • Slår sammen Vuku barneskole, Volden, Garnes og Ness. Lokasjon Vuku.
  • Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad.
     

Alternativ 3:

  • Ørmelen skole, Verdalsøra barneskole, Vuku ungdomsskole og Verdalsøra ungdomsskole urørt.
  • Slår sammen Vuku barneskole, Volden skole og Garnes skole. Lokasjon Vuku.
  • Slår sammen Stiklestad og Leksdal. Lokasjon Stiklestad.
  • Slår sammen Vinne og Ness. Lokasjon Vinne.
     

Høringsnotatet beskriver en del skolerelaterte forhold rundt elevtallsutvikling, prognoser for økonomi og folketall og skoleskyss.

De fire perspektivene, og skoleskyss sett i lys av høringsuttalelser
Høringsnotatet er bygd opp rundt fire perspektiver. Dette er det samfunnsmessige perspektivet, det pedagogiske perspektivet, det organisatoriske perspektivet og det økonomiske perspektivet. Her vil det gjøres drøftinger av disse perspektivene på nytt, nå også sett i lys av høringssvarene som har kommet inn. I tillegg vil det på nytt foretas vurderinger av skoleskyss, sett opp mot innkomne høringssvar på dette punktet.

Samfunnsperspektivet
Som en rekke av høringsuttalelsene bemerker så betraktes skolene som en meget viktig faktor for bygder/lokalmiljø. Skolen ses på som «limet i bygda». Det er derfor mange som har klare meninger om hva som vil skje dersom skolen legges ned. Det er også et utbredt ønske i skolestruktursaker at det skal gjøres vurderinger av de samfunnsmessige konsekvensene som eventuelle endringer i skolestruktur eller nedleggelse av skoler kan medføre.

Utfordringen
Arbeidet med slike analyser er i utgangspunktet meget utfordrende, for det innebærer å skulle kunne isolere skolens betydning for lokalsamfunnet uavhengig av andre pågående mekanismer og faktorer i lokalsamfunnet. Siden mekanismene som ligger til grunn i forhold til bosettingsmønster, befolkningsutvikling, næringsutvikling og andre sentrale dimensjoner i et samfunn er komplekse vil det være vanskelig å spå hva resultatet av en eventuell skolenedleggelse blir. Så langt er det ingen kommuner som har klart å utarbeide konsekvensanalyser knyttet til samfunnsperspektivet i sine skolestruktursaker, og det er heller ingen forskning å støtte seg til på feltet.

Erfaring fra andre kommuner
Det er likevel mulig å belyse temaet ut fra å se litt til hva som er erfaringer fra andre kommuner som har vært i lignende prosesser, og gjennom å se nærmere på noen artikler som omtaler mekanismer i tilknytning til samfunnsendringer.

Erfaringene fra andre kommuner som har vært i prosesser med strukturendringer er at diskusjoner knyttet til skolenedleggelser og strukturendringer i mange tilfeller kommer som en konsekvens av at bygda/lokalsamfunnet allerede «er uttynnet». Enkelte vil derfor beskrive en skolenedleggelse som en konsekvens av at ei bygd over tid har hatt en nedgang i folketall, og at det har vært endring i alderssammensetningen som gjør at elevtallet blir så lavt at grunnlaget for å opprettholde en skole må vurderes.

Forskning
De mekanismene som har igangsatt slike utviklinger er komplekse, og noen av dem er gjengitt i en nylig gjennomført studie i forhold til lokalmiljø og skolenedleggelser (publisert på utdanningsnytt.no 27.03.2017) ved Aadne Aasland og Susanne Søholt ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus. Denne publikasjonen baseres seg på at det våren 2016 ble gjennomført en web-basert spørreundersøkelse av NIBR som ble sendt ut til den ansvarlige for skoletjenester i alle de 351 norske kommunene med færre enn 15000 innbyggere. I tillegg til spørreundersøkelsen ble det gjennomført kvalitativt feltarbeid i tre kommuner der skolenedleggelser har vært eller er på dagsorden for å få mer inngående innsikt i prosessene. I artikkelen beskriver de følgende endringer i Norge:
"Bak nedleggelsene av skoler i distriktskommunene skjuler det seg flere prosesser. Noe av det viktigste er at selv om Norge er blant landene med høyest befolkningsvekst i Europa, så har det vært utflytting fra rurale til urbane strøk. Det har ført til forgubbing og færre skolebarn i distriktene. Etter 2009 har imidlertid mye av utflyttingen fra de minst sentrale kommunene blitt oppveid av innflytting av innvandrere. Dette gir tilskudd av barn til skolene. Samtidig opplever distriktene sentralisering og urbanisering. Flere av dem som bor i Distrikts-Norge, bor i dag i tettsteder. Innen skolesektoren skjer det også endringer.

Nasjonale krav til god utdanning krever ressursinnsprøytning i skolene både når det gjelder lærerkompetanse og infrastruktur, noe det kan være vanskelig å få til i kommuner med flere små skoler og få elever. Samtidig er iverksettingen av den nasjonale utdanningspolitikken og organiseringen av skolepolitikken desentralisert til kommunene."

Nordlandsforskning har også utarbeidet et arbeidsnotat nr. 1029/08 «Sentraliseringens pris- eller gevinst?» som setter lys på noen av de mekanismene som preger samfunnsutviklingen i Norge de senere årene:
"Sentraliseringen kan som sagt defineres som en tendens til at en økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer eller større byregioner, mens stadig færre bor og arbeider i spredtbygde strøk (Langøren 2007). Dette er en prosess som har pågått i lang tid, og er også en generell tendens i mange land. Vårt spredte bosettingsmønster er på mange måter typisk norsk eller skandinavisk og er i stor grad et resultat av hvordan lokale naturressurser har blitt utnyttet. Denne koblingen mellom bosettingsmønster og ressursutnyttelse er på mange måter blitt brutt ettersom avstander er blitt et mindre problem og rasjonaliseringen av næringer gjør at andelen sysselsatte i næringene har blitt redusert. Samtidig har nye næringer, særlig innen tjenesteyting vokst. Dette er næringer som i stor grad baserer seg på nærhet til kunder og samarbeidspartnere og er primært lokalisert i byer eller tettsteder. I distriktene er befolkningsgrunnlaget i seg selv også blitt et viktig grunnlag for bosetting gjennom velferdsstatens og velferdskommunens tjenester og ordninger. På den måten blir det en vekselvirkning mellom folketall, tjenestetilbud og jobber, og distriktene er på den måten blitt mer sårbare for folketallsendringer. Sammen med andre prosesser har dette medført at det er blitt en økt befolkning i byene, mens stadig færre bor i distriktene........ (side 5)

Sentralisering av for eksempel skolestruktur, eldreomsorg, sosialtjenester eller landbrukssektoren gir konsekvenser for bestemte deler av befolkningen, men konsekvensene er heller ikke entydige. Sentraliseringen av ulike typer kommunale tjenester kan for eksempel gå utover tilgjengelighet, men kan samtidig innebære tilgang på bedre tjenester i form av kvalitet og kompetanse..... (Side 6)"

Lave fødselstall
Rapporten tematiserer også den utfordringen som Verdal opplever i forhold til endringer i befolkningsstrukturer:
"Folketallsendringer skjer mange steder over så lang tid og såpass gradvis at det ikke gir seg tydelige utslag som man kan legge merke til på kort sikt. Det er når folketallet endres så mye at det går over eller under visse terskelverdier i forhold til former for tilbud og aktiviteter, at det skaper utfordringer. Det kan gjelde barnehage, skole, helsetilbud, fritidsaktiviteter og kulturtilbud, transport og lignende. Skoler og barnehager er avhengig av et visst befolkningsgrunnlag i bestemte aldersgrupper for å kunne eksistere.... (side 16)"

Det er disse mekanismene som er beskrevet i høringsnotatet i forbindelse den gradvise nedgangen i elevtall fra 2010 elever i 2006 til 1693 elever i 2022.

Gjennom at det over en periode på 16 år gradvis forsvinner skolebarn i Verdal kommer vi etter hvert til et punkt hvor dagens driftsstruktur blir satt under kraftig press. De sviktende kommunale overføringene som dette medfører er belyst i det økonomiske perspektivet.

Mer forskning
I samme rapport fra Nordlandsforskning er de opptatt av å bringe lys over hva som ligger til grunn for en del oppfatninger om samfunn og samfunnsperspektiv, og de vil være relevante å ha med seg i forhold til å forstå hvilke teorier eller forståelser folk har med seg når de søker å beskrive det de tror skjer i forhold til de samfunnsmessige konsekvensene en skolenedleggelse kan ha:
"På tross av at flertallet nå bor i byer og tettsteder, og den politiske og kulturelle makten er knyttet til sentrale strøk i Sør-Norge, er den norske selvforståelsen mer knyttet til bygden og det rurale enn til byen og det urbane (Gullestad 1992, Sørhaug 1984, Vike 2001). Samtidig er det en viss grad av ambivalens knyttet til distriktene. Disse forholdene bidrar til at politiske debatter og tema knyttet til distriktspolitiske felt ofte blir verdiladete. Et sentralt mål for distriktspolitikken er at folk skal ha en reell frihet til å kunne bosette seg der de ønsker og en underliggende forståelse er også at mange egentlig ønsker å bo i distriktene. Dermed blir sentraliseringen forstått som et resultat av at mange bosetter seg og bor på steder der de egentlig ikke ønsker å bo, og da gjelder det fortrinnsvis byer. Verdiladede forestillinger om byer og bygder ligger dermed implisitt i slike forståelser.
Bygd og by, det rurale og det urbane, blir ofte beskrevet som motsetninger, og det finnes to sett av dominerende representasjoner av disse motsetningene hvor bygd og by veksler på å bli framstilt som positiv/negativ. I den ene fortellingen beskrives byen negativt ved å være fremmedgjørende, preget av forurensning, stress, kriminalitet, støy, tetthet av folk og biler, mens bygden fremstilles som preget av sosial nærhet, nærhet til natur, trygghet og fred og ro. I denne fortellingen blir bygdelivet fremstilt som det som beskrives som den rurale idyll, og Villa (1999) sier at bygden blir på den måten en sosial konstruksjon av «trygt og godt» som er sentrale norske verdier. Andre norske kulturelle verdier som «ro og fred» og nærhet til naturen (Gullstad 1992) knyttes også til bygden og «det gode livet på landet». I dette bildet truer sentraliseringen for muligheten til å leve i distriktene, mens flere blir tvunget til å bo i byer som ikke framstilles som like attraktive steder å bo. I det andre settet av motsetninger fremstilles byen som moderne, dynamisk, et sted for nyskaping og et sted hvor det er frihet for personlig utvikling, mens bygden blir framstilt som tradisjonspreget, trangsynt, konservativ og preget av stagnasjon. I disse fortellingene blir byen den stedlige/romlige representasjonen av det moderne, mens bygden blir den stedige/romlige representasjonen tradisjon og det konservative. Sentraliseringen innebærer i denne sammenhengen at flere lever et liv i byen som fremstilles som noe positivt, mens færre bor i distriktene som ikke framstår som like attraktiv."

Å bruke slike forenklinger/perspektiv for å si noe om en samfunnsutvikling er lite hensiktsmessig, og det er viktig å ikke la slike forenklinger ligge til grunn for de valg som skal tas når skolestrukturen skal utformes i et framtidsperspektiv. Det er ikke slik at sentrum representerer «utrygghet», og at distriktene representerer «alt som er godt». Det er mye trygt og bra med sentrum, og det kan foreligge utrygghet også i distriktene. Det er heller ikke slik at distriktene representerer stagnasjon, og at sentrum representerer utvikling. Å velge slike perspektiv er med på å polarisere, og det skaper splid og konflikter blant folk. I rapporten fra Aasland og Søholt har de gått tett inn i tre kommuner for å lære mer om prosessene rundt nedleggelse, og de beskriver følgende fra dette:
"I tillegg til spørreundersøkelsen til kommunene har vi snakket med berørte parter i tre kommuner hvor nedleggelse av skoler ble møtt med protester. Vi har snakket med foreldre, besteforeldre, rådmenn, politikere og ansatte i skolen for å få nærmere innsyn i hva som står på spill. Det spesielle med bygdesamfunn sammenlignet med byen, er at de fleste har mange roller. De er politikere og foreldre, ansatt i skolesektoren og forelder, bosatt i bygda som kan miste skolen og nabo, og noen har selv gått på bygdeskolen.

Det betyr at de er berørt av endringene i skolestruktur på flere måter og daglig møter andre som kan ha andre meninger.
Fra kommuneadministrasjoner ble det uttrykt at det på mange måter var lokalsamfunnets oppgave å kjempe for å beholde skolen sin. Det ble sett på som et sunt tegn på en velfungerende bygd.
På den annen side fant vi at i enkelte bygder som mobiliserer aktivt mot nedleggelse, ble det opplevd sterk sosial kontroll og lite rom for å hevde meninger som gikk på tvers av den dominerende oppfatning lokalt. Foreldre som mente at en større skole ville være bra for barna deres, kunne kvie seg for å si det høyt. Enkeltpersoner som hevdet egne meninger som gikk på tvers av gjengse oppfatninger lokalmiljøet, kunne bli isolert og frosset ut. Slik sosial kontroll kan ha sin bakgrunn i at små bygdesamfunn er sårbare og avhengige av felles institusjoner for å fungere godt. Hvis skolen forsvinner, kan det oppfattes som et tegn på at hele lokalsamfunnet står i fare for å forsvinne uansett om dette er tilfelle eller ikke."

De valg som en kommune må ta med tanke på framtidig skolestruktur må ikke underbygges med en argumentasjon som kan være med på å minke attraktiviteten ved ulike lokalmiljø. Argumentasjonen skal heller ikke påvirke folks holdninger i forhold til hva som faktisk kan være mulig å få til på deres hjemsted. Det er ingen naturlov og heller ingen forskning som klart kan definere hva som skjer som følge av en skolenedleggelse. Som Nordlandsforskning sin sentraliseringsrapport peker på kan også sentralisering medføre økt kompetanse i tjenestene.

Men, det er også lett å forstå at det oppleves som utfordrende å se mulighetsrom dersom nærskolen forsvinner fra ei bygd. Skolene representerer et naturlig knutepunkt for en del fritidsaktiviteter. En rekke av høringsuttalelsene fra foreldrene og lag og foreninger peker på at de ser en risiko for negative konsekvenser som følge av nedleggelser. Foreldrene frykter at skolenedleggelse vil utarme bygda, at boligprisene vil falle, privatøkonomien vil bli dårligere grunnet større kostnader til bilkjøring og tidsbruk, fritidsaktiviteter for barna vil flyttes ut av bygda, det vil oppstå mangel på infrastruktur (gang- og sykkelveger med mer), det vil bli mangel på boligtomter og mangel på nybygging og i sum en økt fraflytting. Vil dette skje, eller er det mulig å unngå at dette skal bli konsekvensene ved en eventuell skolenedleggelse?

I rapporten fra Aasland og Søholt pekes det på hvor viktig prosessen rundt en endring er, for å unngå splittelser i kommunen og for å unngå negativ omdømmebygging. I rapporten står det:
"Det er ikke ønskelig for noen parter at små lokalsamfunn mister skolen og samtidig opplever at tilliten mellom folk svekkes.

En annen viktig erfaring fra disse tre kommunene (som har vært gjennom skolenedleggelse) er at lokalsamfunnet fortsatt kan være et godt sted å bo selv om skolen blir borte, hvis folk har andre lokale institusjoner der de kan møtes. Dette handler for eksempel om butikk, barnehage og grendehus. Kommunene kan legge til rette for at skolebygningene fortsatt kan brukes som grendehus for lokale lag, foreninger og lokale arrangementer, dersom det er lokalt ønske om det."

Det er derfor mulig å se for seg at strukturer kan endres uten at de negative spiralene som mange frykter settes i gang, men det avhenger av en god dialog mellom kommune og innbyggere for å identifisere framtidige muligheter og behov. Det må ses på muligheter for å skape møteplasser i lokalmiljøet. Tidligere kunne butikker representere slike møteplasser, men også på dette området ser en at sentraliseringsmekanismene har skapt endringer. Mange av de små filialene som tidligere var treffpunkt for folk er lagt ned. Årsakene til de ulike nedleggelsene er sikkert komplekse, men at økonomi har vært en sentral faktor er nok ganske innlysende. At skolene da kan forsvinne, som det som kanskje kan oppleves som det siste naturlige møtepunktet, er selvfølgelig krevende. Og det er nok ikke skolen som opplæringsarena for elevene på dagtid som er hovedsavnet, det er samlingspunktet for aktiviteter på ettermiddag og kveld som problematiseres. Dette er det som sagt mulig å ha dialoger om, slik at ulike lokalmiljø kan beholde sine fritidsaktiviteter og møteplasser.

Å få til slike dialoger om muligheter i lokalmiljø krever en kollektiv innsats fra alle involverte. Utfallet vil langt på vei avgjøres av hvordan et eventuelt mulighetsrom utnyttes for å erstatte de kontaktpunktene som en skole representerer. Med den foreslåtte framdriftsplanen for strukturendringene i denne saken gis det rom for å jobbe med alternative løsninger.

I en høringsuttalelse blir det også påpekt at samarbeidet med lokalsamfunnet kan bli utfordret dersom avstanden mellom skolen og lokalsamfunnet økes. Det vises til professor Halvor Bjørnsrud ved Høgskolen i Vestfold som i artikkelen «Skolen må være nær» peker på at, sitat «forskning viser at sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole» og at «mye tyder faktisk på at vi gjennom den utviklingen vi ser står i fare for å ekskludere barn og foresatte i små lokalsamfunn bort fra en skole der de har tilhørighet og nærhet» (Skålid, 2012). I kommunens høringsnotat ble dette også beskrevet:

Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter.

I forbindelse med dette er det relevant å bemerke at satsingen «Læring av næring» i Verdal har fokusert på å etablere gode bånd mellom nettopp skole og lokalsamfunnet. Dette fokuset vil fortsette også etter en endring av skolestruktur, og jobben med å knytte skolen til elevenes nærmiljø/lokalmiljø vil følges opp. Dette kan således være med å motvirke at skolen fjerner seg for mye fra nærmiljøet til elevene.

Ulike idrettslag er også bekymret for hva som vil skje med dem som følge av skolenedleggelser. Det er en generell redsel for en nedgang i medlemmer og aktivitet. Men trenger idrettslagene å forsvinne? Idrettslagene består og driftes i stor grad av foreldre og besteforeldre til barna, og her er det også mulig å se for seg at det kan skapes samarbeidskonstellasjoner uavhengig av skoler. I dag foregår det allerede en del kjøring av barn til ulike aktiviteter, for det er ikke alle idrettslag som har nok medlemmer til å tilby alle aktiviteter. Og det eksisterer også i dag idrettslag basert på en geografisk beliggenhet uavhengig av en skoles navn – eks. Helgådal IL. Dersom idrettslag i framtiden sikres nødvendige lokaler og lokaliteter til sine aktiviteter er det mulig for dem å fortsette sin gode jobb. Naturen vil fortsatt tiltrekke seg folk, uavhengig av skolestruktur, og det vil fortsatt være behov for lysløyper som holder folk aktive.

Konklusjon
Gjennom å gjennomføre gode prosesser i de ulike lokalmiljøene som blir berørt av strukturendringer vil det være mulig å opprettholde attraktiviteten og omdømmet på tross av endringer i skolestruktur.

Det pedagogiske perspektivet
I en rekke av høringene er det tanker om hvordan det blir for elevene dersom skoler legges ned og elever fra de små skolene overføres til større skoler. For ordens skyld struktureres innspillene her i tre hovedkategorier: Voksentetthet, læringsmiljø og læringsresultat og sosialt miljø. I tillegg vil det avslutningsvis sies noe om hva som kreves av skoleeier i forhold til å legge til rette for framtidens skole.

Voksentetthet
Elevene selv er opptatt av at det ikke skal bli for mange elever i klassen slik at de får mindre muligheter for å få hjelp. Dette er imidlertid en stor utfordring per dato på de største skolene. På de små skolene er det relativt sett langt færre elever per lærer enn på de store skolene, og gjennom å endre dagens skolestruktur til det beskrevne alternativet vil det sikres en langt mer likeverdig fordeling av ressursene. Dette er noe også Ungdomsrådet selv bemerker i sitt høringsinnspill. Disse mekanismene er også beskrevet i det organisatoriske perspektivet. Fra foreldregruppen er det gjennomgående at alle foreldregrupperinger er opptatt av å bevare sin skole og dermed den voksentettheten de har per dato, og de uttrykker at de mener voksentettheten deres barn opplever er verdifull.

Foreldregrupper spesielt fra de store skoler er imidlertid også opptatt av at lærertettheten må økes hos dem slik at klassene ikke blir for store, uansett hva som skjer med skolestrukturen. Både foreldre og elever er opptatt av at det skal være en god relasjon mellom lærere og elever, og dette er noe kommunen har hatt stort fokus på gjennom sin langsiktige «De utrolige årene»-satsing. Her gis lærere på alle skoler gode verktøy for å bygge gode relasjoner til elevene – og disse verktøyene vil være like gode å anvende uavhengig av om det er få eller mange elever på skolen.

I lys av barns beste vil en likeverdig fordeling av voksenressurser være det som flest mulig har best effekt av.

Konklusjon
Ved å endre dagens skolestruktur til det beskrevne alternativet vil det sikres en mer likeverdig fordeling av voksenressursene mellom skolene i Verdal.

Læringsmiljø – læringsresultat.
Elever på de små skolene sier de har god tilgang på hjelp fra voksne, og de mener selv at de lærer godt her og oppnår gode resultat. Dette bemerkes også fra enkelte andre høringsinstanser. Det er mange som mener at det logisk vil være lettere for en lærer å følge opp elever tettere på små skoler, og at det dermed skulle være bedre elevresultat der. Men, samtidig må vi også huske at det vil være slik at små skoler vil måtte håndtere å ha flere årstrinn i samme klasse.

Hva sier forskningen om skolestørrelse og elevresultat?
I forhold til læringsresultat ble det i høringsnotatet bemerket følgende:

  • Elevenes faglige utbytte øker noe med skolestørrelse. Dette trenger likevel ikke å ha med skolestørrelsen i seg selv, men peker på at det kan være andre faktorer som påvirker det faglige utbyttet i positiv retning ved store skoler som ikke oppnås i samme grad i små skoler.
     

John Hattie kom med sin metastudie Visible learning i 2008, og der presenterte han funn om at klassestørrelse hadde lite å si for elevenes resultater. Mange har imidlertid vært kritiske til denne forskningen fordi de mener den i for liten grad representerer norske eller nordiske forhold. Det er derfor relevant å vise til tre relativt nye forskningsrapporter/studier.

Helge Sandvig Thorsen leverte i april 2016 en doktorgradsavhandling - Essays on production of knowledge capital, som er en av de første som sier noe om elevenes læringsutbytte som følge av skolenedleggelser. Til tross for en økende trend med flere skolenedleggelser og massiv motstand fra flere kanter er det gjennomført lite forskning på effektene av skolenedleggelser. Doktorgradsavhandlingen som Thorsen har gjort, der han ser på om læring og prestasjoner blir rammet, er i så måte noe nytt i norsk sammenheng.

Resultatene viser tydelig at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler ikke slår negativt ut. "Elevene presterer ikke dårligere når de tvinges til å begynne på en annen, større skole", sier Thorsen. Videre mener Thorsen at hans studie kan bidra til en mer faktabasert diskusjon og fjerne noen argumenter fra debatten. "Distriktspolitikk er viktig, men da må en kalle det for distriktspolitikk og ikke bruke elevenes læringsutbytte som argument for å beholde nærskolen", sier Thorsen til forskning.no.

I en ny SSB-studie - « Long term impacts of class size in compulsory school» av Edwin Leuven og Sturla A. Løkken finner man heller ingen effekt av klassestørrelse, og er i stand til å utelukke selv veldig små fordelaktige effekter. Disse funnene ser ikke ut til å påvirkes av hverken foreldrebakgrunn, skole eller kommunekjennetegn. Forskerne konkluderer derfor med at det ikke er noen positive langtidseffekter av å bli plassert i små klasser i grunnskolen.

I en empirisk undersøkelse av PISA i de nordiske landene «Gir økt skolestørrelse bedre elevresultater?» Nicolai Ramstad konkluderes det også med at økt skolestørrelse kan være fordelaktig for elevprestasjoner:
"Selv om resultatene fra min analyse må tolkes med forsiktighet på grunn av usikkerheten rundt metodene som brukes, gir de allikevel en indikasjon på at økt skolestørrelse kan gi bedre testresultater. Sammen med funnet i Falch et al. (2008) om skalafordeler i norske skoler, kan dette bidra som et argument for skolesammenslåinger i Norge. Hvis skolene som deltar i PISA-undersøkelsene er et representativt utvalg, noe det skal være, viser den deskriptive statistikken at de norske skolene i gjennomsnitt er ganske mye mindre enn sammenlignbare skoler i Danmark, Finland og Sverige. Dette betyr at det er et potensiale for å øke størrelsen på en del skoler i Norge, som kan skje ved nedleggelse av små skoler samtidig som det enten bygges nye skoler, eller kapasiteten på eksisterende skoler økes. Sammenslåinger av skoler er også et alternativ (N. Ramstad)."

Resultatene fra skolene i Verdal viser heller ikke noen tendens som innebærer at elever fra små skoler har bedre læringsresultat enn elever på større skoler.

I lys av barns beste er det ikke noe som tyder på at å bli del av en større skole skal medføre et dårligere læringsutbytte.

Konklusjon
Det er ikke noe som tyder på at elevenes prestasjoner skal bli påvirket i negativ retning som følge av den foreslåtte strukturendringen.

Sosialt miljø:
Noen elever mener det vil bli bedre sosialt miljø på større enheter siden det kan bli lettere å finne seg venner for alle. Elever fra små enheter vil få flere jevngamle å være sammen med. Men, elever er også bekymret for at det kan være vanskeligere å oppdage mobbing på større enheter. Noen mener også det kan bli utfordrende å bli godt kjent med de voksne på større enheter fordi det er så mange elever. Det er spesielt de yngste elevene som er mest bekymret for negative utslag sosialt ved å flytte til større enheter. Ungdommene er overveiende mer positiv til større enheter med tanke på det sosiale miljøet.

Foreldrene deler også ungenes bekymringer om at større enheter kan gå ut over det sosiale miljøet. Så godt som alle som har uttalt seg om store eller små skoler er bekymret for omfanget av «Ny ungdomsskole alternativene». Siden det er såpass mange som mener det vil være bekymringsfullt å etablere en skole med såpass store dimensjoner, så velges det derfor å ikke gå for dette. Noen er i høringene bekymret for at de tror det vil bli mer mobbing på større enheter, og at det vil bli vanskelig å fange opp slike uønskede hendelser. Hva som blir resultatet er heller ikke lett å fastslå. I forbindelse med høringsnotatet av 01.03.2017 ble følgende gjengitt i forhold til dette:

  • Elevenes sosiale kompetanse. Dette punktet inneholder elementer som grad av mobbing, grad av trivsel med mere. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelser har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Likevel vil noen hevde at det er tryggere miljø på en liten skole med få elever. Noen hevder også at det ved større skoler vil være enklere for flere å finne seg en venn. Hvis skolen blir veldig liten vil det kunne skje at det på enkelte alderstrinn blir veldig få elever, og kanskje blir man alene.
     

Det er altså ingen entydige forskningsresultat som kan gi oss svaret på om små eller store skoler er best for det sosiale miljøet. Nøkkelen for å kunne skape gode sosiale miljø ligger uansett i forhold til den jobben som de voksne og barna nedlegger med tanke på å skape gode relasjoner. Her er det viktig å fokusere på dette, uavhengig om en skole er stor eller liten. Dette er også tydeliggjort i den nye generelle delen av læreplanen som for tiden er ute på høring. Her vektlegges det at skolen skal utvikle inkluderende og gode fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Med de strukturendringer som foreslås vil det ikke bli skoler som er uforholdsmessig store i Verdal. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Norge er 218 elever per skole høsten 2015 (Utdanningsspeilet 2016), og med de foreslåtte endringene vil det etableres skoler i Verdal som ligger på landssnittet størrelsesmessig. Dette sies det mer om i det organisatoriske perspektivet.

I lys av barns beste kan det være både fordeler og ulemper med ulike skolestørrelser. Små skoler kan representere et mindre og tryggere miljø, men vil også kunne representere begrensninger i forhold til vennskapsrelasjoner og sosialt mangfold.

Konklusjon
Det er ikke noe som tyder på at elevenes sosiale miljø skal bli dårligere som følge av den foreslåtte strukturendringen.

Med basis i høringsuttalelsene legges «Ny ungdomsskolealternativene» til side.

Skoleeier sitt oppdrag
I forhold til det pedagogiske perspektivet er det også relevant å gjenta noen av de momentene som ble belyst i høringsnotatet av 01.03.2017 som handler om hvordan skoleeier skal forvalte sine ressurser.

Der ble det pekt på noen mulighetsrom knyttet til å endre strukturen i Verdal. Disse mulighetsrommene handler både om rom for faglig samarbeide og om mulighet for å organisere mer fleksible løsninger i det pedagogiske.

Følgende moment ble nevnt:

  • Vi søker å skape faglig sterkere, mer fleksible, mer effektive og mer robuste enheter med rom for alle. På fulldelte skoler er det fortsatt utfordringer i forhold til å anvende kompetanse, for spesielt på barneskolene vil kontaktlærer i utgangspunktet ha svært mange timer i sin egen klasse. I skoler hvor det eksempelvis er to paralleller vil kontaktlærerne i større grad kunne samarbeide om det som skjer rundt elevene på det årstrinnet, og med et bedre handlingsrom for felles refleksjoner. I tillegg vil de kunne ta fag i hverandres klasser, uten at de må bevege seg ut over årstrinnet. Det vil også kunne rasjonalisere arbeidet for lærerne.
  • Vi søker å skape skoler med rom for samarbeid på samme alderstrinn i skolen der dette er mulig.
  • Det søkes å skape robuste enheter og klassestørrelser som tåler svingninger i elevtallet i et langsiktig perspektiv. På skoler med to eller flere paralleller vil det være rom for å dele elevgrupper litt alternativt i perioder, for dermed å sikre elever som trenger litt ekstra oppfølging mer hjelp uten at det utløser ekstra ressurser. Som eksempel kan to klasser med 18 elever slås sammen til en gruppe på 28 og 8 dersom det er hensiktsmessig ut fra at 8 trenger ekstra hjelp/støtte mens de 28 andre følger den andre lærerens opplegg på en grei måte. Dette handlingsrommet er mer utfordrende på fådelte skoler, eller på skoler med kun en klasse per trinn. Der vil det kreves delingstimer eller spesialundervisning dersom elevgruppen skal kunne deles opp mer fleksibelt.
     

Hvilke andre føringer er det viktig at kommunen som skoleeier har fokus på i årene som kommer?
De senere styringssignalene er beskrevet i høringsnotatet av 01.03.2017. Siden denne saken ble lagt ut har også ny generell del av læreplanen blitt lagt ut på høring. Som skoleeier skal Verdal kommune legge til rette for å realisere framtidens skole. Da dagens skolestruktur ble etablert var det helt andre føringer og krav som lå til grunn i forhold til å drive skole. De siste 20 årene har det skjedd omfattende endringer, og det er også store endringer i sikte. Da 6-åringene kom inn i skolen med Reform 97 ble det vektlagt at førskolelærere og lærere skulle jobbe side om side med de minste barna. I 2017 er det ikke noe som heter førskolelærer lenger, de har fått tittelen barnehagelærer og de er nå målrettet mot barnehagearbeid. Lærerutdanningen er blitt mer spesialisert, og det stilles stadig større krav til faglig videreutdanning for å undervise i grunnskolen. Dette medfører at en skoleeier må ha fokus på å sikre seg fagmiljø som på sikt vil være robuste nok med tanke på å skulle drive den varierte opplæringen elevene skal motta. I tillegg fokuseres det også mye på å etablere profesjonsfellesskap i skolene. Her vektlegges det at lærere skal samarbeide om å videreutvikle undervisningen, og i denne jobben er det viktig å kunne ha flere kollegaer å utvikle sin undervisning sammen med.

På større skoler vil det naturlig nok være flere som kan samarbeide, og det vil gi rom for mer fleksible samarbeidskonstellasjoner med faglig bredde. Dette kan selvfølgelig også ivaretas gjennom at mindre skoler samarbeider på tvers av skoler, men det vil av praktiske årsaker være både mer ressurskrevende og tidkrevende enn om lærere ansatt på samme skole skal samarbeide.

Konklusjon
En endret skolestruktur som sikrer minimum fulldelte skoler, men også skoler med to paralleller vil legge til rette for større og mer robuste fagmiljø som er bedre tilpasset rammebetingelsene for å drive skole i framtiden.

Det organisatoriske perspektivet
I høringsnotatet ble det vist til noen momenter som vil ha betydning for valg av skolestruktur. Administrasjonen peker på at det søkes å skape faglige, fleksible, effektive og robuste enhter med rom for alle elever.

Dagens elevtall og fødselstall
Verdal har, som beskrevet i høringsnotatet mistet nærmere 170 elever i grunnskolen de siste 10 årene. Denne trenden ser ut til å fortsette, og når vi legger de siste års fødselstall til grunn ser vi at vi mister ytterligere 100-150 elever. Da er det ikke tatt hensyn til eventuell tilflytting.

I høringsnotatet ble det vist til følgende tabeller:
Elevtall, telledasto26.01.2017

Fødselstall 2000-2016

Disse tabellene viser en jevn nedgang i fødselstallene fra 2006 -2016 i Verdal kommune. Snittet på fødsler i perioden 2000-2008 var på 180 fødsler pr. år i Verdal. Snittet de siste 8 årene, perioden 2009-2016 var på 157 fødsler pr. år som medfører en differanse på 23 barn pr. år. Dette tilsvarer ca. 1 klasse pr. år i forskjell. Men, på grunn av desentralisert skolestruktur fordeles denne nedgangen jevnt over hele kommunen slik at antall klasser ikke reduseres. Klassetallet opprettholdes i større grad ved dagens desentraliserte struktur, enn den vil gjøre ved den strukturendring som foreslås her.

Jevnere fordeling av elever
Med bakgrunn i det som kom fram i høringsuttalelsene rundt elevenes sosiale miljø (side 11 og 12) ble alternativ 2 lagt bort. Det betyr at alternativ 1 og alternativ 3 fortsatt gjenstår. Så langt er det pekt på at det ligger fordeler knyttet til det pedagogiske ved alternativ 3, og her er det bl.a. vist til at det vil være driftsfordeler ved å etablere to-paralleller (side 12 og 13) i form av muligheter for alternativ oppdeling, og det også ligger fordeler knyttet til faglig samarbeid innenfor rammene for større fagmiljø. Det er heller ingen grunn til å tro at elevenes læringsresultat skal utvikle seg i negativ retning som følge av at elevene blir en del av større skoler som følge av alternativ 3. Det er, som tidligere beskrevet, en viss frykt for at antall elever per klasse kan bli en utfordring dersom dagens skolestruktur endres. I det følgende vil det derfor ses nærmere på hvilke framtidige konsekvenser en endring til alternativ 3 vil ha.

Se vedlegg 2 «Nye prognoser ved alternativ 3 vs dagens skolestruktur og klassetall»

I dag har Verdal kommune 10 skoler, hvor 4 av dem er såkalte fådeltskoler (flere klassetrinn samles i en eller flere grupper) med elevtall fra 28 til ca. 61 elever. Disse skolene vil i 2022 ha 170 av totalt 1693 elever, eller 10% av elevmassen i Verdal kommune.

År 2022 Dagens struktur (alternativ 1) vs alternativ 3
I fådeltskolene som foreslås nedlagt vil gjennomsnittlig elever pr. ordinær klasse bli 12,6 elever pr. klasse (fådelte sammenslåtte klasser) i år 2022, og på de større barneskolene blir tallet tilsvarende 17,4 elever pr. klasse hvis dagens skolestruktur opprettholdes.

  • Totalt gjennomsnitt i 2022 for barneskolene blir 15,5 elever pr. klasse, med dagens skolestruktur.
  • Totalt gjennomsnitt i 2022 med rådmannens forslag, alternativ 3, blir 18,6 elever pr. klasse i barneskolen.
  • Gjennomsnittlig klassestørrelse i ungdomsskolen blir 26,7 elever pr. klasse med dagens skolestruktur i 2022.
  • Gjennomsnittlig klassestørrelse i ungdomsskolen bli 28,2 elever pr. klasse med alternativ 3 i 2022.
     

Dette tilsvarer en økning på 3,1 elever pr. klasse i barneskolen, og 1,5 elever i ungdomsskolen. Det er små variasjoner på dette de 5 neste årene. Dette viser at vi ved en omstrukturering ikke vil få vesentlig flere elever i klassene i gjennomsnitt, men oppnår en mye jevnere fordeling av elever pr. klasse, både i ungdomsskolen og i barneskolen.

Skolestørrelsene vil også jevnes ut vesentlig, men det blir ikke «gigantskoler» med alternativ 3.

Den største barneskolene vil være Ørmelen og Verdalsøra med henholdsvis 289 elever og 281 elever.

Gjennomsnittlig skolestørrelse for barneskolene vil være 229 elever. (Fra 157 i Vuku til 289 ved Ørmelen). Landsgjennomsnittet for barneskoler er 218 elever (Utdanningsspeilet 2015)

Vuku ungdomsskole vil ha rundt 180 elever i 2022, men vil ha sterkt synkende elevtall etter 2025.

Verdalsøra Ungdomsskole vil ha rundt 370 elever i 2022.

Tabeller fra vedlegg 2 Elevtallsprognoser
Gjennomsnittlig klassestørrelse

Store klasser?
I høringssvarene er mange opptatt av at skolene og klassene ikke må bli for store. Bildet over viser at det er ikke det i all hovedsak ikke blir store klasse ved å velge alternativ 3, kanskje med ett unntak. Ungdomsskolen i Vuku vil få store klasser i enkelte årganger, og vil for noen år ha klassesprekker i forhold til 2 parallell ungdomsskole, under forutsetning at dagens Leksdalselever også skal til Vuku ungdomsskole. Ved skolestart i 2023 og 2025 viser tallene klassesprekker på henholdsvis 3 og 10 elever med dagens elevtall.

Det er flere måter å løse dette på:

  1. Endring av skolekretsgrenser mellom Stiklestad/Verdalsøra B., eller Stiklestad/Ørmelen.
  2. Frivillig start på Verdalsøra Ungdomsskole for inntil 10-15 elever i utsatte år fra Stiklestad skole.
  3. Starte opp 3 klasser i Vuku de aktuelle år som midlertidig løsning, Vuku har rom for ett ekstra klasserom.
  4. En kombinasjon av disse løsninger pkt. 1-3.
     

Hvor stor denne utfordringen blir er for tidlig å si. Det avhenger også av når nye Stiklestad skole står ferdig. Anslått planlegging og byggetid er 4 -6 år, og da er det mulig at det kun er året med skolestart i 2025 som blir utfordrende. Dette er det imidlertid for tidlig å konkludere på akkurat nå, men det vil selvfølgelig tas hensyn til i framtidige prosesser. I tiden etter 2025 viser tallene for ungdomsskolen at det vil bli god plass i Vuku.

I lys av barns beste vil en organisering i tråd med det foreslåtte alternativet medføre en mer likeverdig gruppestørrelse enn det som ligger i dagens skolestruktur.

Konklusjon:
Ved å velge alternativ 3 oppnås det fulldelte barneskoler, med 1 – 2 paralleller. Dette gir rom for fleksible samarbeidskonstellasjoner med faglig bredde i skolene jf. det pedagogiske perspektivet, og det gir også rom for mer fleksibel organisering. I tillegg gir det også en mer likeverdig gruppestørrelse.

Distriktsperspektiv ved denne konklusjon
Verdal har to tydelige dalfører. Avstander og skysskonsekvenser blir belyst i saksutredningen. I det ene dalføret er og blir Vuku oppvekstsenter et markant sentrumspunkt, men rådmannen ser at det andre dalføre blir uten barneskole ved at Garnes skole foreslås lagt ned.

Når Garnes foreslås lagt ned er det som en følge av de faglige vurderinger som gjøres for skoledrift med fulldelte skoler i kommunen. Et rent distriktshensyn, og å se bort fra prinsippet om fulldelte barneskoler, kunne gitt annen konklusjon for dette dalføret – med spesielt betydning for de øvre deler av dalen - og Garnes skole. Men rådmannen har prioritert de rent faglige vurderingen for skoledrift i kommunen foran denne skjønnsmessige distriktsvurderingen.

Sfo
Ved valg av alternativ 3 vil kommunen få 5 robuste barneskoler med jevne elevtall som gir rom for å drive et Sfo tilbud på alle enheter. I dag er ikke dette mulig da elevgrunnlaget er for lite på enkelte skoler fra tid til annen. Slik sikrer vi at alle elever kan få tilbud om Sfo i 1. til 4. klasse, også uten at hver enkelt Sfo blir for stor og uoversiktlig.

I lys av barns beste vil alle elever sikres et SFO-tilbud med den nye strukturen. I dagens struktur vil det ikke være elevgrunnlag for å drive SFO på alle de 9 barneskolene.

Andre hjelpetjenester
For andre hjelpetjenester i kommunen som helsesøstertjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) anser rådmannen det som en stor fordel at vi får færre enheter enn dagens 10. Tilstedeværelse på skolene i det daglige vil bli vesentlig lettere å gjennomføre under forutsetning at kommunen viderefører dagens ressurser til disse tjenestene. Noen elever skriver i sine høringsuttalelser at de er redde for at det kan bli lang kø hos helsesøster på store skoler. Økt tilstedeværelse kan kompensere for dette.

PPT vil også dra nytte av å ha færre enheter å forholde seg til med tanke på deres ressurssituasjon. Skolene vil kunne oppleve å få mer tilstedeværelse på enhetene,

I lys av barn beste vil en endret struktur ikke medføre noen reduksjon i tilgang på hjelpetjenester.

Minoritetssprålige elever og flykninger
I dag er det slik at det er flest minoritetsspråklige elever ved Ørmelen skole og ved Verdalsøra Ungdomsskole. Årsaken er først og fremst at det er i disse skolekretsene de er bosatt. Slik tilhører de naturlig disse skolene. I fremtiden bør kommunen sørge for å bosette flykninger også mer spredt i kommunen, ikke minst for å oppnå en bedre fordeling og integrering. Likevel er det slik at kommunen ved å samle disse på få enheter kan utvikle gode fagmiljø.

Flykningetjenesten skriver i sitt høringssvar at de ønsker at også flykninger skal ha rett til å gå på sin nærskole. Dette ville i dag bli veldig vanskelig ved spredt bosetting, nettopp med tanke på fagmiljøet. Å bygge gode fagmiljø på 10 enheter ville bli utfordrende.

Forskriftsendring
Forslag til endring i skolestruktur får også følger for dagens «Forskrift om skolesområder i Verdal», vedtatt av Verdal kommunestyre under sak 60/09 i møte 31. august 2009.

Endret (§ 2 – ungdomstrinnet) av Verdal kommunestyre under sak 18/13 i møte 2. april 2014

  • Dagens barneskolekretser for Ness og Vinne slås sammen til Vinne og Ness skolekrets
  • Dagens barneskolekretsgrenser for Stiklestad og Leksdal slås sammen til Stiklestad og Leksdal skolekrets.
  • Dagens barneskolekrets for Vuku og Volden slås sammen til Vuku og Volden skolekrets.
  • Ungdomsskolekretsen for Vuku ungdomsskole endres slik at Vuku ungdomsskole også tar imot elever fra dagens Leksdal skole, fra og med det skoleår Leksdalselevene starter ved nye Stiklestad og Leksdal skole.
     

Moderniseringsprogram
Mange er opptatt av hva som vil skje med sin skole, selv om den skal bestå som enhet.

I rådmannens forslag beholdes skolene i Vuku, Stiklestad, Vinne, Verdalsøra og Ørmelen. Av disse skolene er det Stiklestad, Vinne, Vuku og Ørmelen som har behov for renovering og/eller nye bygg.

Ørmelen skole
Ved Ørmelen skole er det bygget ny SFO. Gym-salen og tilhørende lagerrom er oppgradert, og det er nye gymgarderober på bakkenivå.
Det foreslås å ruste opp Ørmelen slik at det blir en fullverdig to-parallell barneskole med rom for endringer i elevtall. Det ventes at Ørmelen er en skolekrets som vil få økt elevtall.
Skolen oppgraderes slik at den tilfredsstiller gjeldende tekniske standard, og de vedtatte retningslinjene for utvikling av skolebygg i Verdal.
Fra arbeidet begynnes med planlegging, prosjektering av skolen, anbudsarbeid og til bygget står ferdig til innflytting må kommunen regne med 2 år.

Vinne og Ness skole
Ness skole slås sammen med Vinne, og dagens Vinne skole renoveres til en fullverdig to-parallell barneskole med rom for inntil 250 elever og 14 klasser.
Skolen oppgraderes slik at den tilfredsstiller gjeldende tekniske standard, og de vedtatte retningslinjene for utvikling av skolebygg i Verdal.
Fra arbeidet begynnes med planlegging, prosjektering av skolen, anbudsarbeid og til bygget står ferdig til innflytting må kommunen regne med 2 år.

Stiklestad og Leksdal skole
Stiklestad og Leksdal skole slås sammen, og det bygges en ny to-parallell barneskole på Stiklestad med rom for inntil 250 elever og 14 klasser.
Den nye skolen bygges slik at den tilfredsstiller den tekniske standard som er gjeldende, og de vedtatte retningslinjene for utvikling av skolebygg i Verdal.
Dagens tomt ligger mellom bekkedalen og fylkesvegen, og det må vurderes om denne skal brukes eller om det skal ses etter alternativ. Muligheter for ny tomt i nærheten av dagens skole bør derfor avklares. Samarbeid med idrettslaget for bygg og uteområde er også en mulighet som vurderes. (jf. Vinne aktivitetspark)
Fra arbeidet begynnes med planlegging, prosjektering av skolen, anbudsarbeid og til bygget står ferdig til innflytting må kommunen regne med 4-6 år.

Nye Vuku barne- og ungdomskole
Vuku barneskole rustes opp til å ta imot elever fra Volden og Garnes. Det er et eldre bygg på barneskolen som ble delvis oppgradert for 9 år siden. Det bygges nytt, større bygg på samme stedet for å ta imot flere elever og flere klasser, og dagens planer med uteområde fullføres.
Fra arbeidet begynnes med planlegging, prosjektering av skolen, anbudsarbeid og til bygget står ferdig til innflytting må kommunen regne med 2 år.

Oppstart
Det første som kan skje uten at bygg nødvendigvis må oppgraderes først er å flytte elevene fra Volden ned til Vuku. Her er elevtallet slik at Vuku kan ta imot elevene fra Volden uten at det blir klassesprekker. Rådmannen ser imidlertid at det blir for liten tid mellom et eventuelt vedtak om dette (19/6-2017 – 20/8/2017) til å planlegge og gjennomføre en overflytting på en god måte høsten 2017. Alle overflyttinger (uansett skole) må planlegges i god tid, og alle elever, foreldre og ansatte må involveres og informeres på en god måte. Mange høringssvar påpeker dette, og rådmannen ønsker å imøtekomme dette.

Tidsplan
Rekkefølge av arbeidet avhenger av kapasiteten til teknisk drift i kommunen, samt kapasitet i markedet. I dag er ikke teknisk drift dimensjonert til flere prosjekt om gangen, og eventuell bygging av nytt helsehus tar kapasiteten i flere år framover på oppfølging av bygg.
Hvis teknisk drift rustes opp personalmessig kan Stiklestad skole planlegges samtidig med oppgradering av de andre skolene. Kommunens samlede investeringsprogram de kommende årene gjør det økonomisk mulig og riktig å øke ressurser for disse prosessene. Det vil bli innarbeidet i kommende økonomiplan og budsjett 2018.
Vinne skole kan bygges først sammen med Vuku, og Ørmelen etterpå. Da kan sannsynligvis være gjort i løpet av en 5 års periode. Prisene som brukes i økonomiperspektivet er overslag. Nøyaktig pris vet vi ikke før løsninger er valgt, og anbud er mottatt.

Forslag på tidsplan:

  1. Elevene fra Volden flyttes til Vuku høsten 2018.
  2. Planlegging og utbygging/renovering av Vuku oppvekstsenter startes opp høsten 2017. Innflytting for elevene fra Garnes høst 2019. 2 års planlegging og byggetid.
  3. Planlegging og utbygging/renovering av Vinne skole startes opp høsten 2017. Innflytting tidligst høst 2019 for elevene fra Ness oppvekstsenter. 2 års planlegging og byggetid.
  4. Planlegging og nybygging av Stiklestad skole startes opp vinteren 2018. 4 års planlegging og byggetid. Innflytting tidligst høsten 2022 for elevene fra Stiklestad og Leksdal. (Avhenger av valg av tomt)
  5. Planlegging og utbygging/renovering av Ørmelen skole startes opp høsten 2019. Innflytting høst 2021. 2 års planlegging og byggetid.
     

Denne tidsplanen er kun et forslag, og her må det påregnes at det kan bli endringer både i rekkefølge og tidsbruk.

Likevel brukes denne tidsplanen for å foreta beregninger i det økonomiske perspektivet.

Hvorfor «dagens standard» og tilbygg?
Mange har i høringssvarene vært kritiske til valget av å legge dagens standard (Tek 10) og kommunens mål og retningslinjer for utvikling av skolebygg til grunn for et moderniseringsprogram knyttet til bygningsmassen.

Det er krevende å unnlate å legge Tek 10 til grunn siden dette handler om det fysiske arbeidsmiljøet til mellom 2000 og 2500 barn, unge og ansatte. For de som er ansatt på skolene sier Arbeidsmiljøloven § 4-4 første punkt noe om krav til det fysiske arbeidsmiljøet.

For barna er det Opplæringsloven § 9 som regnes som deres arbeidsmiljølov.

Ut fra begge disse lovene er det tydeliggjort et klart definert ansvar for å legge til rette for at barn, unge og ansatte har gode fysiske arbeidsforhold. Opplæringsloven er tydeligst på akkurat dette punktet – og her står det at det fysiske arbeidsmiljøet skal være i samsvar med faglige normer som fagmyndigheter til enhver tid anbefaler. I lys av det, og med en erkjennelse av at bygningsmassen på en rekke skoler også er av en slik alder og bygningsmessig tilstand, er det ikke mulig å skulle legge annet enn dagens standard (tek 10) til grunn når det skal tenkes langsiktig og framtidsrettet for bygningsmassen.

Allerede i dag er det en rekke utfordringer med bygningsmassen slik vi kjenner den, og det har sammenheng med et vedlikeholdsetterslep og med det faktum at mye av den ble bygd for andre måter å tenke både skole og samfunn på. I prosessen med å modernisere bygningsmassen må det ordnes opp i gamle vedlikeholdsbehov, og det må tenkes nytt og framtidsrettet. De senere årene har fokuset på universell utforming kommet sterkt inn for å sikre alle deler av befolkningen likeverdige muligheter til bruk av kommunens bygningsmasse. For kommunen, som har vært pilotkommune på nettopp universell utforming, er det derfor utenkelig å skulle modernisere bygningsmassen uten å skulle gjøre den tilgjengelig også for funksjonshemmede barn. Slike bygningsmessige forhold koster, men hvilke kostnader vil ikke en ekskludering av barn og unge fra fellesskap med sine jevnaldrende ha? Rådet for likestilling av funksjonshemmede støtter kommunens valg av tek 10 i sitt høringssvar, mens andre, spesielt foreldre mener at dette ikke er nødvendig. Noen foreldre skriver at elevene deres godt kan lage mat på et ordinært klasserom. Lov og forskrift åpner ikke for det.

Skal elever og lærere samarbeide bedre, tilpasse undervisningen på en bedre måte, og etter dagens forventninger og krav fra sentrale myndigheter, så bør elever og lærere ha de fysiske forholdene lagt til rette for det. Det er også slik at det er mulig at deler av dagens skolebygg tilfredstiller «dagens standard» Hvis slike areal skal beholdes så gjør man selvsagt ikke mer enn nødvendig med det arealet. Derfor må det også gjentas at de kostnadsrammer og tall som er lagt inn i høringsnotatet kun er anslag. Den eksakte prisen fås først når arbeide på skolene er detaljplanlagt, og anbud er mottatt.

I lys av barns beste er det viktig at vi sikrer alle elever et godt fysisk arbeidsmiljø som tilfredstiler dagens lover og forskrifter.

Skoleskyss
Mange høringsuttalelser er svært kritiske til at flere barn må kjøre buss til og fra skolen ved endring av skolestrukturen. Det bemerkes at det er uheldig at barn bruker tiden på buss, tid som kunne vært brukt på fritidssysler og lekser. Skoleskyss betegens som negativt i et folkehelseperspektiv, det påvirker miljøet i negativ retning (forurensing), og noen påstår at økt skoleskyss strider mot barnekonvensjonens mening om barns beste. Se ellers vedlegg 1, Oppsummering av høringssvar.

I høringsnotatet finner vi følgende tabell:

I Verdal kommune har ca. 38% av elevene rett på skoleskyss pr. dato. Variasjonen er stor mellom skolene. Ved en skole har alle elever skoleskyss, mens det ved andre skoler nesten ikke er skoleskyss.

SkoleAntall eleverAhntall elever med skyss i dagProsentandel elever med skyss
Garnes oppvekstsenter 34 22 64,7 %
Leksdal skole 58 54 93,1 %
Ness oppvekstsenter 61 28 45,9 %
Stiklestad skole 190 41 21,6 %
Verdalsøra barneskole 338 86 25,4 %
Verdalsøra ungdomsskole 405 175 43,2 %
Vinne skole 193 31 16,0 %
Volden skole 28 28 100,0 %
Vuku oppvekstsenter 244 226 92,6 %
Ørmelen skole 284 11 3,8 %
Totalt antall 1835 702 38,0 %

Med alternativ 3 i skolestruktursaken er det 49 flere elever som må ha buss-skyss til/fra skolen. Antall busselever i Verdal kommune øker med 2,7%.

I skyssreglement for grunnskolen i Nord-Trøndelag vedtatt av Fylkesrådet i 2012 sies det:

  • Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. I vurderingen blir gangtid, ventetid og tid på transportmiddel sett i sammenheng. I tillegg blir elevens alder vektlagt. Ved organisering av skyss for 6-åringene er det viktig at reisetiden blir så kort som mulig. Organisering av skyssen skal være mest mulig rasjonell og økonomisk forsvarlig. Hva som er akseptabel reisetid må derfor avgjøres etter en konkret vurdering. Ved valg av annen skole enn nærskolen, delt bosted og midlertidig bosted må det aksepteres økt reisetid.
     

Under finnes en beregning av økt tidsbruk på skolebuss hvis alternativ 3 blir vedtatt.

Beregningene er gjort ut fra hvor dagens elever er bosatt. Det er innhentet fra busselskapene hva angår ruter, antall stopper etc. I tidsbruken ligger inne den tiden det tar å slippe av/på passasjerer.

Det er ulikt antall stoppesteder (av- og påstigning) på de ulike sterkningene, noe som påvirker total kjøretid.

Volden skole til Vuku
Ved Volden skole har alle skoleelevene skoleskyss da fv. 757 og fv. 160 er klassifisert som særlig trafikkfarlig veg. I tillegg har mange elever også så lang avstand til skolen at det gir rett til skoleskyss.

Eleven som i dag har lengst skolevei bor 8,6 km fra skolen, en tur som tar 18 min. med buss. (inkl. stopp).
Fra Volden skole til Vuku oppvekstsenter er det 11,3 km. Denne turen tar 18 min. (Færre stopp fra Volden og ned)
Denne eleven ville fått en busstur på 36 min. til Vuku oppvekstsenter.

Høsten 2018 er det en skolestarter fra Vera. Skoleveien for denne eleven til Volden skole vil være 35,6 km og gi en reisetid på 53 min. fra heimen til Volden skole. Fra Vera til Vuku oppvekstsenter vil det bli en kjøretid på 71 min.

Den totale tiden på buss en veg til/fra vil øke med 18 min for de elevene som bor øst for Volden skole.

Garnes skole til Vuku
Ved Garnes oppvekstsenter har 22 av 34 elever skoleskyss nå. Fv. 72 er klassifisert som særlig trafikkfarlig veg, noe som gjør at flere elever har skyss selv om ikke avstanden tilsier det.

Ved å flytte alle elevene i Garnes til Vuku, vil alle elevene få busskyss.

De elevene som i dag har lengst skoleveg (2 elever) bor 19 km fra Garnes skole. De bruker i dag 25 min. til skolen inkl. stopp. Resten av skysselevene har betydelig kortere avstand til skolen.

Fra Garnes oppvekstsenter til Vuku oppvekstsenter er det 6,7 km beregnet til 15 minutters kjøretid inkl. stopp.

De to eleven som bor lengst fra skolen vil da bruke 40 min i buss en vei fra heimen til Vuku oppvekstsenter.

Ness skole til Vinne
Av et totalt elevtall på 61 elever ved Ness skole har 28 skoleskyss i dag. Alle elever ved Ness vil ha behov for skoleskyss om de skal gå på Vinne skole.

Eleven som nå har lengst avstand til skolen bor 9,6 km fra Ness oppvekstsenter, og har en reisetid en vei på 17 min. inkl.stopp. Fra Ness oppvekstsenter til Vinne skole er det 7 km som tar 16 minutter å kjøre inkl stopp. Den eleven som har lengst reisetid vil da få en totaltid fra hjemmet til Vinne skole 33 min.

Leksdal til Stiklestad skole
I Leksdal er det omtrent alle elevene som har et busstilbud. ( I dag 54 av 58 elever)

Den som bor lengst unna skolen har 7,9 km til skolen og bruker 25 minutter til skolen i buss.

Det er også 3 elever som har kortere veg til skolene, men som med dagens bussrute blir med bussen på en lengre runde og bruker 35 minutter til skolen.

Fra Leksdal skole til Stiklestad skole er det det 8,7 km. Med stopper vil denne strekningen kunne ta 15 minutter. Totalt vil den som bruker lengst tid i buss i dag til Leksdal skole, få en reisetid på 50 minutter til Stiklestad skole.

Barns beste
I lys av barns beste er det utfordrende at en strukturendringer medfører noe lengre tid på buss, og at det blir en økning i busselever på 2,7%. Men ulempen som dette medfører anses som mindre enn gevinstene som oppnås gjennom en mer likeverdig ressursfordeling for alle elever.

Konklusjon:
Alle elever med skoleskyss, bortset fra de elever som i fremtiden bor i Vera vil ligge innenfor akseptabel reisetid med buss. Da er ikke avstanden fra heimen til buss på/av stigning tatt med. I snitt blir økningen i busstid på et sted mellom 15 og 18 minutter en vei.

Det vil mest sannsynlig bli endringer i bussrutene som en følge av strukturendring, noe som kan korte inn reisetiden. Vi har ikke tatt høyde for denne typen endringer ved beregning av resietid.

For de minste elevene vil erfaringsmessig mange velge et SFO tilbud. Det betyr at de vil ha foreldreskyss t/r skole, noe som vil korte ned på resietiden. (Unngår av/påstigning).

Det Økonomiske perspektivet
Det vises her først og fremst til økonomiplan 2017-2020 hvor 6 prinsipper gjentas fra tidligere økonomiplaner i kommunen:

  1. Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon.
  2. Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må fortsette.
  3. Kontinuitet og samordning av hjelpetjenestene for å skape «vinnerne på morgendagens arbeidsmarked». Programmet «De utrolige årene» (DUÅ) prioriteres som virkemiddel.
  4. Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen «volumtjenester».
  5. Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv.
  6. Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting.
     

I tillegg til bestillingen fra kommunestyret som direkte angår denne saken, må også prinsippene fra økonomiplanen legges til grunn.

I gjeldende økonomiplan ligger det inne en driftsinnsparing på skolestruktur på 1,2 mill kroner i 2017, 3,9 mill i 2018, 5,4 mill i 2019, 7,4 mill i 2020 og 10 mill i 2021.

Flere høringssvar mener derfor at skolestruktursaken har vært en del av en budsjettprosess. Budsjettprosessen ble oppspillsprosess, men medførte ingen realitetsdrøftinger. Prosessen har stått på egne ben etter kommunestyrets vedtak i PS 106/16. Formannskapet erkjente høsten 2016 at driftsøkonomien for Verdal kommune var under hardt press, også på skole/sfo området. Det ble derfor igangsatt arbeid med å tenke nytt rundt skolestrukturen. Et eksempel på hvordan dette kunne gjøres ble laget i forbindelse med økonomiplanen 17-20. Når planen ble vedtatt inneholdt den derfor en forventet innsparing frem i tid, men kommunestyret vedtok samtidig pkt. 10 og 18 i PS 106/16, altså en bredere inngang til en ny skolestruktursak.

Rådmannen ser at en strukturendring fra høsten 2017 vil være krevende, da det som tidligere sagt blir kort tid for foreldre, elever, ansatte og administrasjon å få gjort endringer innen høsten 2017. Derfor må det arbeides for å finne en alternativ inndekning for de foreslåtte driftsinnsparingene som ligger i 2017. Det lyttes dermed til høringssvarene som påpeker at endringer allerede fra høsten 2017 ikke bør iverksettes.

Gjennom vedtak om endret skolestruktur nå blir ikke skolestruktursaken en del av en budsjettsak, men budsjettet blir en følge av en vedtatt fremtidig skolestruktur.

Driftsinnsparinger knyttet til ny struktur kan derfor ikke påregnes før høsten 2018 .

KS Konsulent og kostra
I høringsnotatet er det presentert beregninger foretatt av KS konsulent som viser de 3 viktigste faktorene som utgjør kostnadsforskjellene mellom ellers like kommuner når det gjelder skoledrift.

  1. Gjennomsnittlig skolestørrelse
  2. Grad av spesialundervisning
  3. Lønnsnivå
     

I tillegg vet vi ut fra KOSTRA at Sfo i Verdal drives uforholdsmessig dyrt i forhold til andre kommuner.

Spesialundervisning har vi jobbet med å få redusert over år. Dette arbeidet må fortsette med uforminsket styrke. Dette fordrer likevel at rammevilkårene for skolene for å kunne drive tilpasset undervisning må være til stede. Da må det settes av en større grad av ressurser til såkalt «ordinær undervisning» (all undervisning minus spesialundervisning).

Lønnsnivået bestemmes stort sett av sentrale lønnsforhandlinger gjennom ordnære lønnsforhandlinger, og styres i liten grad av kommunen. Ellers er det de ansattes ansiennitet og utdanningsnivå som er lønnsdrivere. Kompetansen er høy i Verdal kommune på lærersiden, mens ansiennitetsnivået er lavt (ung lærerstab). Lederlønningene i Verdal kommune er heller ikke høyere enn hos sammenlignbare kommuner.. Her er det altså lite å hente.

Men, det er mulig å gjøre noe med gjennomsnittlig skolestørrelse. Verdal vil ha en gjennomsnittlig skolestørrelse på 169 elever pr. skole i 2022 med dagens skolestruktur. Landsgjennomsnittet for skolene i Norge lå på 218 i 2015. Med alternativ 3 vil gjennomsnittlig skolestørrelse i 2022 bli 229 for barneskolene og 275 på ungdomsskolene. Dette vil være et viktig, og etter rådmannens vurdering et nødvendig grep å ta de nærmeste 2-10 årene for å få ned driftskostnadene.

I tillegg har vektingen av rammeoverføringer fra staten endret seg de siste årene. Mange kommuner har gjennomført endringer i skolestruktur, og økt gjennomsnittlig skolestørrelse. Ofte med samme begrunnelser som i vår kommune, lavere fødsels- og elevtall. Videre får vi en større andel av eldre befolkning. Derfor har vektingen av rammeoverføringene også endret seg slik at eldre nå vektes mer enn tidligere, og 6-15 åringer vektes mindre. Dette får store utslag for inntektssiden til Verdal kommune, og dette er grundig belyst tidligere i høringsnotatet av 01.03.2017. De 5 siste årene har Verdal kommune hatt lave fødselstall. Så lave fødselstall (rundt 150 fødsler pr. år) har ikke kommunen hatt siden 1960. Dette betyr at kommunen må møte dette utfordringsbildet, og det må igangsettes prosesser så raskt som mulig.

Økonomisk helehetsperspektiv
Noen av høringsuttalelsene har etterlyst at en skolestruktursak må settes inn i en mye større sammenheng, og noen etterlyser det som beskrives som et makroperspektiv. At det nå jobbes med å utrede endringer i driftsstrukturen på skole er nettopp en erkjennelse av at det må ses stort. Alternativet til å endre dagens struktur innebærer å opprettholde en måte å drive skole på som i stor grad opprettholder utgiftssiden kombinert med en stadig synkende inntektsside. Dette vil kunne gjennomføres ved å omfordele midler internt i kommunen, men da må det ses på helhet. Det er vanskelig å hente ressurser fra andre deler av oppvekstsektoren, for i dag driftes barnehagene ekstremt kostnadseffektivt. I forhold til hjelpetjenestene, PPT, barnevern og helsestasjon er det også lite å hente. Den største av de tre tjenestene, barnevern, driftes på samme vis som barnehage meget kostnadseffektivt. Å skulle finne midler til å opprettholde dagens skolestruktur vil da i all hovedsak måtte gjennomføres ved å hente midler fra det andre store området i kommunen, helse- og velferd. Dette området er imidlertid selv inne i viktige endringsprosesser for å omstille sine ressurser for å forberede seg på å bygge framtidens eldreomsorg. Å hente midler fra dette området er mulig, men ikke uten at det vil få vesentlige følger for tjenestenivået. Med et framtidsbilde hvor det blir flere eldre og færre barn vil sikkert noen også sette spørsmålstegn ved om det blir riktig å omfordele midler fra tilbudet som eldre skal ha til fordel for tilbudet som barn og unge skal ha. Å stå i slike tøffe prioriteringsdilemmaer er en del av hverdagen i en minsteinntekstkommune som Verdal, og derfor har også økonomiplanen de senere årene vært tydelig på at det må foretas prioriteringer, og at det må jobbes med kvalitet, standardsetting og driftseffektivitet.

Økonomien i alternativ 3
Det har som tidligere nevnt blitt framsatt en del kritiske bemerkninger i høringene angående de tall som er lagt til grunn for økonomien i de ulike forslagene. Rådmannen mener likevel at det er riktig å fokusere på retningen i forslagene. Skulle man kun lagt vekt på de økonomiske forhold ville alternativ 2a vært det riktige å velge. Dette alternativet oppleves av de fleste som har gitt høringsuttalser som meget dyptgripende og det innebærer en sterkt sentralisert struktur. På bakgrunn av dette, og med en erkjennelse av at det kan være formålstjenelig å å bevare en viss desentralisert skolestruktur, så legges det her opp til å velge alternativ 3.

Oversikt over investeringskostnader

Innsparing på drift:
Det er foretatt beregninger på hvor mye som kan spares på ren skoledrift som følge av å velge alternativ 3. Disse tallene er for moderate anslag å regne, og erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført lignende strukturendringer viser at det ofte spares mer enn de opprinnelige beregningene

Ved å velge alternativ 3 blir det 6 enheter i kommunen, noe som medfører et mulighetsrom på økonomiske driftsinnsparinger.

Kommunen investerer omlag 465 millioner i skolebygg fordelt på 4 lokasjoner i neste 5-års periode, og her vil ikke alle investeringer komme samtidig.

Med rådmannens forslag til tidsplan for strukturendringer og byggeprosess vil følgende tall for driftsinnsparinger kunne legges inn i budsjettene i årene fremover:

Driftsinnsparinger og kapitalkostnader

Konklusjon
Ved å velge alternativ 3 investerer kommunen 1,1 mill mer enn i forslaget som innebærer en uendret skolestruktur. Dette medfører at alternativ 3 utgjør 33,1 mill i økte kapitalutgifter. Samtidig muliggjør alternativ 3 at det spares inn ca. 15 millioner i årlige driftsutgifter, noe som ikke er mulig med dagens skolestruktur. Gjennom å velge alternativ 3 oppnås det en helt nødvendig og framtidsrettet modernisering av bygningsmassen, samtidig som det også oppnås en langt mer robust og kostnadseffektiv driftsstruktur.

Kilder:

  • Aadne Aasland, Susanne Søholt, Jan-Tore Berghei (2017) – Skolenedleggelse i distriktene, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Edwin Leuven, Sturla A. Løkken – (2017) - Long term impacts of class size in compulsory school, SSB
  • Nicolai Ramstad (2014) - Gir økt skolestørrelse bedre elevresultater?, Institutt for samfunnsøkonomi - NTNU
  • Helge Sandvig Thorsen (2016) - Essays on production of knowledge capital – doktorgradsavhandling ved NHH
  • Agnete Wiborg (2008) - «Sentraliseringens pris- eller gevinst? - Nordlandsforskning
     

 
  Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 09.06.2017 21:30
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS