Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 17.06.2019 - PS 50/19 Framtidig struktur for kommunale barnehager

Saksbehandler : Frode Kvittem

Arkivref : 2019/2076 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Mennesker og livskvalitet 05.06.2019 29/19 
Formannskap 06.06.2019 62/19
Kommunestyre 17.06.2019 50/19

 

Saksprotokoll i Formannskap - 06.06.2019

BEHANDLING:
Innstilling fra komite mennesker og livskvalitet ble utdelt i møtet.

AP v/Trine Reitan fremmet følgende alternativt forslag til pkt. 4:
"4. Forbregd-Lein barnehage bygges ut for inntil 80 barnehageplasser."

SP v/Pål Sverre Fikse fremmet følgende alternative forslag til pkt. 1:
"1. Vinne og Kanutten barnehage slås sammen (scenario 6) og prosess for å bygge ny barnehage i Vinne igangsettes. Kanuttens avd. Skogbrynet utredes for mulig videreføring i prosessen med sammenslåing."

Votering:
Alternativ votering mellom komiteens innstilling pkt. 1 og forslaget fra SP til pkt. 1, forslaget fra SP vedtatt med 5 stemmer. 4 stemmer ble avgitt for komiteens innstilling.
Komiteens innstilling pkt. 2 og 3 – enstemmig vedtatt.

Alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra AP, forslaget fra AP ble vedtatt med 8 stemmer. 1 stemme ble avgitt for komiteens innstilling.
Komiteens innstilling pkt. 5 og 6 – enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

  1. Vinne og Kanutten barnehage slås sammen (scenario 6) og prosess for å bygge ny barnehage i Vinne igangsettes. Kanuttens avd. Skogbrynet utredes for mulig videreføring i prosessen med sammenslåing.
  2. Barnehagene i sentrum beholdes og oppgraderes.
  3. Leksdal barnehage flyttes til lokalene etter Leksdal skole. Dette gjøres etter en prosess med noe justering av bygningsmassen etter avsluttet skoledrift.
  4. Forbregd-Lein barnehage bygges ut for inntil 80 barnehageplasser.
  5. Videre drift av Garnes barnehage må vurderes ytterligere i forbindelse med barnehageopptak 2020.
  6. Alle endringer må bygges inn i kommende økonomiplaner
     

 
 
 

Saksprotokoll i Komité mennesker og livskvalitet - 05.06.2019

BEHANDLING:
SP v/Siri-Gunn Vinne
fremmet følgende alternative forslag til pkt. 1:
"1. Vinne og Kanutten barnehage slås sammen (scenario 6) og prosess for å bygge ny barnehage i Vinne igangsettes. Kanuttens avd. Skogbrynet utredes for mulig videreføring i prosessen med sammenslåing."

H v/Tor Ove Nesset fremmet følgende alternative forslag til pkt. 4:
"4. Forbregd-Lein barnehage bygges ut for inntil 80 barnehageplasser, alternativt vurdere bygging av ny barnehage ved ny skole på Stiklestad."

Votering:

  • Pkt. 1: Alternativ votering mellom rådmannens innstilling og SP v/Siri-Gunn Vinne sitt forslag. Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer.
  • Pkt. 2: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
  • Pkt. 3: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
  • Pkt. 4: Alternativ votering mellom rådmannens innstilling og H v/Tor Ove Nesset sitt forslag. H v/Tor Ove Nesset sitt forslag ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer.
  • Pkt. 5: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
  • Pkt. 6: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
     

Det ble til slutt votert samlet over rådmannens innstilling og vedtatte endringer. Enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

  1. Vinne og Kanutten barnehage slås sammen (scenario 6) og prosess for å bygge ny barnehage i Vinne igangsettes.
  2. Barnehagene i sentrum beholdes og oppgraderes.
  3. Leksdal barnehage flyttes til lokalene etter Leksdal skole. Dette gjøres etter en prosess med noe justering av bygningsmassen etter avsluttet skoledrift.
  4. Forbregd-Lein barnehage bygges ut for inntil 80 barnehageplasser, alternativt vurdere bygging av ny barnehage ved ny skole på Stiklestad.
  5. Videre drift av Garnes barnehage må vurderes ytterligere i forbindelse med barnehageopptak 2020.
  6. Alle endringer må bygges inn i kommende økonomiplaner
     

 

 

Rådmannens innstilling: 

  1. Vinne og Kanutten barnehage slås sammen (scenario 6) og prosess for å bygge ny barnehage i Vinne igangsettes.
  2. Barnehagene i sentrum beholdes og oppgraderes.
  3. Leksdal barnehage flyttes til lokalene etter Leksdal skole. Dette gjøres etter en prosess med noe justering av bygningsmassen etter avsluttet skoledrift.
  4. Forbregd-Lein barnehage bygges ut for inntil 80 barnehageplasser.
  5. Videre drift av Garnes barnehage må vurderes ytterligere i forbindelse med barnehageopptak 2020.
  6. Alle endringer må bygges inn i kommende økonomiplaner. 
     

Vedlegg: 
Ingen.
 
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 
 
Saksopplysninger: 
I PS 76/18 Barnehage - tilstand og muligheter gjorde kommunestyret gjorde følgende vedtak:

  1. Kommunestyret tar betraktningene i rapport om kommunale barnehager til etterretning.
  2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre prosess for beslutning om struktur for kommunale barnehager for beslutning i kommunestyret våren 2019.
  3. Strukturutredning skal bygge på SSBs middelalternativ, men også ha fleksibilitet for kostnadseffektiv sterkere vekst.
  4. Pedagogisk kapasitet og kvalitet, driftsrasjonalitet i tjenesteproduksjonen og kostnadseffektivitet i drift av lokaler og arealer er spesielt viktige vurderingsmomenter.
     

Det er lagt to kunnskapsgrunnlag som en forberedelse til selve struktursaken - Barnehagerapporten som fulgte PS 76/18 og PS 49/19 Barnehagenotat – til diskusjon i formannskapet. De to notatene belyser de aller mest sentrale mekanismene som gjelder for barnehagefeltet. Rapporten i PS 76/18 beskrev følgende moment:

  • Kommunens plikt til å tilby barnehageplass
  • Regler og retningslinjer rundt størrelse på barnehager, uteområder og antall plasser
  • Dekningsgrad
  • Pedagognorm og bemanningsnorm
  • Økonomi knyttet til barnehagedrift og drift av bygg
  • Forventet befolkningsutvikling og variasjon i barnetall i løpet av et år
  • Teknisk tilstand på kommunale bygg og utfordringer ved renovering av gamle bygg
     

Barnehagenotat i PS 49/19 tydeliggjorde fortolkningen av kommunestyrevedtak i PS 76/18, og klargjorde hvilke faktorer som ble lag til grunn i en struktursak:

  • Stykkprisfinansiering beholdes som en logikk for å skape driftsrasjonalitet ved behov for opp eller nedbemanning. Stykkprisfinansiering medfører da at det ikke gis rom at ulike enheter kan ha ulike utfordringer, og spesielt små enheter vil da kunne oppleve bærekraftighetsutfordringer (som beskrevet tidligere).
  • Pedagogisk kvalitet kobles opp mot at driften innrettes slik at minimumsnormer innfris. Forskning gir ikke resultat som kan anvendes direkte i kvalitetsvurderinger.
  • Kostnadseffektivitet i drift av lokaler og arealer innebærer at det må gjennomgående bygges for å legge til rette for effektive logistikk- og «produksjonsløsninger», samt rasjonell gjennomføring av forvaltning, drift og vedlikehold. Kommunens samlede struktur innen tjenesteområdet er viktig med tanke på kapasitetsutnyttelse og god match med normer og standarder.
     

I notatet ble de 11 mulige scenarioene fra Arconrapporten fra 2015 belyst ut fra dagens kunnskap om etterspørsel etter barnehageplass. Scenarioene var:

  1. Alle 10 kommunale barnehager oppgraderes til dagens standard.
  2. Forbregd-Lein barnehage bygges ut for plass til 100 barn. (Bygges ut for den befolkningsøkning som antas.)
  3. Leksdal barnehage slås sammen med Forbregd-Lein barnehage. Lokasjon: Forbregd-Lein.
  4. Leksdal barnehage flyttes til Leksdal skole sine lokaler når skole legges ned. Angitt bygg renoveres til dagens standard for barnehagebygg.
  5. Vinne barnehage, Kanutten barnehage og Ness barnehage slås sammen – det bygges nytt bygg i Vinne krets.
  6. Vinne barnehage og Kanutten barnehage slås sammen – bygges nytt i Vinne krets
  7. Ness barnehage fortsetter i Ness oppvekstsenter i dagens skolelokaler. Angitt bygg renoveres til dagens standard for barnehagebygg.
  8. Ness barnehage og Garnes barnehage slås sammen – lokalisering i Ness oppvekstsenter- i dagens skolelokaler. Angitt bygg renoveres til dagens standard for barnehagebygg.
  9. Garnes barnehage slås sammen med Vuku barnehage. Vuku barnehage bygges ut med plass for anslagsvis 80 barn.
  10. Oppgradering av Garnes barnehage for å gi rom for dagens barnehagetall. Dette vil kreve utbygging av lokaler og renovering av eksisterende lokaler.
  11. Kapasitet i sentrum.
     

Hva er en driftsrasjonell størrelse på en barnehage?
Økonomi i barnehagebygg og drift av barnehager er kompleks å beregne og å beskrive. Ut fra rene likviditetsmessige vurderinger og med en kortsiktig tidshorisont, kan det fremstå som billigste løsning å drive videre i eksisterende bygg. Kommunen ville da ikke fått ekstra renter og avdrag på nye låneopptak. Men en slik løsning er ikke økonomisk bærekraftig fordi det akkumulerer et investeringsbehov som på et eller annet tidspunkt uansett tvinger fram en fornying av bygningsmassen. Altså vil en unnlatelse av å fornye bygningsmassen utsette problemet og skyve regningen videre inn i fremtiden. I ventetiden ville kommunen måtte bruke midler til å minimumsvedlikehold av bygningsmasse som står på vent til renovering, salg mv. Ideelt sett burde derfor barnehagebyggingene fornyes planmessig slik at økonomisk belastning ble fordelt utover i tid.

Valg av barnehagestruktur må bygge på en rekke hensyn der økonomi alene ikke er avgjørende. Samtidig er det slik at kommunens inntekter og utgifter som følger av innbyggernes rettigheter til tjenester i praksis vil begrense hvor store investeringer kommunen klarer å nedbetale. I praksis vil også endringstakt i tjenestene være en begrensning, dersom det ikke er mulig å omstille driften raskt nok til å dekke økte renter og avdrag. Foreløpig konklusjon er da at kommunen har et mulighetsrom for å investere i nye barnehager, så lenge kommunens totale driftsøkonomi klarer å bære investeringene. Rådmannen mener at denne vurderingen bør bygge på hva som er økonomisk bærekraftig over byggenes levetid, ikke på kortsiktige hensyn i de neste års budsjett.

Nedenfor følger rene økonomiske betraktninger som er relevant for valg av størrelse på barnehagene. Vi erfarer at det er godt samsvar mellom økonomiske hensyn og faglige hensyn når det gjelder valg av barnehagestørrelse. En barnehagestørrelse som er stor nok til å være fleksibel og faglig robust er også stor nok til å ha en fornuftig driftsøkonomi. Rådmannen erfarer at et barnetall på minimum 60 barn gir mulighet for å hente ut stordriftsfordeler. En barnehage på størrelse med Vuku barnehage (pr i dag 40 barn) er med andre ord for liten hvis bare økonomiske hensyn legges til grunn. En økning av størrelsen ut over 80-85 barn antas å ha en marginal positiv effekt på driftsøkonomi. Konklusjonen er basert på kunnskap rådmannen har hentet fra utredninger og erfaringer i andre kommuner som hatt stor barnehageutbygging. Rådmannen er oppmerksom på at også disse kommuner har bygget mindre barnehager enn 60 barn, når andre hensyn enn økonomi har vært avgjørende. For eksempel er mindre barnehager bygget av hensyn til geografisk spredning. Rådmannen har ikke gjort egne beregninger som understøtter konklusjonen om at barnehager bør ha 60 barn eller mer. Dette også fordi slike beregninger er komplekse og må bygge på en rekke beregningspremiss som i seg selv kan være gjenstand for diskusjon. I teksten nedenfor er det skrevet noe om hvilke problemstillinger som oppstår hvis en skulle gjøre en eksakt beregning på strukturgevinster.

Fra notat til formannskapets møte 02.05:
Kostnadseffektivitet i drift av lokaler og arealer ble delvis omtalt i barnerapporten (PS 76/18). Byggenes utforming og størrelse har stor betydning for kostnad bygg pr kvm - altså ikke mulig å regne eksakt på byggekostnader og FDV-kostnader før byggene er planlagt. Men generelt blir det lavere kostnader pr kvm med økende størrelse på barnehagene siden det i større grad gir rom for å dele på fellesrom, mer arealeffektivt bygg osv. Gevinsten ved å bygge større er trolig avtakende og blir etter hvert minimal når barnehagen blir «stor nok». Rådmannen vil søke å finne erfaringstall fra andre kommuner fram til ordinært saksframlegg skal utarbeides.

Rådmannen har innhentet erfaringer i andre kommuner:
Erfaringer og tallgrunnlag fra andre kommuner vil neppe stemme eksakt med lokale forhold i Verdal, men rammevilkårene er så like at det god grunn til å tro at det ligger overføringsverdi i å se på vurderinger i andre kommuner. Vi erfarer at store kommuner i større grad kan velge struktur uavhengig av geografi. Store kommuner har også en større erfaring fra bygging av mange barnehager, og kan vurdere erfaringene uten at det påvirkes mye av enkeltprosjekter. Dermed er det av særlig stor interesse å se hva de store kommunene har lagt til grunn.

Barnehagebruksplan Bergen 2016-2030:
Følgende saksopplysninger er basert på rapporten og samtale med saksbehandler i Bergen kommune.

Økonomi har ikke vært noe primært kriterium i Bergen. Strukturmålet i Bergen er sammenfattet til en barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted til rett tid. Et premiss har vært å få akseptabelt barnehagetilbud i alle bydelene. Men ut fra en helhetsvurdering (der det også er sett på økonomi) har de landet på at barnehager bør ha kapasitet på minst 60 barn. For Bergen har det i stor grad vært tomten som har avgjort hvor mye større enn 60 de har landet på. Styrerressurs og norm bygger opp under at barnehagen må ha en viss størrelse.

I Bergen var det i 2015/2016 i alt 247 barnehager når vi ser bort fra de private åpne barnehagene. 174 private og 73 kommunale. En kan dele inn barnehager i små- mellomstore eller store barnehager, der de små er barnehager med under 50 barn, mellomstore har 50-100 barn og store er over 100 barn. I Bergen er det 100 barnehager som har under 50 barn. 22 av disse er kommunale. I alt 25 barnehager hadde 100 barn eller flere, 6 av disse er kommunale.

Dette er historiske tall, og barnehagebruksplanen legger opp til at antall små barnehager redusere og/eller at det i mindre grad bygges nye små barnehager.

Barnehagebruksplanen i Bergen skriver ikke mye om økonomi, men det mest konkrete er gjengitt nedenfor:
Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep på sine barnehager. Det er derfor nødvendig å prioritere hvilke barnehager som skal rehabiliteres/bygges nye. I tillegg må en sikre nok barnehageplasser i byområder med underdekning slik at bydelsvis prioritering kan realiseres. Samtidig må investeringskostnadene ned til et bærekraftig nivå for kommunen slik at gjeldsoppbyggingen reduseres og kommunen raskere kan betale ned på lån. Tilpassing til et bærekraftig investerings- og gjeldsnivå fordrer at kommunen må vurdere hvilke barnehager som de neste årene skal få avsatt investeringsmidler til rehabilitering og opprustning, hvilke nye barnehager som skal etableres og hvilke barnehager som skal foreslås avviklet for å redusere kostnadene til rehabilitering. I tillegg til å redusere investeringsutgifter som følge av behov for rehabilitering vil også en eventuell avvikling av barnehager redusere kostnad og driftsutgifter for kommunen knyttet til byggrelaterte utgifter. Byggrelaterte utgifter er driftsutgifter tilhørende bygget, som husleie, energi, renhold, tilsyn, rekvisita til bygget. Rulleringer av fremtidige økonomiplaner vil fastsette gjennomføringshastigheten av prosjektene.

I planen fra Bergen kommune er det også kartlagt strukturkriterier i andre store byer, med følgende hovedtrekk:
 
Trondheim kommune: Nye barnehager skal ha en størrelse på ca. 85-150 barn, det vil si fem til åtte barnegrupper, med fem som den vanligste; to småbarngrupper, to storbarnsgrupper og en "mellomgruppe". Mellomgruppa er den mest fleksible i forhold til barnas alderssammensetning.
 
Stavanger kommune: Det legges opp til større, fleksible barnehagebygg som vil gi mer robuste barnehageenheter, både utfra økonomisk, driftsmessige og personalmessige hensyn. Store barnehager ivaretar også et godt fagmiljø. Ved bygging av nye barnehager anbefaler rådmannen barnehager på 6-12 avdelinger.
 
Oslo kommune: Det bygges barnehager i størrelse 4, 6 eller 8 baser, med hhv. 72, 108 og 144 storbarnsplasser.

Rådmannen har også innhentet erfaringsgrunnlag fra Trondheim kommune, også i form av samtale med saksbehandler, som danner basis for det følgende avsnittet.

I utgangspunktet hadde kommunen lagt til grunn at en 4-avdelings barnehage var tilstrekkelig stor til å oppnå stordriftsfordeler, men prosjektene viste at det var lettere å oppnå god driftsøkonomi med minimum 5 avdelinger. Altså slik at antall avdelinger minimum avspeiler antall årsklasser. Trondheim har en større andel kommunale barnehager enn Bergen. Dette har vært en villet politikk, og kommunen har derfor erfaringer fra mange byggeprosjekter. Trondheim mener selv av de har oppnådd gode investeringsresultat som følge av at de har bygget mye på kort tid og dermed fått mye erfaring. De mener å se at kommuner med lite nybygging har større forskjeller i pris mellom de enkelte prosjektene. Det kan også ha en sammenheng med standardiserte krav til byggene, slik at utgifter til medvirkningsprosesser, konsulenter osv. kan fordeles over flere barnehager.

I Trondheim er det lagt inn samfunnsøkonomiske mål som reduksjon av bilkjøring. Dette har gitt en geografisk spredning av barnehagene. En konsekvens av dette er at kommunen da heller ikke har bygget de virkelig store barnehagene.
I likhet med Bergen er også tomteforholdene en vesentlig faktor for hvor stor barnehage som bygges. Tomtekostnader og parkering/tilkomst har betydning. Begrensning i tomtestørrelse kan sette grense for barnehagens størrelse, fordi det er krav til lekearealer og utearealer pr barn. Trondheim kommune har erfaring fra ett prosjekt med renovering/nybygg av en toavdelings barnehage. Denne ble klart dyrere pr barn enn tilsvarende nye barnehager med minst 5 avdelinger.
Trondheim har satt en nedre grense på 85 barn, mens Bergen har satt tilsvarende grense til 60 barn. Ulikheter i måten barnehagene organiseres på, Trondheim sitt behov/mål for mange kommunale barnehageplasser og Bergen sitt mål om mellomstore barnehager, kan være noe av forklaringene på ulik tilnærming.

Fra notat til formannskap 02.05:
Fra Verdal kommunes tidligere byggeprosesser kan også følgene erfaringer trekkes fram:

  • Energikostnader pr kvm kan ofte halveres med nye bygg.
  • En forsiktig reduksjon av renhold.
  • Mindre generelt vedlikehold (generelle erfaringer).
  • Deler av gevinsten forsvinner i form av mer kvadratmeter pga. av at vi nå skal bygge byggene slik de skal være – etter dagens standarder og krav.
     

Nedenfor er disse punktene beskrevet og begrunnet nærmere:
Eldre barnehagebygg tilfredsstiller ikke dagens krav til bygg, mangler nødvendige arbeidsrom, garderobeforhold osv. Det kan bety at en lengre utsettelse av fornying av bygningsmassen kan koste i form av midlertidige bygningsmessige tiltak, tilbygg av manglende rom osv. Som følge av fritt barnehagevalg kan foreldre velge å flytte barn fra barnehager som anses å ha dårligere kvalitet. Rådmannen har ikke noe klar oppfatning av om gammel og utslitt bygningsmasse utløser slike flyttinger, men vil likevel peke på at et konkurranseforhold til andre kommuner og private barnehager tilsier at kommunale barnehagebygg bør ha en standard som tåler sammenligning. Denne problemstillingen aktualiseres av at barnehagedekningen er god, slik at flytting er et reelt alternativ.
Videre er gamle bygg ikke like energieffektive, slik at de har større kostnader til oppvarming. Byggene er heller ikke effektivt tilpasset barnehagedrift.

Et økonomisk effektivt barnehagebygg må utformes slik at det er et fornuftig forhold mellom areal til fellesrom, kontorer og til arealene som kan brukes av barna. I eksisterende gammel bygningsmasse er dette gjort innenfor begrensningen som ligger i byggets utforming, og derfor ikke like optimal.
Det er også grunn til å anta at renhold er mer krevende i gammel bygningsmasse og at kostnader pr kvadratmeter er høyere, dersom samme standard legges til grunn.
Et arealeffektivt bygg kjennetegnes av at det gir rom for mange kvadratmeter og god funksjonalitet innenfor investeringskostnaden. I praksis er dette enklere å få til innenfor bygg av en viss størrelse. Dette kommer i tillegg til at kostnadseffektiv bruk av personalet også er enklere å få til i en større barnehage.

Det kan være et vanskelig spørsmål å ta stilling til hvilke utgifter som er relevante for å regne på alternativene til å fornye bygningsmassen. Det kan for eksempel være diskutabelt om flere kvadratmeter til garderober og arbeidsplasser for ansatte er relevant for å beregne merkostnader ved investering? Det økte antall kvadratmeter skal renholdes og krever strøm og fordyrer utvilsom byggene og etterfølgende drift. Sammenligningen er kanskje bare relevant dersom det er et reelt valg å velge bort dagens standardkrav og forpliktelser til arbeidsmiljø. Det samme gjelder kravene til innemiljø for barn, dersom kravene ikke bør eller kan velges bort.

Investeringer i barnehager vil grovt sett medføre 5% årlige økte rente- og avdragskostnader på de investeringsbeløp som realiseres. Tallet 5% er utledet av de kostnadssammenhengene som ble beregnet i saken om Nye Vinne skole (PS 11/19), der det ble regnet konkret på en merinvestering på 60 mill kr. Beregningen er basert på 40 års avdragstid på lånet og et rentenivå som følger renteprognoser for de nærmeste år. Kommunen vil ikke motta noen kompensasjon for nyinvesteringer på barnehagebygg, slik at økte renter og avdrag vil måtte finansieres ved å redusere aktivitetsnivå og/eller effektivisere drift. Merutgiftene vil komme i tillegg til øvrige merutgifter som følge av investeringer i skole, helse mv i perioden. Gjeldende økonomiplan beskriver en 2%-bane for å effektivisere/redusere utgiftene til aktivitet i kommunens tjenester. Dette er en krevende endringstakt, og det vil være ytterligere krevende å øke endringstakten.
Som en illustrasjon vil eksempelvis investeringsutgifter på 100 mill til barnehage medføre merutgifter til renter og avdrag på 5 mill kr. Omregnet til endringsbehov for tjenestene i kommunen gir dette en økning på 0,4% i endringsbehovet. Noe av merutgiftene vil en trolig kunne redusere med mer effektiv barnehagedrift og bygningsdrift.

Per dato ligger det inne 14 mill pr år (42 mill kr samlet) til bygging av nye barnehager i gjeldene økonomiplan. Det er altså bare dersom investeringene overstiger 42 mill kr at dette krever skjerping av 2%-banen. Dersom investeringene overstiger 42 mill kr med eksempelvis 100 mill kr, kan årlige merutgifter på anslagsvis 5 mill kr finansieres ved at endringsbanen (i gjeldende økonomiplan) skjerpes fra 2% til 2,4% i ett av endringsårene eller at de siste 0,4% må skyves til årene etter 2022. De årlige merutgiftene vil forsterke et krevende endringsbehov beskrevet i gjeldende økonomiplan.
Det er med andre ord mange faktorer som kan regnes på for å si noe om kostnader ved å fornye barnehagene, og svarene vil avhenge av hvilke premiss som legges til grunn for beregningene. Så langt i prosessen har derfor rådmannen lagt vekt på å beskrive generelle momenter og tallfeste disse på et grovt nivå. 

I forhold til selve barnehagedriften vil det, med våre tidligere beskrevne logikker om å legge oss på et minimum knyttet til bemannings- og pedagognorm, oppstå et skjæringspunkt hvor det ikke vil være tilstrekkelig bemanning gjennom hele barnehagens åpningstid. Alternativene for kommunen vil da, som tidligere beskrevet «Prinsippet om stykkprisfinansiering» være å tilføre barnehagen mer penger for å øke bemanning eller stenge grunnet manglende finansieringsgrunnlag av drifta. Barnehageplassene vil da flyttes til andre barnehager som har et større driftsgrunnlag med tanke på barn. Dette er mulig i Verdal med bakgrunn i den overkapasiteten som er på barnehageplasser for tiden. Hva som er et eksakt skjæringspunkt for antall barn er også avhengig av alder på barna, for med bakgrunn i bemanningsnorm utløses det litt ulike personalressurser på ulike alderstrinn. Å skulle si med sikkerhet hvor stor en barnehage bør være for å være økonomisk bærekraftig kan derfor ikke være en eksakt vitenskap, for det vil også avhenge av hvor store forbruksposter, vikarbudsjett og andre driftsrelaterte forhold det opereres med. Verdal kommune har imidlertid vært kjent for å kjøre meget stramt på alle disse forholdene, og med våre rammebetingelser som innebærer minimum bemanningsnorm, pedagognorm og stramme driftsbudsjett merker vi en smertegrense på mellom 18 og 20 barn. Mer presis på tall er det ikke mulig å være siden også alder på barna utløser ulik bemanningsfaktor.

Hvilke preferanser ligger i barnehagemarkedet?
I barnehagerapporten ble det belyst at det er en krevende øvelse å forutse hvor foreldre velger å ha sine barn. Barnehagene er underlagt markedsmekanismer, og for å vinne posisjon i markedet velger barnehagene egne profiler for å øke sin attraktivitet (musikkbarnehage, gårdsbarnehage, friluftsbarnehage osv.). Barnehagene kan således rekruttere brukere fra ulike geografiske områder, også på tvers av kommunegrenser. I tillegg gjør større mobilitet i befolkningen og mer kvalitetsbevisste foreldre sitt til at det forekommer en del bytter av barnehage. Det vi vet på bakgrunn av Utdanningsspeilet (Utdanningsdirektoratet sin oppsummering av barnehageområdet) er at flertallet av barna går i en mellomstor barnehage. Etter flere år med vekst, har nå antallet barn som går i de største barnehagene flatet ut (figur 1.7). Totalt finnes det 360 barnehager med mer enn 100 barn. 45 000 barn går i de største barnehagene, og det utgjør 16 prosent av alle barn i barnehage. Det vanligste er at barn går i mellomstore barnehager, det vil si barnehager med mellom 51 og 75 barn.
Barn etter barnehagens størrelse

Praktiske forhold som at hverdagslogistikk må gå opp er også med å avgjøre valg av barnehageplass. Det ser vi også gjennom at de sentrumsnære barnehagene i Verdal, hvor også mange arbeidsplasser ligger, i all hovedsak er oppfylt. Mens, de barnehagene som ligger mer i utkanten har langt mer varierende barnetall. For Leksdal barnehage ble det i 2018 undersøkt hvor mange foreldre som leverte sine barn på vei til jobb i Steinkjer, og da var det fire familier som gjorde dette. I vår 2019 er dette antallet tre.

Barnetall etter opptak i 2019

  • Garnes            17 
  • Leksdal           29
  • Vuku               40
  • Vinne              44
  • Maritvold        44
  • Kanutten         50
  • Reinsholm       65
  • Ørmelen          65
  • Forbregd-Lein 65
     

Kostnader ved renovering og nybygging av barnehager
I barnehagerapporten PS 76/18 ble det vist til utgifter og kalkyler laget av Arcon knyttet til oppgradering av dagens barnehageareal. Det finnes også relativt ferske tall for kostnader til bygging av en ny barnehage i Verdal kommune. Nedenfor følger grove anslag og betraktninger som er bygget på fakta fra den nybygde Vuku barnehage supplert med fakta og erfaringer fra pågående utredninger på nye Vinne skole og nytt helsebygg.
Tallene fra dette erfaringsgrunnlaget gir indikasjoner på et prisnivå fra 43 til 47 mill kr for en barnehage for ca. 60 barn. Prisene er da regnet i 2019-kroneverdi. Investeringskostnader kan variere mye ut fra hvordan bygget utformes, slik at prisanslaget forutsetter et bygg som har omtrent samme arealeffektivitet som barnehagen i Vuku. Kostnadene som kommer i tillegg til byggekostnadene kan ikke beregnes med presisjon før byggeprosjektene er definert, men nedenfor vises hvordan erfaringstall kan brukes til å lage anslag

Metode 1: Erfaringstall fra Vuku viser en pris for selve bygget på 674.000 kr pr barn. Med et tillegg på 33.000 kr pr barn for utgifter som ikke ligger i selve byggekostnaden (gjelder for eksempel kunst, bruk av egne ansatte til oppfølging av byggeprosess, avgifter, byggelånsrenter osv), kan prisen beregnes slik: (674+33 i egne utgifter) pr barn x 60 barn = 42 mill kr + prisjustering = omtrent 43 mill kr.

Metode 2: Barnehagen i Vuku har 800 kvadratmeter, som gir kapasitet til å motta omtrent 46 barn. Antall barn må oppgis som en omtrentlig tallstørrelse fordi kapasitet målt i antall barn også avhenger av fordelingen mellom små og store barn. Kostnad til 60 barn kan da grovt omregnes til 800 kvm / 46 barn x 60 barn = 1043 kvm x (42.000 kr kvm i ren byggekostnad + 2.000 kr kvm i andre utgifter) = ca 46 mill kr + 3% prisjustering = ca 47 mill kr.

Metode 3: Det kan også beregnes pris ved at investeringskostnadene fra Vuku oppjusteres med antall barn utover 46 som utløser ekstra investeringskostnad. Altså et marginaltillegg for antall barn over 46, i den grad det krever ekstra kvadratmeter «Vuku-nivået». Fellesrom med videre vil trolig grovt sett være uforandret, mens lekearealet øker. Vi har foreløpig ikke tallgrunnlag for en slik «presis beregning». Det er grunn til å tro at metoden ville gitt en pris som er lavere enn 47 mill kr. Kanskje også den laveste av alle tre alternativene.

Rådmannen vil foreløpig gå ut fra en kostnad på 47 mill kr for en standard barnehage for 60 barn. Dette tallet vil måtte beregnes på nytt når det foreligger en konkret utbyggingsplan. Det er grunn til å tro at investering pr barn kan bli noe lavere enn tallene fra Vuku, dersom kommunen bygger nye barnehager på minimum 60-80 barn. Barnehagestørrelse på 80-85 barn antas å være en optimal tilpasning til økonomi, men kan være vanskelig oppnåelig utenfor sentrum. Barnehager i denne størrelsen ville gitt det største antall kommunale barnehageplasser for den laveste driftskostnad. Ut fra rene økonomiske betraktninger vil rådmannen ikke anbefale at det bygges barnehage med mindre enn 60 barn. Ikke-økonomiske hensyn kan likevel åpne for bygging av mindre barnehager. Smådriftsulempene antas å bli store hvis det bygges for barnehager under 40 barn. Kostnadsnivået for små barnehager vil indirekte påvirke tilskuddsgrunnlaget for private barnehager. Altså vil innslaget av små kommunale barnehager gi høyere tilskudd pr barn i private barnehager. Dette gjelder uavhengig av om den private barnehagen er stor eller liten.

Fakta om ny barnehage i Vuku
Barnehagen kostet 31 mill. kr. med moms. Da er alt med – bygget med interiør/møbler, p-plass, uteområdet med lys, lekeutstyr, lekeareal.
Bygget inkluderer areal etter gjeldende normtall for lek, grupperom, ansatte, wc, og er bygget for 46 barn, 3 avdelinger herav 2 storbarns- og 1 småbarnsavd.
Matrikkelen sier 735 kvm bruksareal (BRA) og 800 bruttoareal (BTA).
31 mill/735 BRA = 42 000 kr/kvm.
31 mill/800 BTA = 38 750 kr/kvm.
Kostnader pr barn er: 31 mill/46 barn (kapasitet) = 674 000 kr/barn.
FDV-nøkkelen sier omtrent 1000 kr/BTA kvm i lave FDV-kostnader for barnehage

Vurdering: 
I barnehagenotatet PS 49/19 ble det sett nærmere på hvilke av de ulike scenarioene som utkrystalliserer seg som naturlige å følge opp. Her ble det i all hovedsak pekt på fire forhold som følges opp. Kort oppsummert innebærer de følgende:

Scenario 6: Vinne barnehage og Kanutten barnehage slås sammen – det bygges på ny tomt i Vinne krets.
Gjennom denne endringen vil kommunen får en robust barnehage med tanke på driftsgrunnlag. Basert på tallene fra første telling i 2019 blir barnehagen 86 barn, og vil således godt kunne tåle en periode med litt nedgang i brukere uten å risikere sitt driftsgrunnlag. Denne størrelsen harmonerer også godt med det som er erfart knyttet til optimal barnehagedriftstørrelse. En nybygd Vinne barnehage i Vinne vil også harmonere godt med logikken i PS 11/19 Forprosjekt nye Vinne og Ness skole. Her ble følgende skrevet: «I tillegg må man se på den fremtidige boligutviklingen i Verdal. Sentrum vokser meget raskt, men her bygges stort sett leiligheter for en aldersgruppe som tradisjonelt ikke har barn i grunnskolen. Boligområdene rundt dagens Vinne skole opplever store utskiftninger for tiden, og det ser ut som at eldre i stor grad velger å kjøpe seg bolig/leilighet i sentrum. Det gir plass for reetablering av en yngre generasjon i Vinne/Ness området. I tillegg vil etableringen av ny E6 gjennom Verdal kommune kunne medføre at Vinne blir et aktuelt knutepunkt for nyetableringer i fremtiden. Ved å satse på Vinne som lokasjon for en nyrenovert skole utnyttes også de tidligere investeringene i et godt utviklet nærmiljøanlegg». En ny barnehage i Vinne vil komplettere dette bildet, og vil kunne forsterke områdets attraktivitet.

Scenario 11 følges opp gjennom at de tre sentrumsnære barnehagene våre (Maritvold, Ørmelen og Reinsholm) renoveres. Alle disse tre barnehagene ligger strategisk geografisk, og har dermed et godt rekrutteringspotensial knyttet til drift. Videre har de også en driftsstørrelse som gir godt kostnadseffektiv drift. Kostnader og prioriteringer knyttet til renovering må utarbeides i økonomiplan 20-23.

Scenario 2 og 4 kan gjennomføres, og det vil innebære at kommunen må se nærmere på en utbygging og ombygging av Forbregd-Lein, og at Leksdal barnehage gis nye og bedre lokaler gjennom å overta Leksdal skole når den er lagt ned. Om Forbregd-Lein skal dimensjoneres for 100 barn kan nok vurderes, for Arconrapporten fra 2015 hadde ikke i seg kunnskapen om at de synkende fødselstallene skulle vedvare. Det vil derfor være aktuelt å se på ombygging på f.eks. inntil 80 plasser som igjen vil kunne være noe kostnadsbesparende. I forbindelse med utarbeidelse av barnehagerapporten PS 76/18 kom det også et foreldreinitiativ fra Leksdal som støttet disse scenarioene, og i dette et ønske om å få bevare et samlingspunkt for bygda Leksdal. Gjennom å flytte ut av dagens Leksdal barnehage vil barnehagen få tilgang på en bygningsmasse som vil være bedre enn det som er standard på dagens barnehage, og det vil gi mer rom og muligheter gjennom tilgang på bl.a. gymsal, personalrom, arbeidsrom og andre rom som skolen i dag besitter. Det vil imidlertid kreve noen ombygginger for at bygningsmassen skal være egnet for barnehageformål, men disse utgiftene vil neppe overstige summen som ligger i en totalrenovering av dagens Leksdal barnehage. I tillegg vil en renovering heller ikke ordne opp i en del utfordringer med mangel på arbeidsplasser for personal og møterom, noe som igjen en flytting til Leksdal skole vil kunne løse. På sikt kan også kommunen da kvitte seg med det 106 år gamle bygget som i dag huser Leksdal barnehage.

Scenario 3 kan også gjennomføres, og det vil da etableres en enda mer driftsrobust barnehage. Med tall etter opptaket vil dette da bli den største kommunale barnehagen med 104 barn. Dette vil medføre et behov for en relativt romslig tomt siden det foreligger klare krav til arealer for både barn og ansatte. Samtidig vil en ny bygningsmasse være billigere å drifte, selv om nok noe av denne innsparingen forsvinner i økt areal.

I valget mellom disse to mulighetene – sammenslåing eller forflytning og ombygging – anbefales det sistnevnte. Dette gjøres ut fra flere perspektiv. Et av dem vil være ønsket om å kunne utnytte kommunens samlede bygningsmasse best mulig. Bygningsmessig vil Leksdal skole gi bedre om mer fleksible løsninger for barnehagedrift enn dagens Leksdal barnehage, og det gir rom for å avhendige noe av kommunens eldste bygningsmasse. Et annet vil være knyttet til geografi og foreldreinitiativet rundt å ha et felles møtepunkt for bygda som en barnehagedrift i de nedlagte skolelokalene på Leksdal vil kunne medføre. Et tredje punkt vil handle om totaløkonomi. En ny barnehage som skal romme både Forbregd-Lein og Leksdal vil kreve en stor investering som med stor sannsynlighet vil overstige de bygningsmessige tilpasningene som må til på Leksdal skole, og de tilpasninger som må til på Forbregd-Lein for å øke kapasitet til 80 barn.

Med bakgrunn i barnetallet i Garnes må kommunen også vurdere fortløpende barnehagens framtid. Det er tidligere skrevet om de krevende mekanismene rundt barnehagedrift med under 20 barn. Det må derfor ses nærmere på barnehagens framtid inn mot opptak i 2020, for dersom barnetallet fortsatt ligger under 20 vil det kun være to alternativ. Enten må barnehagen prioriteres å bli tilført mer kommunale midler for å sikre forsvarlig drift, noe som igjen vil øke kommunens totale utgifter til barnehagedrift, eller så må barnehagedriften avvikles og plassene overføres til andre barnehager. 


     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 07.06.2019 10:22
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS