Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 28.01.2019

Møtested :   Kommunestyresalen, Verdal rådhus
Dato:           28.01.2019
Tid:             18:00 - 21:05 
Til stede:     35 representanter. Anne Segtnan fikk permisjon f.o.m. sak 3/19. Til stede 34 representanter.

  

 
Video-opptak av hele møtet fra start til slutt
 
Kulturinnslag. August Iversen spiller "Trondheimsfjorden" sammen med lærer Einar Olav Larsen. Video.

Åpning, opprop og merknader. Video.
 

Sakliste som PDF     Protokoll som PDF  

Sakliste
Saksnr. Sakstittel DokumenterVedtakVideo
PS 001/19 Godkjenning av møteprotokoll  10.12.2018 Protokoll video
PS 002/19 Detaljregulering Tromsdalen kalkbrudd og deponi - sluttbehandling. Saksframlegg Protokoll video
PS 003/19 Overføring av barnehageplasser ved Ness barnehage til Vinne barnehage og Kanutten barnehage Saksframlegg Protokoll video
PS 004/19 Anmodning om bosetting av flyktninger 2019 Saksframlegg Protokoll video
PS 005/19 Vedtekter for eiendomsskattetaksering i Verdal kommune - revidert 2019 Saksframlegg Protokoll video
PS 006/19 Lotte H. Kjesbu - søknad om permisjon fra kommunale verv for resten av valgperioden 2015-2019 Saksframlegg Protokoll video
PS 007/19 Orienteringer Protokoll video

 

Oppmøte kommunestyrets møte 28.01.2019
NavnPartiFunksjonMøtteMerknad
Bjørn Iversen AP Ordfører Ja  
Kristin Johanne Hildrum AP Medlem Ja  
Astrid Tromsdal AP Medlem Ja  
Ove Morten Haugan AP Medlem Ja  
Berit Gustad Nessø AP Medlem Ja  
Jorunn Dahling AP Medlem Nei Vara: Geir Singstad 
Arild Kvernmo Pedersen AP Medlem Ja  
Tor Martin Nordtømme AP Medlem Ja  
Torill Elverum AP Medlem Nei Vara: Emmanuel Glordy Bowah 
Arild Stenberg AP Medlem Ja  
Siv Engelin AP Medlem Ja  
Trine Reitan AP Medlem Ja  
Fatima Almanea AP Medlem Ja  
Einar Abjørn Tromsdal AP Medlem Ja  
Bjørn Jorodd Holmli AP Medlem Ja  
Marit Voll SP Medlem Ja  
Pål Sverre Fikse SP Medlem Ja  
Trude Holm SP Medlem Ja  
Karl Bernhard Hoel SP Medlem Ja  
Terje Aksnes SP Medlem Ja  
Einar Olav Larsen SP Medlem Ja  
Siri-Gunn Vinne SP Medlem Nei Vara: Nina Antonie Solli 
Tomas Iver Hallem SP Medlem Nei Vara: Magnus Tiller 
Anne Segtnan SP Medlem Ja  
Birgitte Skjørholm Dillan SP Medlem Ja  
Kim Tommy Nessemo SP Medlem Ja  
John Hermann Uavhengig Medlem Nei Vara: Signar Musum 
Bård Storhaug FRP Medlem Ja  
Arvid Wold MDG Medlem Ja  
Anne Kolstad SV Medlem Ja  
Silje Heggdal Sjøvold H Varaordfører Ja  
Charlotte Fætten Aakerhus H Medlem JA  
Oddleiv Aksnes H Medlem Ja  
Ingunn Leirset V Medlem Nei Vara: Grethe Dyrstad 
Tor-Petter Abelsen KRF Medlem Ja  

 

Fra administrasjonen møtte
NavnStillingMerknad
Jostein Grimstad Rådmann  
Line Therese Ertsås Formannskapssekretær  

 

PS 001/19 Godkjenning av møteprotokoll  Til toppen av siden  video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 28.01.2019

BEHANDLING:
Ordfører
fremmet følgende forslag til vedtak:
«Protokoll fra møte 10.12.18 godkjennes.»

Ved votering ble ordførers forslag enstemmig vedtatt.
    
VEDTAK:
Protokoll fra møte 10.12.18 godkjennes.
                
  
 

PS 002/19 Detaljregulering Tromsdalen kalkbrudd og deponi - sluttbehandling  Til toppen av siden  video                     

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 28.01.2019

BEHANDLING: 
Utlagt i møtet:

  • Brev datert 21. januar 2019 fra Verdalskalk.
     

Det er forskuttert to utsettelsesforslag. Reglene for behandling blir egen taleliste på første utsettelsesforslag og votering. Blir ikke dette vedtatt blir det ny taleliste og votering for det andre utsettelsesforslaget. Blir ikke dette vedtatt blir det ny taleliste for realitetsbehandling av saken. Kommunestyret sluttet seg enstemmig til dette.

H v/Oddleiv Aksnes fremmet følgende tilleggsforslag:
«Planen vedtas som den foreligger, med en tilføyelse i reguleringsbestemmelsens pkt 3.1:

"Dagbruddet skal åpnes i rekkefølge A, B, C, der de ulike områdene er som vist i kart. Driftsplan skal behandles og godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin). Nødvendige tiltak som etablering av skjermingsvoller og omlegging av veier kan gjennomføres før områdene åpnes for dagbruddsdrift, dersom dette følger av rekkefølgebestemmelsene. Igangsetting av dagbruddsdrift i område B (og C) kan tidligst skje 15 år etter at denne reguleringsplanen er vedtatt ".

Kartskisse, etappevis utbygging
Areal A er begrenset av eksisterende fylkesvei og privat vei til fellesbeite og fritidsbolig i vest. Mot nord, sør og øst avgrenses området av yttergrensene av dagbruddsområdet.
Areal B er avgrenset av eksisterende fylkesvei i øst, Natoveien i sør og yttergrense for dagbruddsområdet i nord og vest.
Areal C er avgrenset av Natoveien mot nord, privat vei mot øst og yttergrense for dagbruddsområdet mot sør og vest.»

MDG v/Arvid Wold fremmet følgende utsettelsesforslag:
"Saken utsettes og utredes i henhold til punkt 4 i framleggingen

Innledning
Grunnlaget for detaljreguleringen i Tromsdalen er knyttet til gjeldende kommunedelplan for Tromsdalen av 2013. Undertegnede er av den oppfatning at denne kommunedelplanen representerer et svært uheldig vedtak sett med langsiktige ressursforvaltningsmessige, økologiske, historiske og mulige framtidige kommunaløkonomiske øyne. Det er også slik at en gjeldende kommunedelplan kan kjennes ugyldig hvis det finnes grunnlag for det. Undertegnede er av den oppfatning at det faktisk finnes gode argumenter for dette, og at det er ønskelig at dette utredes, noe som vil medføre at sluttbehandling av endelig reguleringsplan må utsettes.

Argumenter som er lagt til grunn.

  1. Utgangspunkt 
     
    -
    Det er et utgangspunkt at Verdalskalk skal sikres ressurstilgang på basis av den framleieavtale de har med Norcem og den uttakskonsesjon de har. Det er viktig å sikre arbeidsplassene knyttet til Verdalskalk, da de er viktige både for bedriften og for Verdal som kommune, særlig de ansatte som bor og skatter i kommunen.
     
    - Etter min oppfatning er det ellers slik at alt med kalkvirksomheten i Tromsdalen er knyttet til det vi i andre sammenhenger kaller en «U-landstruktur» i den betydning at alt er knyttet til utenbygds/utenlandske kapitalinteresser som sjelden legger igjen mer av verdiskapningen til lokalsamfunn og kommune enn det de må. Den eierinstans som hevder det meste av grunneierretten har hovedkontor i Oslo, Storebrand. Den som har hoveduttakskonsesjon, Norcem, er nå knyttet til et stort utenlandsk konsern med noen industrianlegg i Norge, men ikke i Verdal. Verdalskalk er eid av både norske utenbygds og utenlandske aktører. Det synes også å være slik at selv om det aller meste av verdiskapingen skjer i regi av Verdalskalk, sitter ikke Verdalskalk igjen med stort mer enn det som kreves for å utvikle og drive virksomheten. Ellers synes mye av verdiskapningen å finne sin vei i regi av Franzefoss m.fl. sin faktureringsmodell.
     
  2. Noen historiske vedtak av uheldig karakter 
     
    - Etter min mening er det ikke første gang majoriteten av kommunepolitikere i Verdal har gjort forhastede og lite framtidsrettede vedtak, hvor man ikke klarte å overskue uheldige konsekvenser i ettertid. Men som en begynnelse, skal jeg henvise til et positivt og framtidsrettet vedtak med støtte i Stortinget, kommunens kjøp av Verdalsgodset/Værdalsbruket i 1908. Imidlertid ble oppfølgingen etter mitt syn dårlig.
     
    - Alt i vårdagene 1912, under stort tidspress, ble det politisk flertall for å selge Verdalsbruket til utenbygds interesser, dvs. to store oppdelte allmenningsområder, og det aller meste av matrikulert gårdsskog og utmark til nesten 80 gårdsbruk i øvre Verdal, i alt nesten 60 % av kommunens areal. Det som var av kommersiell interesse den gang, var tilgang til tømmer. Og kjøper fikk i henhold til «Jord- og skogbruksloven av 1909», konsesjon på erverv av skoggrunn, i prinsippet et begrenset erverv av grunn. Etter frigjøringen i 1905 ble det, takket være partiet Venstres posisjon, satt i gang en prosess med utvikling av en rekke konsesjonslover, viktige fundamenter for dagens velferdsstat. Og mens man forhandlet om Verdalsbrukssalget i 1912 og sluttførte skyldelingsforretningene for alle berørte gårdsbruk i 1914, så kom også den nye konsesjonsloven for kalkvirksomhet av 1914. For å si det på en annen måte: Mange har sett NRKs dokumentarserie, Lykkelandet som ble vist i 2018. Om oljenasjonen Norge. Men det skjedde noe grunnleggende viktig forut for oppdagelsen av store oljeforekomster på den norske sokkel. Og det var det arbeidet som ble gjort i regi av daværende havrettsminister Jens Evensen, som var sentral i å sikre norsk territoriellrett til den norske kontinentalsokkelen mm. At det kunne være viktig i forhold til norsk utnyttelse av de biologiske ressurser i våre havområder var ganske selvsagt, men det ble også pekt på ressurser som muligens kunne finnes i havbunnen, og som det i ettertid viste seg å være i rikt monn. Verdal hadde ingen «Jens Evensen-type» i tiden omkring 1912. Hvis vi hadde, kan man se for seg at vilkårene i kjøpekontrakten ville ha hatt med seg følgende/tilsvarende punkt: «Eventuelle mineralske forekomster i grunnen medfølger ikke, men tilhører Verdal kommune.», i og med at det «bare» var skoggrunnen som ble solgt, og som man tok seg betalt for. Da ville en del av verdiskapingen knyttet til kalkuttak tilfalt Verdal kommune som en slags grunnrente, ikke Verdalsbruket/Storebrand og Norcem
     
    - I ettertid har måten å selge på vist seg å føre til en rekke konflikter og rettsaker i ulike rettsinstanser, minst to for Høyesterett. Årsakene kan være ulike, men mange er knyttet til at andre ressurser knyttet til grunneierrett de senere tiårene har fått kommersiell interesse som rett til jakt og fiske og som i Verdal i 1912 i alt vesentlig ble forbeholdt de eksisterende gårdsbruk, noe selger Verdal Kommune hele tiden i etterkant har forholdt seg likegyldig eller helt uinteressert i. Det kan nevnes at Verdalsbruket/Storebrand gikk til søksmål mot ca. 160 gårdsbruk i 2016 ovenfor Jordskifteretten med ønske om å få til en bruksordning mellom beiterett/beitepraksis og jaktrett, to bruksretter som Verdalsbruket i prinsippet heller aldri kjøpte/ervervet, men som de nå fullt og helt i prinsippet ønsker å erverve, uten annet enn juridiske saksomkostninger. Dette er en sak som sannsynligvis vil pågå i flere år framover, og sannsynligvis med opprinnelig selger, Verdal kommune, som passiv og likegyldig tilskuer.
     
    - Jeg vil også nevne Verdal kommunes holdning i de første årene av 1990-tallet, da eierskapet til Verdalsbruket kom i spill, særlig grunnet det at § 7-1 i «Lov om forsikringsvirksomhet» satte en stopper for Storebrands fortsatte eierskap til Værdalsbruket AS. Kommunes klart anti-lokaldemokratiske holdning, og vilje og ønske om aktivt å bryte norsk lov på minst to områder, med aktiv motarbeiding av lokale interesser, fikk avgjørende innflytelse på resultatet. Framtidig historisk gjennomgang av dette sakskompleks vil kunne kaste dokumenterbart lys over om Verdal kommunes saksprosess og holdning den gang vil stå seg for historiens dom. Det er, oppsummerende, min holdning at vi atter står i fare for å gjøre et vedtak som er uheldig for Verdal kommune på lang sikt.
     
  3. Videre innledning om årsak til ønske om utsettelse.
    I Verdal har vi en ordfører som i større avisoppslag i 2018 har stått fram og uttrykt ønske om ordninger som kunne gi en rimelig økonomisk tilbakeføring til vertskommuner av den totale verdiskaping ved større naturinngrep og uttak av viktige og nyttige naturressurser. Som pekt på ovenfor, kunne Verdal kommune i 1912, med et enkelt grep, sikret seg grunneierskap til eventuelle mineralske /geologisk interessante forekomster under solgt skoggrunn, og således vært en foregangskommune. Den muligheten ble i hastverket i 1912 verken tenkt eller vurdert, og man lot toget gå.
     
    En viktig anførsel gjelder følgende forhold, i hovedsak knyttet til et framtidig perspektiv. Hvis vi stiller spørsmål om hvilke næringer som muligens kan komme inn som erstatning når «olje- og gass-alderen» for alvor ebber ut, enten på mangel av forekomster, eller mer sannsynlig, av presserende miljø- og klimamessige årsaker, det trenger ikke ligge så mange 10- år fram i tid, så er oftest svaret knyttet til havbruk og utnyttelse av geologiske/mineralske naturressurser. Innenfor begge disse områder er det ikke usannsynlig at det vil presse seg fram økonomiske ordninger med en type grunnrente/ ressursavgift til fordel for berørte kommuner, særlig der utnyttelsen av naturressursene er knyttet til utenbygds/utenlandske aktører. I Norge har vi også et nokså sterkt prinsipp at nye lover og regler ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
     
    Med det foreliggende saksframlegg har kommunen som reguleringsmyndighet på en måte vederlagsfritt gitt fra seg det meste av mulig innflytelse når det gjelder utnyttelsen av en stor og viktig naturressurs, og åpnet for et meget omfattende naturinngrep. Det er en mulig fare for at kommunen da kan gå glipp av framtidige økonomiske kompensasjonsordninger hvis de blir etablert og hvis grunnlaget for slike ikke gis tilbakevirkende kraft. Vi ser jo også at høringsparten NVE uttrykker forundring over at det ikke ønskes mer etappevis reguleringsforordning slik at man kan tilpasse naturinngrepet i forhold til faktisk markedsutvikling, som i seg selv er ganske usikker i denne konkrete saken
     
  4. Krav om å få gjennomgått grunnlaget for muligheten for å kjennet vedtaket om kommunedelplanen for Tromsdalen i 2013 som ugyldig.
    De forhold som ønskes gjennomgått enkeltvis og samlet, er som følger:
     
    - Det forhold at den omtalte kommunedelplan i stor grad er privatfinansiert av Verdalskalk, kan ha medført at man i velvillighet ikke har gått grundig nok inn på vurderinger av viktige/mulige konsekvenser.
     
    - Det synes å være slik at etter gjeldende Plan og Bygningslov og Forvaltningslov er den tidshorisont man legger til grunn i denne konkrete saken sterkt avvikende i forhold til vanlig/anbefalt tidshorisont. Dette er et forhold som ønskes vurdert enkeltvis og samlet med de andre punktene.
     
    - Så er det snakk om tilstrekkelig hensyntaken til langsiktig og mest mulig bærekraftig ressursforvaltning. Kalkforekomsten i Tromsdalen er jo særlig kjent for sin gode kvalitet knyttet til renhet. Dette kan forplikte oss til en ressursbruk og forvaltning som kan komme mange framtidige generasjoner til gode. For å sikre dette kan det av og til være behov for å regulere en ren kvantitativ markedstilnærming. Ingen slike vurderinger synes å ha vært gjort i denne saken, hvor rekkefølgekrav og uttakskvantum for å forplikte seg til å bygge alternativ transport til Verdal Havn har stått mer i sentrum. Det begynner å bli allment akseptert at man på alle nivå i samfunnet står foran «det grønne skiftet» hvor vi må lære oss å utnytte fornybare/kretsløps ressurser på en langsiktig og bærekraftig måte, og en langt strengere husholdning av ikke fornybare/lagerressurser som kalken i Tromsdalen tilhører. Slike aspekter ved saken er ikke vurdert.
     
    - Vi må heller ikke glemme de økologiske og miljømessige aspekter ved saken. Kalkforekomsten i Tromsdalen består i hovedsak av kalsiumkarbonat (CaCo3), og representerer i slik sammenheng en betydelig binding av klimagassen karbondioksyd (Co2) i berggrunnen på linje med andre fossilbaserte forekomster som olje, gass og kull. Ved uttak og bruk vil mye av den bundne karbondioksyd i kalken bli frigjort, nesten uansett bruksmåte. Så godt som all bundet karbondioksyd i kalken blir for eksempel frigjort når kalken brennes, slik som Norfrakalk gjør i Verdal. Her er det snakk om betydelige kvanta, men hvor noe stammer fra den fossilbaserte spillolje som brukes som energikilde. Med den korte tidshorisonten vi har foran oss med å redusere klimagassen karbindioksyd fra fossile lagerressurskilder for dergjennom å begrense uheldige klimaendringer, kan man ikke utelukke at det i nær framtid vil komme begrensninger på uttak og utnyttelse også av kalkforekomster. Ikke noe av dette synes å være vurdert i denne saken. Dette peker i samme retning som punktet ovenfor, med behov for langsiktig og bærekraftig husholdning med slik type ressurser, knyttet til «det grønne skiftet»
     
    - Det siste punktet som bør gå inn i vurderingen er det omtalte forhold at det på kortere eller lengere sikt kan bli utviklet økonomiske kompensasjons-ordninger for kommuner med store naturinngrep, særlig der utenbygds/utenlandske aktører står for aktiviteten, og muligheten for at Verdal kan gå glipp av dette på grunn av et for lite framtidsforutseende perspektiv og saksvedtak, og det at en ny ordning sannsynligvis ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Dette forhold ønskes også vurdert.
     
    - Det utelukkes ikke at andre forhold burde vært trukket inn, men undertegnede mener dette er tilstrekkelig for å få fremmet og vurdert saken."
     

Ved votering falt utsettelsesforslaget fra MDG med 4 mot 31 stemmer.

AP v/Ove Morten Haugan fremmet følgende utsettelsesforslag:

  1. Saken utsettes.
    Kommunestyret finner ikke at utredningen gir godt nok beslutningsgrunnlag, og ber om at saken legges frem på nytt til politisk behandling når følgende forhold er utredet:
     
    Etappevis drift.
    Ved politisk behandling av kommunedelplanen i 2013 la kommunestyret etappevis drift/uttak inn som grunnforutsetning for en framtidig reguleringsplan. Som følge av dette ble det lagt inn en rekkefølgebestemmelse i kommunedelplanen for når de ulike arealene innenfor formålsgrensen skulle tas i bruk til råstoffutvinning. Dette er ikke fulgt opp av administrasjonen. I tråd med Kommunedelplan Tromsdalen pkt. 2.1.2 tas derfor bestemmelse om etappevis drift/uttak inn i reguleringsplanen – slik som også både Fylkesmannen og NVE gir faglige råd om i sine høringsuttalelser.
     
    I tillegg til selve utsettelsesforslaget ønskes følgende forhold ytterligere avklart:
     
  2. Status i to andre saker som angår bruddet i Tromsdalen.
    - Klage fra Naturvernforbundet på Fylkesmannens utslippstillatelse.
    - Vegdirektoratets avslag på Verdalskalk AS sin søknad om dispensasjon fra totalvektbestemmelsene for vogntog (kjøring med 70 tonn totalvekt).
     
  3. Begrepsbruk og avklaringer.
    - I rekkefølgebestemmelse vedr. krav om gang- og sykkelveg, langs fv. 72 på strekningen Valstad - Sundbyvegen/Skjørdalsskardet, endres begrepet «transportvolum» til «uttaksvolum.»
    - Av saksframlegget framgår det at det hefter uklarheter knyttet til innholdet i Verdalskalk AS og Trøndelag fylkeskommune sin avtale om G/S-veg langs Fv. 72. Verdal kommune er ikke avtalepart her, men avtalens innhold har stor betydning for den helhetlige, politiske vurderingen kommunestyret til slutt må gjøre. Eventuelle uklarheter som hefter ved avtalen søkes derfor oppklart.»
     

Det ble votert punktvis over utsettelsesforslaget fra AP med følgende resultat (pkt. 2 og pkt. 3 voteres hvis pkt. 1 blir vedtatt):

  • Pkt. 1 – Vedtatt med 30 mot 5 stemmer.
  • Pkt. 2 – Vedtatt med 19 mot 16 stemmer.
  • Pkt. 3 – Vedtatt med 19 mot 16 stemmer
     

VEDTAK: 

  1. Saken utsettes.
    Kommunestyret finner ikke at utredningen gir godt nok beslutningsgrunnlag, og ber om at saken legges frem på nytt til politisk behandling når følgende forhold er utredet:
     
    Etappevis drift.
    Ved politisk behandling av kommunedelplanen i 2013 la kommunestyret etappevis drift/uttak inn som grunnforutsetning for en framtidig reguleringsplan. Som følge av dette ble det lagt inn en rekkefølgebestemmelse i kommunedelplanen for når de ulike arealene innenfor formålsgrensen skulle tas i bruk til råstoffutvinning. Dette er ikke fulgt opp av administrasjonen. I tråd med Kommunedelplan Tromsdalen pkt. 2.1.2 tas derfor bestemmelse om etappevis drift/uttak inn i reguleringsplanen – slik som også både Fylkesmannen og NVE gir faglige råd om i sine høringsuttalelser.
     
    I tillegg til selve utsettelsesforslaget ønskes følgende forhold ytterligere avklart:
     
  2. Status i to andre saker som angår bruddet i Tromsdalen.
    - Klage fra Naturvernforbundet på Fylkesmannens utslippstillatelse.
    - Vegdirektoratets avslag på Verdalskalk AS sin søknad om dispensasjon fra totalvektbestemmelsene for vogntog (kjøring med 70 tonn totalvekt).
     
  3. Begrepsbruk og avklaringer.
    - I rekkefølgebestemmelse vedr. krav om gang- og sykkelveg, langs fv. 72 på strekningen Valstad - Sundbyvegen/Skjørdalsskardet, endres begrepet «transportvolum» til «uttaksvolum.»
    - Av saksframlegget framgår det at det hefter uklarheter knyttet til innholdet i Verdalskalk AS og Trøndelag fylkeskommune sin avtale om G/S-veg langs Fv. 72. Verdal kommune er ikke avtalepart her, men avtalens innhold har stor betydning for den helhetlige, politiske vurderingen kommunestyret til slutt må gjøre. Eventuelle uklarheter som hefter ved avtalen søkes derfor oppklart.»
     


 
   
  

PS 003/19 Overføring av barnehageplasser ved Ness barnehage til Vinne barnehage og Kanutten barnehage  Til toppen av siden  video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 28.01.2019

BEHANDLING:
Anne Segtnan
fikk permisjon og forlot møtet. Til stede 34 representanter.

Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
    
VEDTAK: 
Ness barnehage avvikles. Barn med tildelt plass ved Ness barnehage overføres til Vinne barnehage og Kanutten barnehage fra og med nytt barnehageår 2019/2020.
   
    
 

PS 004/19 Anmodning om bosetting av flyktninger 2019   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 28.01.2019

BEHANDLING:   
Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
     
VEDTAK:
Verdal kommune imøtekommer IMDi sin anmodning om å bosette 16 flyktninger i 2019. Verdal kommune er positiv til å bosette flere.
Familiegjenforente til bosatte flyktninger kommer i tillegg. 
 
     
  

PS 005/19 Vedtekter for eiendomsskattetaksering i Verdal kommune - revidert 2019   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 28.01.2019

BEHANDLING:  
Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
        
VEDTAK:  
Kommunestyret vedtar de reviderte vedtektene for eiendomsskattetakster for Verdal kommune. Vedtektene gjøres gjeldende fra 1. januar 2019.
    
   
  
  

PS 006/19 Lotte H. Kjesbu - søknad om permisjon fra kommunale verv for resten av valgperioden 2015-2019   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 28.01.2019

BEHANDLING:  
Votering:

  • Formannskapets innstilling pkt. 1 – enstemmig vedtatt.
  • Formannskapets innstilling punktene 2 til 4 – enstemmig vedtatt.
     

VEDTAK: 

  1. Kommunestyret imøtekommer søknaden fra Lotte Holthe Kjesbu om permisjon fra kommunale verv for resten av valgperioden.
  2. Varamedlemmer i kommunestyret for partiet Høyre rykker opp i uendret rekkefølge.
  3. Ny 1. vara i komite mennesker og livskvalitet: Silje Sjøvold.
  4. Ny 6. vara i komite plan og samfunn: Silje Sjøvold
     

      
  
  

PS 007/19 Orienteringer  Til toppen av siden   video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre -28.01.2019

BEHANDLING: 
Rådmannen orienterte om:

  • Felles innkjøpssamarbeid fra 1.1.19. Ny daglig leder er Hilde Melhus. Det vil bli tilsatt to rådgivere. Tilsammen 4 ansatte.
  • Regnskap 2018 avlegges 15. februar. Skatt og rammetilskudd utgjør 10 mill mer enn opprinnelig budsjett.
  • Fra 1. februar vil all søknadsbehandling innen helse og velferd bli samordnet i forvaltningskontoret med leder Tony Grägg.
  • Veidekke AS tildelt oppdrag Verdal Bo- og behandlingssenter. God prosess. Samspillsprosesser vil starte 11. februar (etter karenstid).
     

Ordfører orienterte om:

  • 20.12 ble Verdal kommune tildelt Trøndelag fylkeskommunes tilgjengelighetspris for tilbudet Tur for Alle.
  • Oppmerksomhet fra Verdal kommune til 11 prisvinnere gjennom 2018.
  • Befolkningssammensetning 65 +.
  • 9. januar ble avtale om russecamp underskrevet av kommunen, politi og russen. 
     

    Til toppen av siden





Publisert: 20.10.2017 12:37 Sist endret: 29.01.2019 10:30
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS