Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 17.06.2019 - PS 53/19 Plan for legetjenester i Verdal kommune

Saksbehandler : Ragnhild Holmberg Aunsmo

Arkivref : 2019/2053 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Mennesker og livskvalitet 05.06.2019 32/19 
Formannskapet 06.06.2019 67/19
Kommunestyre 17.06.2019 54/19

 

Saksprotokoll i Formannskap - 06.06.2019

BEHANDLING:
Innstilling fra komite mennesker og livskvalitet ble utdelt i møtet.

Ved votering ble komiteens innstilling enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:
Kommunestyret i Verdal tar temaplan for legetjenesten i Verdal til orientering.

 
 
 

Saksprotokoll i Komité mennesker og livskvalitet - 05.06.2019

BEHANDLING:
Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:
Kommunestyret i Verdal tar temaplan for legetjenesten i Verdal til orientering. 

 

 

Rådmannens innstilling: 
Kommunestyret i Verdal tar temaplan for legetjenesten i Verdal til orientering. 

Vedlegg: 
Plan for legetjenester

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 
 
Saksopplysninger: 
Innledning:
I rammeavtalen mellom KS og den norske legeforening om allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunene er det avtalefestet at kommunen skal utarbeide plan for legetjenesten i kommunen. Dette for å sørge for at fastlegene har nødvendig forutsigbarhet i sin virksomhet i henhold til gitte rammebetingelser. Samarbeidsutvalget i fastlegeordningen skal forelegges planen til vurdering og uttalelse.
For kommunen må plan for legetjenesten gjerne være en del av plan for helse- og velferdstjenesten som helhet. Situasjonen i dag er slik at det nasjonalt er store utfordringer med å rekruttere fastleger, og i Verdal er det flere hjemler som har vært betjent av vikarer over tid. Det er dermed hensiktsmessig å utarbeide en egen temaplan for legetjenesten. Temaplanen er viktig for:

  • a) å realisere samfunnsplanen og kommunedelplanen helse og velferd i Verdal kommune,
  • b) å ha en strategi for å løse rekrutteringsproblematikken både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  • c) å tydeliggjøre behovet for politisk samarbeid for å øve påtrykk overfor nasjonale myndigheter.
     

Målet med planen er at utviklingsarbeidet videre etter denne skal gi befolkningen i Verdal tilgang til å velge fastlege og ha en legetjeneste som er kompetent, samarbeidende og i stand til å ivareta de oppgavene som ligger til legetjenesten. Gjennom dette vil legetjenesten bidra til å nå målene i samfunnsplanen slik at Verdal er en utviklende og lærende kommune som er attraktiv både å jobbe og bo i.
I utarbeidelsen av planen har en arbeidsgruppe bestående av samfunnsplanlegger, administrativ ledelse av legetjenesten og kommuneoverlege ledet prosessen. Fastlegene har gjennomført workshop og kommet med innspill, øvrige helsetjenester i kommunen har kommet med innspill og samarbeidsutvalget i fastlegeordningen har drøftet problemstillinger og innhold i sine møter mens kommuneoverlegen har koordinert arbeidet.

Historikk:
Verdal kommune drev fram til 2011 tre kommunale legesentre, hvor kommunen holdt lokaler og utstyr inkludert journalsystem og var arbeidsgiver for hjelpepersonellet. Legene var selvstendig næringsdrivende med individuell avtale om allmennpraksis med kommunen, en såkalt hybridløsning, eller utvidet 8.2 avtale jf ASA4310. Disse driftsavtalene ble oppsagt i 2007 med virkning fra 2011, og legene har etter dette driftet legesentrene helt privat.

Finansieringsordning:
Trepartssamarbeidet mellom legeforeningen, KS og staten i forbindelse med innføringen av fastlegeordningen i 2001 la til grunn at fastlegene skulle være selvstendig næringsdrivende og at finansieringen skulle skje via basistilskudd, også kalt procapita (pr hode) tilskudd, egenandeler og refusjoner fra HELFO. Helfo er Helsedirektoratets ytre etat, og forvalter årlig om lag 34 milliarder kroner. Dette omfatter oppgjør fra folketrygden til behandlere, leverandører og tjenesteytere, samt individuell refusjon av privatpersoners utgifter til blant annet legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet.
Finansieringen av fastlegeordningen er slik at kommunen betaler basistilskudd, pt 486 kr pr listepasient, til legen. Utover dette mottar legen stykkprisbetaling i henhold til «normaltariffen» som består av egenandeler som pasientene betaler og refusjoner fra Helfo. Kommunens utgifter til basistilskudd er utelukkende bestemt av hvor mange innbyggere som er folkeregistrert i kommunen, evt differanse mellom innbyggertall og antall innbyggere på fastlegenes lister (innbyggere kan velge fastlege i annen kommune enn bostedskommune) utlignes i et gjestepasientoppgjør kommunene imellom.
Kommunen lønner forøvrig leger i offentlige oppgaver som vanlige ansatte, herunder sykehjemslege, helsestasjonslege, lege i flyktningehelsetjeneste og fengselshelsetjenesten samt kommuneoverlege i samfunnsmedisinske oppgaver. Kommunen lønner også fastleger som engasjeres i ulike oppdrag, men dette er en lite benyttet mulighet i Verdal for tiden.

Funksjoner og oppgaver:
Legetjenesten i kommunen skal håndtere medisinske problemstillinger av alle slag som krever legekompetanse og som skal håndteres i kommunehelsetjenesten. Legene i kommunehelsetjenesten er allmennleger, dvs de skal ha bred og generell kunnskap om alle sykdommer innen somatikk, psykiatri og rus, og innen alle aldersgrupper. Noen helsetilbud i kommunen, slik som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, flyktningehelsetjenesten, fengselshelsetjenesten og sykehjemmene har egne leger tilknyttet i små eller større stillinger. Disse er også allmennleger, men har spesialiserte oppgaver knyttet til det aktuelle helsetilbudet. Fastlegene er allmennleger som kommunen har inngått avtale med om allmennpraksis i fastlegeordningen. Fastlegene jobber ved legesenter og har ansvar for alle pasienter på sin liste i hht fastlegeforskriften. De er som regel første lege pasienter kommer i kontakt med, og kan utrede, diagnostisere, behandle og følge opp mange tilstander uten involvering av spesialisthelsetjeneste, mens de ved tilstander som krever kontakt med spesialisthelsetjenesten er medisinskfaglig koordinator for samarbeidet. Fastlegenes særegne kompetanse er å se hele individet og over tid. Det ligger også oppgaver knyttet til helseattester og førerkortvurderinger til fastlegene. Fastlegene skal også ivareta samfunnsperspektivet, og har en viktig rolle for prioritering av ressursbruk i helsetjenestene.
Til kommunens legetjeneste hører også samfunnsmedisinske oppgaver. I dette ligger «å se samfunnet som pasient» og bidra med kunnskap inn i samfunnsplanlegging og forebyggende helsearbeid, miljørettet helsevern, og ansvar for smittevern.

Utfordringsbildet:

Det er rekrutteringskrise i fastlegeordningen. Over hele landet, også i de store byene, er det vanskelig å få nye leger til å etablere seg når noen slutter eller når nye hjemler opprettes. Dette gjelder særlig etablering i selvstendig næringsvirksomhet. Fastlegene har pekt på behovet for tiltak og lenge etterlyst revitalisering av trepartssamarbeidet mellom legeforeningen, KS og staten som ble trappet ned i 2005 da fastlegeordningen ble oppfattet som velfungerende. I forbindelse med helsereformen som ble i verksatt i 2012 ble det signalisert at fastlegekapasiteten skulle styrkes vesentlig fordi fastlegenes rolle ble viktigere. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig listelengde for fastleger i 2010 var 1178, mens snittet i 2017 var 1106.
Krisesituasjonen ble erkjent seint. «Trønderopprøret» ble startet av fastleger i Trondheim i 2017 og har tilslutning i vårt område, har snakket høyt om problemene. VG hadde en stor presentasjon av situasjonen rundt om i landet i 2017, og Nasjonalt Senter for DistriktsMedisin (NSDM) i Tromsø har analysert problematikken og forsøk på løsninger. Situasjonen har vært selvforsterkende i den forstand at det dystre bildet som beskrives av f.eks. Trønderoppgjøret; at fastlegene arbeider ekstremt mye, lite muligheter til å prioritere arbeidsoppgavene, at det er dyrt å etablere seg, økonomisk risikabelt å bli syk og umulig å få solgt praksis hvis man ikke trives med denne spesialiteten, har skremt nye leger fra å gå inn i dette.

Kommunene har strevd en og en for å rekruttere leger, noe som har skapt mange alternative løsninger og incentiver for å lokke til seg og beholde leger. Vikarbyråer leier ut leger i stort omfang. Dette er delvis kostbare og kortsiktige løsninger. I Bergensområdet har mange kommuner gått sammen om ALIS (Allmennlege i spesialisering), og laget attraktive stillinger for unge leger i både by og distrikt. KS presenterte i november 2018 en rapport utarbeidet av IPSOS som viste at 74% av kommunene i landet hadde etablert ulike løsninger i tillegg til basistilskudd for å finansiere drift av fastlegeordningen. Dette er situasjonen i alle våre nabokommuner også, hvor alle nå har ansatt leger på fastlønn etter å ha lyst ut ledige hjemler uten å få søkere. Kommunen må da kjøpe eller leie praksis i legesenter til disse legene.

Regjeringen har varslet en handlingsplan for allmennlegetjenesten våren 2020. Dette betyr at større endringer i fastlegeordningen tidligst vil skje i statsbudsjettet 2021

Rekruttering er den største utfordringen nå, men det er flere trender og utviklingstrekk som er viktige for hvordan legetjenesten i Verdal bør utformes videre:

  • Befolkningsutviklingen i Verdal ser ut til at antallet barn og unge er noe fallende, mens den eldste delen av befolkningen øker betydelig i antall i årene framover.
  • Oppgaveporteføljen endres som følge av faglig utvikling og endringer i helsetjenesten
  • Forventningene i befolkningen til helsetjenesten øker, og mange lever lenge med kroniske tilstander og følgetilstander.
  • Nye spesialistregler stiller nye krav til prioritering av videre- og etterutdanning.
  • Det er fortsatt potensiale til å bedre samhandling mellom aktører i helsetjenesten både innad i kommunen og mellom primærleger og spesialisthelsetjeneste.
  • Nye digitale løsninger og verktøy kommer med nye muligheter og utfordringer; Helseplattformen vil innebære store endringer når den innføres, enten kommunene og fastlegene blir med eller ikke.
     

Mål og strategier:
For å oppnå målbildet bør innsats rettes inn mot fire målområder:

KAPASITET: Verdal kommune trenger tilstrekkelig og stabil legekapasitet i kommunen til å ivareta oppgavene som legetjenesten skal ivareta for å nå målene i samfunnsplanen

KOMPETANSE: Alle leger i Verdal må være i spesialiseringsløp mot allmennmedisin evt samfunnsmedisin. Legene i Verdal må dekke den legekompetanse kommunen har behov for.

KVALITET- OG TJENESTEUTVIKLING: Verdal kommune må i samarbeid med legene utvikle rutiner for etterlevelse av krav i kvalitetsforskriften.

SAMHANDLING: Verdal kommune utvikler sine tjenester generelt til å henge sammen og være gode for innbyggerne, og til å utnytte ressursene best mulig. Legetjenesten er sentral aktør både som kunnskapskilde, utvikler og utfører.

Ut fra utfordringene vi står overfor kan ett sett strategier lede mot mål. Strategiene er listet opp nedenfor, mens konkrete tiltak i tråd med disse er anbefalt i kapittel 6 i plan for legetjenester.

Kapasitet:

  • Kommunen beholder de legene som er i kommunen og rekrutterer nye til både kapasitetsøkning og utskiftninger
  • Det opprettes ny (tredje) hjemmel for LIS1
  • Det etableres nytt/nye legesentre når eksisterende legesentre ikke kan utvides ytterligere.
     

Kompetanse:

  • Det utarbeides individuell utdanningsplan for alle nyutdannede leger som kommunen ansetter eller tildeler fastlegehjemmel.
  • Sykehjemslegene oppnår godkjenning for kompetansefelt alders- og sykehjemsmedisin,
  • Kommunale tjenester etterspør lokal legeressurs ved behov for legekompetanse.
  • Kompetanseheving i akuttmedisin ved legesentrene.
     

Kvalitet:

  • Det innhentes kunnskap fra fastlegetjenesten til utviklingsarbeid
  • Fastlegenes kompetanse i kvalitetsarbeid øker
  • Kommunen utvikler rutinene for oppfølging av kvalitetsarbeidet
  • Institusjonstjenesten involverer sykehjemslege i kvalitets. og utviklingsarbeid
     

Samhandling:

  • Fellesarenaer utvikles videre for legetjenesten og øvrige kommunale tjenester for faglig og relasjonell utvikling.
  • Samarbeidsrutiner utvikles i fellesskap med involverte aktører
  • Samhandling med sykehuset utvikles videre til innbyggernes beste
  • Når endringer er nødvendige pga ressurssituasjonen skal prioritering skje i samarbeid med berørte aktører.
     

Vurdering:
Rådmannen velger å legge fram temaplan for legetjenesten til orientering for kommunestyret fordi situasjonen med å rekruttere og å beholde fastleger lokalt er krevende, mens utfordringene fordrer regionalt og nasjonalt samarbeid og engasjement for å løses. Rådmannen vurderer at det er behov for samarbeid mellom administrasjon og lokalpolitikken for å finne gode løsninger framover. Situasjonen i fastlegeordningen er for tiden preget av store rekrutteringsvansker og at kommunene konkurrerer med hverandre om å rekruttere og beholde fastlegene. Det forventes at det kommer endringer i rammer for ordningen som følge av utredning som skal være klar neste vår, og som tidligst medfører tydelige justeringer i økonomiske rammer fra 2021. Inntil denne foreligger kommer signalene fra sentrale myndigheter i praksis i form av utlysning av ulike tilskuddsmidler til rekruttering, stabilisering og kompetanseheving som kommunene kan søke på.
Verdal kommune vil holde fast ved ordningen med selvstendig næringsdrift, men tilrettelegge slik at det er attraktivt å etablere seg og bli værende som fastlege i kommunen. I dette ligger økonomiske ordninger rundt oppstart av praksis og til videre- og etterutdanning.
Satsing på kvalitet- og utviklingsarbeid forventes også å være attraktivt for legene og nyttig for kommunens helhetlige tjenestetilbud. Utviklingen i muligheter både mht medisinske, teknologiske og strukturelle endringer krever at tjenestene utvikler seg også.

Den foreliggende plan for legetjenesten i Verdal er et kunnskapsgrunnlag og peker ut strategier for videre utvikling av tjenestene i samsvar med øvrig kommunale planer. Den bør ligge til grunn for videre arbeid i utviklingsarbeid i legetjenesten, og være kunnskapsgrunnlag for administrative og politiske saker hvor den berøres.


     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 07.06.2019 10:32
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS