Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 27.05.2019 - PS 38/19 Ordning for nærmiljøtiltak i Verdal

Saksbehandler : Jostein Grimstad

Arkivref : 2018/8838 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 16.05.2019 53/19
Kommunestyre 27.05.2019 38/19

 

Saksprotokoll i Formannskap - 16.05.2019

BEHANDLING:
AP v/Ove Morten Haugan fremmet følgende alternativt forslag til pkt. 3:
«3. Kr 900.000,- stilles til rådighet for alle lokalsamfunn i Verdal. Ordning etter prinsippene for oppgaveutvalg etableres for anvendelse av midlene.»

SV v/Anne Kolstad fremmet følgende alternativt forslag til pkt. 1:
«1. Verdal kommune stiller til rådighet kr 1.000.000,- fra disposisjonsfond til utprøving av nærmiljøtiltak.»

Votering:

  • Pkt. 1 - Rådmannens innstilling alternativt mot forslag fra SV – SV sitt forslag enstemmig vedtatt.
  • Pkt. 2 – Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
  • Pkt. 3 – Rådmannens innstilling alternativt mot forslag fra AP – Rådmannens innstilling vedtatt med 5 stemmer. 4 stemmer avgitt for forslaget fra AP
  • Pkt. 4, 5 og 6 – Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
     

INNSTILLING:

  1. Verdal kommune stiller til rådighet kr. 1.000.000 fra disposisjonsfond til utprøving av nærmiljøtiltak.
  2. Inntil kr. 100.000 benyttes til utkjøp av utstyr m.v. på uteområde etter avvikling av Askeladden barnehage. Det forutsettes at velforening overtar eierskap og ansvar.
  3. Kr 900.000 stilles til rådighet for lokalsamfunnene etter skolenedleggelser i Helgådal, Ness og Leksdal. Ordning etter prinsippene for oppgaveutvalg etableres for anvendelse av midlene.
  4. Rådmannen utarbeider sak om etablering av utvalgene til Komite mennesker og livskvalitet. Hvert utvalg skal bestå av to komitemedlemmer og tre fra det enkelte lokalsamfunn. Det utarbeides mandat og innramming for arbeidet i samme sak.
  5. Kommunestyret forestår formell bevilgning av midlene til gjennomføring i tråd med utvalgenes forslag innenfor avsatt ramme.
  6. Samskapingsprosesser evalueres etter gjennomføring av de tre forsøkene.
     


  

 

Rådmannens innstilling: 

  1. Verdal kommune stiller til rådighet kr. 1.000.000 fra disposisjonsfond til nærmiljøtiltak.
  2. Inntil kr. 100.000 benyttes til utkjøp av utstyr m.v. på uteområde etter avvikling av Askeladden barnehage. Det forutsettes at velforening overtar eierskap og ansvar.
  3. Kr 900.000 stilles til rådighet for lokalsamfunnene etter skolenedleggelser i Helgådal, Ness og Leksdal. Ordning etter prinsippene for oppgaveutvalg etableres for anvendelse av midlene.
  4. Rådmannen utarbeider sak om etablering av utvalgene til Komite mennesker og livskvalitet. Hvert utvalg skal bestå av to komitemedlemmer og tre fra det enkelte lokalsamfunn. Det utarbeides mandat og innramming for arbeidet i samme sak.
  5. Kommunestyret forestår formell bevilgning av midlene til gjennomføring i tråd med utvalgenes forslag innenfor avsatt ramme.
  6. Samskapingsprosesser evalueres etter gjennomføring av de tre forsøkene.
     

Vedlegg: 

  1. Formannskapets sak 59/18
  2. Økonomiplan 2019 – 22, kapitlet «Demokrati og samskaping».
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 
 
Saksopplysninger: 
I sak PS 108/17 (Budsjett og økonomiplan 2018-2021) den 11.12 i 2017 fattet kommunestyret følgende vedtak:
«[...] Punkt 13 – Det forventes at kommunens regnskap for 2017 vil gi overskudd. Kommunestyret forskutterer at kr 1 mill. av overskuddet skal til bolysttiltak, i de grendene som har vedtak om nedleggelse av skoler (Helgådal, Ness og Leksdal). Over nyåret starter arbeidet med involvering av grendene, for å få eierskap til hvilke tiltak som gir best bolyst. [...]»

Saken, med forslag om å opprette en egen budsjettpost for nærmiljøtiltak rettet eksklusivt mot de tre grendene Helgådal, Ness og Leksdal var til behandling i Verdal formannskap 14.06.2018 (sak 59/18) der følgende vedtak ble fattet:
«Verdal kommune bevilger kr 1.000.000,- fra disposisjonsfond til nærmiljøtiltak.

Formannskapet legger til grunn at en ordning som eksklusivt rettes mot kun 3 grender; Helgådal, Ness og Leksdal verken ivaretar grunnleggende likebehandlingshensyn eller en rettferdig fordeling av midlene Verdal kommune avsetter til formålet nærmiljøtiltak. Slik ordningen er beskrevet i saken ekskluderer de aller fleste grendene i Verdal fra å delta i ordningen. Slike grender kan eksempelvis være Leirådal, Sul og Ulvilla – som alle er grender preget av en solid og aktiv frivillighet.

Av hensyn til ordningens godhet utsettes derfor saken, og rådmannen bes komme tilbake med ny sak til politisk behandling der etableringen av en ordning gjeldende for hele kommunen, med lik metodisk tilnærming for alle grender, utredes. Ordningen gjøres søkbar, og det utarbeides egne retningslinjer med nærmere beskrivelser av krav og kriterier knyttet til ordningen.

I saken belyses også nærmere hvorvidt det er forsvarlig å gjøre unntak fra en slik helhet for området som omfattes av kommunedelplan Verdal by.»

Forsvarlighetsbegrepet kan vanskelig brukes i slik sak m.h.t. de geografiske interne deler i kommunen. For tildeling av offentlige tilskudd må det til en helhetsvurdering knyttet til hvorvidt det er snakk om en anskaffelse eller tilskudd. Det er realiteten som er avgjørende, ikke hva det omtales som. Det er nærmere å anta at det er rettferdighetsoppfatninger som vil bli utfordret.

Et tilskudd til et grendetiltak som ikke gjelder etablering av ny næringsvirksomhet i konkurranse med eksisterende næringsvirksomhet – eller tiltak som på noen måte kan gi konkurransevridende effekt – er i orden så lenge den ikke på noen måte er gjensidig bebyrdende.

I juridisk forstand så er begrepet «offentlig støtte» tilfeller der offentlige myndigheter, ved bruk av midler, gir enkelte foretak en økonomisk fordel, og dette truer med å vri konkurransen og påvirke samhandlingen. Med mindre midlene benyttes til etablering av ny næringsvirksomhet, eller midlene gis i støtte til eksisterende virksomhet, med den iboende risiko en da løper for å skape konkurransevridende effekter, er det ingen forsvarlighetskriterier som tilsier at en ikke kan dele ut nærmiljømidler begrenset til definerte/avgrensede geografiske områder. Det offentlige har en rik tradisjon for å gjøre nettopp dette, senest eksemplifisert lokalt gjennom tilskudd til bredbåndsutbygging i geografiske områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.

Momentene som må vurderes i slik sammenheng er:

  • Gjensidig eller ensidig avtale?
    - Her må ytes et ensidig tilskudd som ikke er en gjensidig bebyrdende avtale om levering av varer, tjenester eller bygg- anleggsarbeid
     
  • Hvor ligger behovet og initiativet?
    - Tilskuddet skal ikke direkte dekke kommunens behov, men tilskuddsmottakers
     
  • Hvem bestemmer tiltakets art og omfang – hvem er mottaker?
    - Mottaker har i større grad (enn for eksempel ved en anskaffelse) mulighet til å påvirke art og omfang av ulike prosjekter/tiltak og hvem som drar nytte av det.
     
  • Er tiltaket detaljregulert eller inneholder det frihet?
    - Mottaker av tilskuddet bestemmer selv (i større eller mindre grad) måten prosjektet skal utføres på.
     
  • Hva er betalingen basert på?
    - Et tilskudd står ofte ikke i direkte forhold til prosjekt/tiltak.
     
  • Hvilke reaksjoner er aktuelle ved misbruk?
    - Det foreligger ingen misligholdsbeføyelser, men krav om rapportering og/eller tilbakemelding ved misbruk. Dette har som formål å sikre at midlene blir brukt som avtalt. Eventuelle sanksjoner bør ikke knyttes til at et bestemt volum er levert, men hva midlene har gått til.
     

I sak til formannskapet juni 2018 (PS 59/18) ble følgende vurderinger også presentert i saksframlegget:
«..... Vedtaket i PS 108/17 slår fast at det for 2018 skal settes av en ramme på 1 mill. kroner som skal fordeles kun på grendene Helgådal, Ness og Leksdal. Formålet med ordningen er å skape engasjement og eierskap for nye tiltak som kan øke bolysten i de nevnte lokalsamfunn. Det politiske vedtaket i PS 03/18 fastslår videre at det er et selvstendig poeng at lokalsamfunnet selv skal bestemme over disposisjonen av budsjettposten «nærmiljøtiltak».

Det er ikke ønskelig å innføre mer offentlig byråkrati og en ordning basert på individuelle søknader med påfølgende individuell saksbehandling i administrasjonen og politiske organer (komité Mennesker og livskvalitet) og eventuelle klagerunder.

Med denne bakgrunn foreslår rådmannen at det opprettes egne lokalsamfunnsutvalg i hver av de tre bygdene – eksempelvis Helgådal, Ness og Leksdal grendelag – sammensatt av 5-7 personer som representerer et bredt spekter av alder, kjønn og interesser. Det respektive lokalsamfunnsutvalg får ansvar for å etablere møteplasser (fysiske og/eller digitale) der innbyggerne får diskutere, prioritere og gjennomføre ønskede tiltak. Det er ikke ønskelig å legge for mange føringer for den enkelte tildeling av tilskudd, men rene driftstilskudd skal unngås.

Det enkelte lokalsamfunnsutvalg gis selv ansvar for detaljutformingen av sine respektive tildelingskriterier, men rammene for kriteriene bør inneholde krav om at:

  • Tiltaket bidrar til deltakelse i lokalsamfunnet hvor mennesker møtes, samarbeider og bygger tillit til hverandre
  • Tiltaket legger til rette for medvirkning i eget lokalsamfunn på tvers av alder, sosial eller kulturell bakgrunn
  • Tiltaket søker å løse (eller belyse) en utfordring i lokalsamfunnet
  • Tiltaket har innovative løsninger og arbeider for et bedre lokalsamfunn
  • Tiltaket bidrar til varig endring
     

Mange opplever at det offentlige er kommet langt vekk fra innbyggerne, og at vi derfor trenger å styrke samfunnets demokratiske verdier. Sterkere demokratiske koblinger krever at vi i større utstrekning enn hva som har vært vanlig, ser kommunen som sted – ikke en organisasjon. Nye løsninger må utvikles på bakgrunn av en bredest mulig oppfatning av et felles «vi» på stedet. En forsøksordning der lokalkunnskap og lokaldemokrati virkelig kommer til sin rett, helt uten overprøving fra kommunen, vil kunne gi både kommune og innbyggere verdifull erfaring i det som i økt omfang omtales som «samskaping». Med en egen ordning for nærmiljøtiltak som det her legges opp til, gis innbyggerne større ansvar og mulighet for å utvikle sine egne lokalsamfunn med utgangspunkt i innbyggernes egne ønsker og prioriteringer. Kommunen stiller initielt opp med direkte pengetilskudd, men kan også for eksempel bidra med annen bistand, som tilgang på kompetanse ved behov. En mulig tilnærming er Bylab-metodikken som nå prøves ut i f.eks. prosjektet «Attractive towns». Vi ser her også til Steinkjer kommune som har utviklet sin egen lokale variant for grendeutvikling; Bolystteam.

Kommunen ønsker som nevnt ikke å opprette en byråkratisk ordning. Det er likevel på sin plass å understreke at alle tildelte midler skal kunne gjøres rede for i etterkant, dvs. at vanlige krav gjelder for dokumentasjon (regnskap med kvitteringer/bilag) på hva pengene er brukt til. Lokalsamfunnsutvalgene må belage seg på å levere en kortfattet årlig rapport om hvordan midlene til nærmiljøtiltak er benyttet. .....»

I denne saken blir begrepet lokalsamfunnsutvalg presentert. Begrepet er hentet fra Fredrikstad kommune, med bl.a. følgende i beskrivelsen av strukturen:
«Lokalsamfunnsordningen er en viktig del av kommunens dialog med innbyggerne og skal være med på å bl.a. øke identitetsfølelsen, medvirkning inn i kommunale prosesser og være en viktig stemme for lokale saker og interesser. ..... Lokalsamfunnsmodellen er et bindeledd mellom kommune og sivilsamfunn. ....»

En lokalsamfunnsmodell er ikke et oppgaveutvalg, men en fast struktur i samvirke mellom folkevalgte og lokalsamfunn. Oppgaveutvalg er en mer flyktig struktur, som behandler konkrete tema over en begrenset tid.

Ytterligere vedtok kommunestyret (PS 106/18) som del av økonomiplanvedtak følgende punkt 20:
«Demokrati og samskaping.
Borgerundersøkelsen viser at Verdal kommune scorer lavt på området demokrati, og signifikant dårligere enn ved forrige måling.
Kommunestyret er svært tilfreds med rådmannens fokus på demokrati, samskaping og medvirkning. Dette kan gjøres på flere måter, og det skisserer ulike muligheter i økonomiplanen.

Fokuset på medvirkning og involvering av innbyggerne må styrkes i planperioden.
Kommunestyret vil ikke konkludere med at oppgaveutvalg er en optimal arbeidsform, og rådmannen bes komme tilbake med egen sak om temaet våren 2019.»

Dette punktet i vedtaket om økonomiplan må forstås som en vurdering av det vedlagte kapitlet «Demokrati og samskaping» i økonomiplan 2019 -22. I dette kapitlet i økonomiplanen står blant annet:
"Utprøvingsmulighet
Et naturlig forsøksområde for oppgaveutvalg i Verdal kommune er gjennomføring av vedtak om at 1 mill kroner skal brukes i de lokalsamfunn som er berørt av endringer i skolestruktur. Dette fremmes i så fall som egen sak til kommunestyret for etablering i første halvdel 2019."

Rådmannen forstår at det, til tross for denne beskrivelsen i økonomiplanen, oppleves at det har tatt lang tid å få fram ny sak om nærmiljøtiltak. I noen grad er det kanskje også det som gjenstår før det oppleves at de tidligere skolestrukturdebatter er helt ferdige, og alle blikk kan rettes framover.

Vurdering: 
Rådmannen mener det kan sorteres tre hovedtilnærminger for videre gjennomføring:

  1. En ordning med søkbare midler (jf. vedtak i formannskapets sak 59/18)
  2. En ordning hvor midlene deles ut uten særlig kommunal involvering (jf. vedtak punkt 13 kommunestyrets sak 108/17 og innstilling i formannskapets sak 59/18)
  3. En ordning hvor samskapingsmodell utprøves (jf. deler av saksutredning i formannskapets sak 59/18 og økonomiplan 2019 – 22 og vurdering og vedtak i kommunestyrets sak 106/18)
     

Vedtaket i både PS 108/17 og 59/18 slår fast at det kan settes av en ramme på 1 mill. kroner som skal fordeles til nærmiljøtiltak der formålet er å skape engasjement og eierskap for nye tiltak som kan øke bolysten i lokalsamfunnet.

I tillegg ligger det avvikende tilnærming i de ulike vedtak om det skal være en ordning (uavhengig av type ordning) for utvalgte deler av eller hele kommunen, jf. også punkt 11 i kommunestyrets vedtak i sak 108/17 og også nåværende økonomiplans fokus på lokaldemokrati og utvikling av dialogen mellom innbygger og folkevalgte.

Et hovedfokus i denne saken bør være gjennomføring av punkt 13 i PS 108/17, men en tilnærming hvor det åpnes noe opp og muliggjør kunnskapsutvikling og erfaringsdannelse.

  1. Ordning med søkbare midler
    Verdal kommune har også tidligere hatt en egen pott for nærmiljøtiltak i hele kommunen, såkalte Bolystmidler. Den samlede potten for hele kommunen var også da på 1 million kroner. I sak 45/14 vedtok Komité mennesker og livskvalitet å avvikle ordningen med bolystmidler «for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i kommunen». Vedtaket ble gjort på senhøsten 2014 og ordningen med bolystmidler er siden ikke blitt gjeninnført.
     
    Noen erkjennelser fra sist kommunen hadde bolystmidler:
    - Stor variasjon i kvaliteten på søknadene
    - Selv med definerte tildelingskriterier kom det inn søknader som ikke harmonerte spesielt godt med rammene (beløpsstørrelse og innhold). Om søknaden var på 5000,- eller 200.000,- kroner så skulle det like fullt saksbehandles individuelt og etter de samme vurderingskriterier. Resultatet ble en nokså byråkratisk ordning.
    - Varierende kvalitet på dokumentasjon av bruken av tildelte midler
    - «Gratis» penger er populært.
     
    Det var Komité Mennesker og Livskvalitet som fattet vedtak i den nå avviklede ordningen for Bolystmidler. Slik sett vil det være naturlig at komiteen også håndterer den nye ordningen med nærmiljømidler.
     
    For å gi komiteen nye og relevante arbeidsoppgaver, kan behandling av søknader om nærmiljømidler være en naturlig og positiv utvidelse. Komitéen kommer tettere på innbyggerne og de lokale initiativ, de får flere relevante saker til behandling, og det gjør deltakelse i komiteen mer interessant.
     
    Følgende tildelingskriterier kan legges til grunn for nærmiljømidler i en søknadsbasert struktur:
     
    Bakgrunn og mål
    Et viktig mål for Verdal kommune er å skape et attraktivt lokalsamfunn. Nærmiljømidlene er et nytt virkemiddel som skal bidra til at kommunen blir enda mer attraktiv å bo i og flytte til.
     
    Hvem kan søke?
    Alle aktører, enkeltpersoner eller grupper, virksomheter, lag og foreninger med konkrete ideer til tiltak/prosjekter som kan bidra til bolyst, kan søke om tilskudd fra nærmiljømidlene.
     
    Hva kan det søkes om støtte til?
    En rekke faktorer – og kombinasjoner av faktorer – gjør at folk får lyst til å bo eller flytte til et sted. Under er en liste med eksempel på temaer som kan være aktuelle å støtte. Listen er ikke uttømmende:
    - Stedsutvikling
    - Inkludering av innflyttere
    - Kulturbasert stedsutvikling
    - Tilrettelegging av aktiviteter/anlegg for spesielle grupper
    - Utviklingsprosjekter rettet mot ungdom
    - Omdømmearbeid, herunder f.eks. bok-/innholdsproduksjoner
    - Forskjønningstiltak/utsmykking
    - Etablering av nye møteplasser
    - Prosjekter som skaper stolthet og identitetsfølelse
    - Rene trivselstiltak
     
    Hva kan det ikke søkes støtte til?
    - Gjennomføring av enkeltstående konferanser/seminarer
    - Faste driftskostnader i virksomheter eller organisasjoner
    - Forprosjekter
    - Kunstnerisk virksomhet som ikke er en del av et større bolystprosjekt
     Enkeltpersoners livsopphold (nærmiljømidler er ikke stipend)
     
    Kriterier for tildeling
    - Nærmiljømidlene kan maksimalt dekke inntil 50% av prosjektets samlede kostnader.
    - Søker må sannsynliggjøre fullfinansiering, inkludert tilfredsstillende egenkapital og/eller egeninnsats (timer).
    - Prosjekter prioriteres bare dersom de vurderes å kunne bidra til måloppnåelse, dvs. økt bolyst
    - Det er et krav at støtten skal være utløsende. Normalt er støtten utløsende når:
          ...prosjektet ikke vil bli gjennomført uten støtte
          ...omfanget av prosjektet vil være mindre uten støtte, eller
          ...prosjektet kan gjennomføres raskere med støtte
    - Et prosjekt kan ikke tildeles støtte hvis det er påbegynt før søknad om nærmiljømidler er mottatt av Komité Mennesker og Livskvalitet
    - Søkere som mottar støtte gjennom nærmiljømidlene må dokumentere påløpte kostnader gjennom avsluttende prosjektregnskap.
    - Maksimalt søknadsbeløp for ett prosjekt er begrenset oppad til kr. 200.000,-
    - Minimum søknadsbeløp for ett prosjekt er begrenset nedad til kr. 25.000,-
     
    Hvem deler ut midlene?
    Det er komité Mennesker og livskvalitet som beslutter tildeling av nærmiljømidler. Komiteen behøver ikke å grunngi vedtak om tildeling eller eventuelt avslag på søknad ut over en vurdering av om søknaden er innenfor tildelingskriteriene eller ikke.
     
    Når er søknadsfristen?
    - Det legges opp til to søknadsfrister pr år: 20. januar og 20. juni.
    - Alle søkere vil få bekreftelse på at søknaden er mottatt
    - De søkere som innvilges støtte vil motta tilsagnsbrev og akseptskjema. Akseptskjemaet må returneres kommunen senest 3 uker etter at tilsagnsbrevet er mottatt, ellers bortfaller tilsagnet.
    - Skriftlig søknad sendes til: Verdal kommune, Rådhusgt. 2, 7650 Verdal.
     
    Er søknaden offentlig?
    All skriftlig korrespondanse med kommunen er i utgangspunktet offentlig. Unntak for dette er hjemlet i Offentlighetsloven.
     
    Rådmannen vil ikke anbefale en gjeninnføring av denne søknadsinstituttet på bakgrunn av erfaringene med de tidligere bolystmidlene.
     
  2. Ordning med utdeling uten søknadsprosess
    Rådmannens innstilling i formannskapets sak 59/18 er i realitetene et utdelingsvedtak, men basert på en forutsetning om opprettelse av lokalsamfunnsutvalg. Fra saksframlegget i 59/18 hitsettes:
    "Med denne bakgrunn foreslår rådmannen at det opprettes egne lokalsamfunnsutvalg i hver av de tre bygdene – eksempelvis Helgådal, Ness og Leksdal grendelag – sammensatt av 5-7 personer som representerer et bredt spekter av alder, kjønn og interesser. Det respektive lokalsamfunnsutvalg får ansvar for å etablere møteplasser (fysiske og/eller digitale) der innbyggerne får diskutere, prioritere og gjennomføre ønskede tiltak. Det er ikke ønskelig å legge for mange føringer for den enkelte tildeling av tilskudd, men rene driftstilskudd skal unngås.
     
    Det enkelte lokalsamfunnsutvalg gis selv ansvar for detaljutformingen av sine respektive tildelingskriterier, men rammene for kriteriene bør inneholde krav om at:
    - Tiltaket bidrar til deltakelse i lokalsamfunnet hvor mennesker møtes, samarbeider og bygger tillit til hverandre
    - Tiltaket legger til rette for medvirkning i eget lokalsamfunn på tvers av alder, sosial eller kulturell bakgrunn
    - Tiltaket søker å løse (eller belyse) en utfordring i lokalsamfunnet
    - Tiltaket har innovative løsninger og arbeider for et bedre lokalsamfunn
    - Tiltaket bidrar til varig endring
     
    Mange opplever at det offentlige er kommet langt vekk fra innbyggerne, og at vi derfor trenger å styrke samfunnets demokratiske verdier. Sterkere demokratiske koblinger krever at vi i større utstrekning enn hva som har vært vanlig, ser kommunen som sted – ikke en organisasjon. Nye løsninger må utvikles på bakgrunn av en bredest mulig oppfatning av et felles «vi» på stedet. En forsøksordning der lokalkunnskap og lokaldemokrati virkelig kommer til sin rett, helt uten overprøving fra kommunen, vil kunne gi både kommune og innbyggere verdifull erfaring i det som i økt omfang omtales som «samskaping». Med en egen ordning for nærmiljøtiltak som det her legges opp til, gis innbyggerne større ansvar og mulighet for å utvikle sine egne lokalsamfunn med utgangspunkt i innbyggernes egne ønsker og prioriteringer. Kommunen stiller initielt opp med direkte pengetilskudd, men kan også for eksempel bidra med annen bistand, som tilgang på kompetanse ved behov. En mulig tilnærming er Bylab-metodikken som nå prøves ut i f.eks. prosjektet «Attractive towns». Vi ser her også til Steinkjer kommune som har utviklet sin egen lokale variant for grendeutvikling; Bolystteam.
     
    Kommunen ønsker som nevnt ikke å opprette en byråkratisk ordning. Det er likevel på sin plass å understreke at alle tildelte midler skal kunne gjøres rede for i etterkant, dvs. at vanlige krav gjelder for dokumentasjon (regnskap med kvitteringer/bilag) på hva pengene er brukt til. Lokalsamfunnsutvalgene må belage seg på å levere en kortfattet årlig rapport om hvordan midlene til nærmiljøtiltak er benyttet."
     
    Ved å gjøre dette til en ren tildelingssak er det nødvendigvis ingen videre interaksjon mellom kommunen (folkevalgte organ eller administrasjon), ut over rapportering. Dermed går kommunestyret glipp av muligheten til å utvikle samhandlingsmuligheter mellom formelle folkevalgte organ og innbyggere (jf. økonomiplan 2019 -22).
     
    Etter at sak 59/18 ble behandlet i formannskapet juni 2018 har oppmerksomhet og kunnskap om ordninger for samvirke mellom folkevalgte organ og innbyggere utviklet seg betydelig. Av den grunn viet rådmannen «Demokrati og samskaping» så vidt mye plass i økonomiplandokumentet. I økonomiplandokumentet ble det fokusert på oppgaveutvalg som virkemiddel, som et av flere mulige – og utprøving som beskrevet.
     
  3. Ordning med utprøving av samskapingsmodell
    Rådmannen ser på ordningen med nærmiljømidler som er utmerket anledning til å prøve ut samskaping i praksis, og i noen grad er ordningen beskrevet under «2. Ordning med tildeling....» til lokalsamfunnsutvalg et steg mot en samskapingsmodell.
     
    Ordning med tildeling til lokalsamfunnsutvalg er etter rådmannens skjønn å foretrekke framfor en utdeling etter søknad (jf. tidligere bolystmidler). Men kommunen mister da muligheten til å prøve ut systematisk samskaping, hvor folkevalgte samarbeider med innbyggere på en fast måte. Kommunens involvering stopper ved tildeling av midler.
     
    Foruten et direkte pengetilskudd, kan kommunen også for eksempel bidra med annen bistand, som tilgang på kompetanse ved behov. Det gir også en oppfølging av kommunestyrets vedtak i PS 108/17 punkt 11 om økt innbyggerdialog.
     
    Lokalsamfunnsutvalg bør representere et bredt spekter av alder, kjønn og interesser. Lokalsamfunnsutvalget får ansvar for å etablere møteplasser (fysiske og/eller digitale) der innbyggerne i grenda får diskutere, prioritere og gjennomføre ønskede tiltak. Det er ikke ønskelig å legge for mange føringer for den enkelte tildeling av tilskudd, men rene driftstilskudd skal unngås; Ei heller bør det gis ut penger direkte til enkeltpersoner – nærmiljømidlene er ikke en stipendordning.
     
    Ikke alle grender og lokalsamfunn har etablerte og godt fungerende interesseorganisasjoner eller utvalg som representerer alle innbyggerne. Det er altså ikke slik at kommunen uten videre kan henvende seg direkte til en etablert aktør og be dem innta rollen som ″lokalsamfunnsutvalg″, slike må etableres.
     
    Rådmannen mener imidlertid at vi kan gå lengre, jf.:
    "Et naturlig forsøksområde for oppgaveutvalg i Verdal kommune er gjennomføring av vedtak om at 1 mill kroner skal brukes i de lokalsamfunn som er berørt av endringer i skolestruktur. Dette fremmes i så fall som egen sak til kommunestyret for etablering i første halvdel 2019.
     
    Samskapingstrappa - Når kommunen utvikler og gjennomfører løsninger sammen med innbyggerne, næringsliv, organisasjoner og foreninger."
    Samskapingstrappa - illustrasjon
     
    Spesielt innenfor kulturområdet har mange kommuner benyttet samskapingsmodellen for å virkeliggjøre gode tiltak, men kanskje ikke alltid med en like bevisst holdning til at det er det en faktisk har holdt på med. Nå kommer samskaping mer og mer inn som arbeidsform på flere saksområder. Det skyldes mellom annet at i dagens velferdsdebatt konkurrerer to fortellinger: Den ene handler om strammere økonomiske rammer og gradvis nedbygging av velferden. Den andre handler om at kommunen og innbyggerne sammen kan forbedre velferden, til tross for strammere økonomiske rammer.
     
    Gjennom ordningen med nærmiljømidler ser rådmannen en mulighet for å prøve ut en modell for samskaping i form av oppgaveutvalg, der vi jobber for å virkeliggjøre den siste av de to fortellingene.
     
    En utprøving med oppgaveutvalg i denne saken kan gjøres forenklet, ved at det oppnevnes oppgaveutvalg bestående av to folkevalgte fra Komite Mennesker og livskvalitet og tre fra det enkelte lokalsamfunn. Rekruttering og oppnevning kan gjøres av komiteen for disse utvalgene. Dette vil bidra til ytterligere aktivitet i komiteen, samt relevant utvikling av samarbeid mellom folkevalgt organ og komite. (Andre tematisk oppnevnte oppgaveutvalg fram i tid kan skje i andre organ, selv om oppgaveutvalg skal brukes «med nennsomhet»).
     
    Med utgangspunkt i det ovenstående blir det da en utprøving med å etablere tre oppgaveutvalg: ett i Helgådal, ett i Ness og ett i Leksdal. Disse kan få sine mandater fra kommunestyret, herunder en andel av den samlede pengesummen som stilles til rådighet, og en tidsfrist (tre – fire måneder) på å utvikle og beskrive bruk av nærmiljømidler.
     
    Det blir også viktig at beslutningen som til slutt fattes av kommunestyret om gjennomføring respekterer oppgaveutvalgets vurderinger, slik at det omtrent er kun en lovlighetsvurdering i sluttvurderingen.
     

Kort oppsummert er det altså flere måter å gjennomføre ordning for nærmiljøtiltak, og rådmannen går inn for alternativ 3 av de beskrevne i saken. Dette fordi det er den tilnærmingen som vurderes å gi mest med tanke på utvikling av demokrati og samhandling mellom folkevalgt organ og innbyggere. Ordningen gjennomføres som en forsøksordning for de tre grendene som har vedtak om nedleggelse av skoler (Helgådal, Ness og Leksdal) (jf pkt 11 i PS 108/17), og evalueres som del av videre utvikling av samskapingsprosesser i kommunen – og en struktur som behandler alle lokalsamfunn i kommunen likt (jf. PS 59/18).
 
En tilleggsdimensjon
Normisjon Verdal, eier av Askeladden barnehage, la ned barnehagedriften ved utløpet av forrige barnehageår. I den forbindelse har rådmannen mottatt henvendelse om utkjøp av lekeapparater og gjerde (fra 2016) rundt utearealet leid av Verdal kommune. Det må vurderes at det er innenfor nærmiljøinteresse at det lekeutstyr fortsatt blir tilgjengelig i det offentlige rom på Ørmelen. En velforening på Ørmelen har også uttrykt interesse for å overta lekeutstyret, og et kommunalt utkjøp av lekeutstyr m.v. må resultere i at en velforening får overta både utstyr og ansvar. Det er ikke nødvendig eller riktig at kommunen har noe driftsansvar for dette.
 
Det er ikke budsjettert med slikt kjøp, men rådmannen foreslår at Normisjon Verdal tilbys inntil 100.000 kroner av den opprinnelige millionen som minnelig sum for å overta lekeutstyr og gjerde.

 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 20.05.2019 13:12
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS