Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 17.06.2019 - PS 56/19 Detaljregulering Heimtun - Sissel Collins gate 9 - 5038/20/43

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2018/9180- /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 05.06.2019 45/19
Kommunestyre 17.06.2019 56/19

 

Saksprotokoll i Komité plan og samfunn - 05.06.2019

BEHANDLING:
SV v/Anne Kolstad
fremmet følgende tilleggsforslag:
«Planen må vurderes etter naturmangfoldloven §§ 8-12 og det må settes av en grøntsone mot elva slik at tilstrekkelig kantsone i henhold til å ivareta målene i vannressurslovens § 11.»

Det ble først votert over tilleggsforslaget fra SV som falt med 1 mot 8 stemmer.

Det ble deretter votert over rådmannens innstilling som ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:
Vedlagte planforslag vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12

 

 

Rådmannens innstilling:
Vedlagte planforslag vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12

Vedlegg:  

  1. Planbeskrivelse. Detaljregulering for Heimtun
  2. Plankart rev. iht. KPS-vedtak i sak 15/19
  3. Reguleringsbestemmelser sist revidert 22.05.2019
  4. Situasjonskart rev. 14.02.2019
  5. ROS analyse 15.04.2019
  6. 3D illustrasjoner_Detaljregulering for Heimtun
  7. Kommentarer til høringsuttalelser (Tverrsnitt AS, 15.04.2019)
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 

Saksopplysninger:
Planforslaget legger til rette for 6 boenheter på et ca. 1,3 daa stort planområde, som i dag består av en boligtomt på Garpa/Prærien bebygd med en enebolig, uthus og garasje. Planen omfatter også tilhørende adkomst, parkering med mulighet for felles carport, boder, garasje og felles uteareal. Eksisterende hus skal deles i to leiligheter, i tillegg til at det skal settes opp et nytt leilighetsbygg i to etasjer med fire leiligheter og tilhørende boder.

Høring / offentlig ettersyn
Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med vedtak i KPS-sak 15/19.
Dvs. at det før høring ble gjort følgende endringer i planforslaget:

  • Byggehøyde for garasje og eventuell felles carport ble angitt i bestemmelsene.
  • Plassering av eventuell carport ble angitt i plankartet med omriss av planlagt bebyggelse innenfor parkeringsformålet.
     

Planforslaget ble sendt på høring med brev datert 15.02.2019, og høringsfristen var 30. mars 2019.
Offentlig ettersyn ble kunngjort i avisa Innherred den 16.02.2019 og på kommunens hjemmeside.

Det er mottatt følgende høringsuttalelser:

  1. Innherred Renovasjon, 19.02.2019
  2. Statens vegvesen, 22.02.2019
  3. Ingrid og Halfdan Mikalsen, 28.02.2019
  4. Norges vassdrags- og energidirektorat, 04.03.2019
  5. Sametinget, 13.03.2019
  6. Trøndelag fylkeskommune, 22.03.2019
  7. Fylkesmannen i Trøndelag, 27.03.2019 (innsigelse) og 10.05.2019 (trekking av innsigelse)
  8. Direktoratet for mineralforvaltning, 28.03.2019
  9. Innherred Brann og redning, 07.05.2019 (svar på henvendelse samme dag)
     

Høringsuttalelsene er nedenfor gjengitt i sin helhet og kommentert:

  1. Innherred Renovasjon, 19.02.2019
    «Husk utvendig areal for avfallssystem.»
     
    Kommentar:
    Høringsforslaget viste område for renovasjonsanlegg i nordvest, og dette er beholdt.
     
  2. Statens vegvesen, 22.02.2019
    «Plansaken berører våre interesser i liten grad. Planområdet ligger etter vårt syn slik til at det bør være et akseptabelt tilbud for myke trafikanter å ta seg mot skoler og øvrige sentrumsfunksjoner. Vi har ingen merknader til planforslaget.»
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  3. Ingrid og Halfdan Mikalsen, 28.02.2019
    «Vi er nærmeste nabo med eiendom 20/42- Sissel Collins gate 7.
    Sissel Collins gate er en «gammel» gate på Garpa. Vi mener at leilighetsbyggets bygningsvolum og plassering avviker mye fra omliggende bebyggelse. Det er bare eneboliger i denne gaten, og seks boenheter på 1,3 daa er et stort avvik i denne gaten.
    Seks boenheter krever mye uteareal i form av både parkering og uteopphold. Vi mener det er for lite uteområde til dette.
    Det er tegnet inn carport og parkering til seks biler foran huset og to biler i garasje bak den boligen med to boenheter.
    Carporten har avstand til vår eiendom på en meter. Det står at minst 5% av parkeringsplassene skal være tilrettelagt for bevegelseshemmete.
    Vi ser at det blir vanskelig med manøvreringsareal uten at de er innenfor vår og Acta sin eiendom. Det er ikke areal nok til å snu bilene ved garasjen og bilene må rygge helt ut i Sissel Collins gate for å kunne kjøre ut.
    Samtidig er veien der bilene skal kjøre ev. rygge til og fra parkeringen gangadkomst til lekeplass. Det skaper farlige situasjoner, og trafikksikkerheten blir utrygg for barna når de skal gå til lekeplass.
    Hvordan skal ev. brannbil/ambulanse komme til når alle parkeringene er opptatt?
    Det er beregnet åtte biler til seks boenheter. Vanligvis så har de fleste husholdningen to biler. Hvis det er to biler pr boenhet så blir det 12 biler, noe det ikke er plass til.
    De som bor der kan også risikere å få besøk, hvor skal de parkere? Vi er redd for at parkering blir å skje på Sissel Collins gate og på vår eiendom.
    Sissel Collins gate er smal, og det er trangt der når noen parkerer i gaten. Da blir det også veldig uoversiktlig ved vår og deres inn/utkjøring.
    Med seks boenheter så må en regne med at det blir noe trafikk. Både bil og sykkel, samt barn skal ferdes på denne avkjørsel.
    Vi mener det er for lite plass til parkering både for beboere og besøkende. Det er så trangt at det kan skape farlige situasjoner både for voksne og barn. Både for beboerne på Heimtun og alle som ferdes i gaten.»
     
    Kommentar:
    Vi har delvis forståelse for innvendingene. Seks boenheter på 1,3 daa er en vesentlig fortetting og avviker fra det som var vanlig tomteutnyttelses da dette boligområdet ble bebygd. Kommunedelplanen legger imidlertid opp til fortetting i sentrumsnær boligområder. Leilighetsbyggets bygningsvolum (2 etasjer og bebygd areal på ca. 200 m2) avviker ikke vesentlig fra bolighusene i nærområdet.
     
    Planforslaget er i samsvar med kommunedelplanens krav til uteoppholdsareal.
     
    Planforslaget oppfyller kommunedelplanens minstekrav til bl.a. bilparkering (9 plasser, hvorav 4 til tomannsboligen og fem til leilighetsbygget med fire boenheter), og de som kjøper leilighet her må være innstilt på at de her ikke kan ha to biler per husstand. Planen viser 7 biloppstillingsplasser samt garasje med plass til to biler. Situasjonskartet viser 12 sykkelplasser.
     
    Det er knapt med manøvreringsareal, men det er ikke forutsatt bruk av naboeiendommer til dette. Løsningen er ikke optimal ift. gangadkomst til lekeplass, men det blir lite trafikk.
     
    Det er ikke vanlig å regulere ekstra parkering med tanke på utrykningskjøretøy, men adkomst for disse samt flyttebiler er et poeng. De står imidlertid sjelden lenge på ett sted.
    Det er innhentet uttalelse fra Innherred Brann og redning.
     
    Høringsforslaget har tydeligvis vært uklart mht. plassering av carport mot nabogrense, da plankartet viser omriss av planlagt bebyggelse nærmere nabogrense enn 1 meter. Plasseringen er nå nærmere forklart i bestemmelse 6.2, slik at planen blir mer i samsvar med gjeldende regelverk.
     
  4. Norges vassdrags- og energidirektorat, 04.03.2019
    «Vi viser til ovennevnte forslag til detaljregulering samt vår uttalelse til planoppstart av 29.10.2018. Slik planforslaget nå framstår kan vi ikke se at tiltaket kommer i berøring med de interesser vi er satt til å forvalte og vi har derfor ingen innvendinger til planforslaget.»
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  5. Sametinget, 13.03.2019
    «Vi viser til deres brev av 13.03.2019 og vår uttalelse av 09.10.2018, gitt i forbindelse med høring av reguleringsplan for Heimtun.
    Sametinget opprettholder vår tidligere uttalelse i saken, og har ingen spesielle merknader til planforslaget. Vi ser også at melde- og aktsomhetsplikten er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene, hvilket vi er veldig fornøyde med.
    Til sist minner vi om at alle samiske kulturminner eldre enn år 1918 er automatisk freda ifølge kml. § 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet.
    Det er ikke tillatt å skade eller skjemme freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.
    Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune.»
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
    Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.
     
  6. Trøndelag fylkeskommune, 22.03.2019
    «Planforslaget legger til rette for 6 boenheter på et om lag 1,3 dekar stort planområde, som i dag består av boligtomt med en enebolig. Planforslaget omfatter også tilhørende adkomst, parkering med mulighet for felles carport, boder, garasje og felles uteareal. Eksisterende hus skal deles i to leiligheter, i tillegg til at det skal settes opp et nytt leilighetsbygg i to etasjer med fire leiligheter og tilhørende boder. Dette gir en boligtetthet på cirka fem boenheter per dekar. Både boligformål, byggehøyder, grad av utnytting, minimum antall boenheter/daa, og krav til uteopphold og parkering er i samsvar med overordna plan.
     
    Fortetting i eksisterende boligområder har både fordeler og ulemper. Bit for bit utbygging er krevende, og fører til økt trafikkbelastning og ofte til endring av karakteren av et område. Vi støtter rådmannens vurdering i at bygningenes plassering, volum og takform er akseptable og uten store avvik fra omliggende bebyggelse. Samtidig har planforslaget knappe marginer for trafikkmanøvrering inne på området, og trafikksikkerhet kan bli en utfordring. Dette kan løses med krav om parkering under bakken.
     
    Transformasjon av etablerte eneboligområder til boligområder med langt høyere utnytting bør ideelt ikke skje «bitvis», men i en større helhet. Det gir større garanti for gode helhetsløsninger, bokvalitet, trafikksikre parkeringsløsninger og gode fellesområder.
    Planforslaget er i samsvar med kravet i kommunedelplanen om minimum 50 m2 uteoppholdsareal pr. boenhet, og det er ca. 450 meter til friområdet «Mekken». Det er en positivt at området ned mot Kvisla blir satt av til uteoppholdsareal. Reguleringsbestemmelsene sikrer at arealet nærmest Kvislabekken skal beholdes som et belte med naturlig kantvegetasjon. Samtidig er planforslaget med på å privatisere arealet ned mot Kvisla. Det kan være et godt grep at kommunen som planmyndighet tar stilling til verdiene av bekker og elver i sentrum ved neste revisjon av kommunedelplanen.
     
    Vannforvaltning
    Planområdet strekker seg til Kvislabekken, registrert i Vann-Nett som 127-57-R Kvisla-Minsåsbekken-Liabekken. Bekken har mål om å oppnå god økologisk tilstand, jfr. regional vannforvaltningsplan. Utbyggingen ser ikke ut til å berøre Kvislabekken i særlig grad, men det er viktig å unngå forringelse av den økologiske tilstanden fra f.eks. graving og nedslamming i anleggsfasen.
     
    Kulturminner nyere tid
    Fylkeskommunen kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med nyere tids kulturminner, kulturminner fra etter 1537, av nasjonal eller regional verdi. Vi har derfor ingen innvendinger til planforslaget. Vi gjør oppmerksom på at Verdal kommune må vurdere om tiltaket kommer i konflikt med lokalt viktige kulturminner.
     
    Kulturminner eldre tid
    Vi vurderer at det er liten risiko for at planen vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner, og har derfor ingen særskilte merknader til planforslaget.
    Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter § 8 annet ledd i kulturminneloven. Dersom man i løpet av arbeidets gang oppdager noe som kan være et automatisk fredet kulturminne (f.eks. gjenstander, ansamlinger av sot/kull eller stein), skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles.
     
    Vi gjør oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner og viser til egen uttalelse fra Sametinget.»
     
    Kommentar:
    Planforslagets knappe marginer for trafikkmanøvrering inne på området kan bli en utfordring både trafikksikkerhetsmessig og praktisk for beboere/besøkende. Det synes imidlertid ikke rimelig å kreve parkering under bakken her. Fortetting er krevende, men minstekrav oppfylles.
    Små marginer krever stor nøyaktighet ved utbygging for at arealene skal bli brukbare.
     
    Privatisering av arealet ned mot Kvislabekken: Bekker kan være et positivt innslag i boligområder, men i dette eldre boligområdet oppleves kantsonen til bekken som smal, og det er liten plass til ev. sti mellom bebyggelse/hager og kantsonen. Detaljreguleringen for Veslefrikk bofellesskap, vedtatt i 2014, som ligger ca. 75 meter nedstrøms Kvislabekken (i Volhaugvegen 9), har kun byggegrense på ca. 8 meter fra midt i bekken, og bod er oppført nærmere bekken. Her er det gangbro over bekken, men gangforbindelsen innbyr ikke til allmenn ferdsel. Det antas enklere å tilrettelegge for at Kvislabekken blir en opplevelsesverdi også for allmennheten innenfor pågående plan for nytt helsebygg på motsatt side av bekken, og hvor dette også er vektlagt i planprosessen.
     
    Vannforvaltning: Det påpekes som viktig å unngå forringelse av den økologiske tilstanden i Kvislabekken, fra f.eks. graving og nedslamming i anleggsfasen. Kantsonen sikres nå i reguleringsplan og etter offentlig ettersyn er planen supplert med bestemmelse om anleggsfasen (§ 2.5), hvor bl.a. massehåndtering nevnes. Foto viser planert terreng ovenfor bekken.
     
    Kulturminner nyere tid: Kommunen har ingen kulturminneplan, men bevaringsverdig bebyggelse er vist i kommunedelplan for Verdal by, vedtatt 29.05.2017. Denne overordna planen viser ikke bevaringsverdig bebyggelse her. Dvs. at tiltaket anses å ikke komme i konflikt med lokalt viktige kulturminner. Historielaget og Kulturtjenesten i kommunen er ikke spesielt tilskrevet, men planforslaget har vært på offentlig ettersyn, og det er ikke mottatt innspill om lokalt viktige kulturminner. Garasjen skal nå være revet, og i planen foreslås også uthus fjernet.
     
    Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver.
     
  7. Fylkesmannen i Trøndelag, 27.03.2019
    «Landbruk
    Det planlegges for 6 leiligheter innenfor planområdet på ca. 1,3 dekar. Reguleringsbestemmelsene sikrer minimum 5 boenheter innenfor området. Det planlegges med andre ord for en fortetting av området, hvor en relativt høy utnytting også er sikret gjennom en minimumsbestemmelse.
    Landbruksavdelingen har på denne bakgrunn ingen merknader til planforslaget.
     
    Klima og miljø
    Klima- og miljøavdelingen viser til vår uttalelse til varsel om oppstart, der vi spesielt bemerker at det nye planområdet omfatter deler av Kvislabekken. Denne er registrert i Naturbasen som naturtype Viktig bekkedrag BN00011122 Kvisla, verdsatt som «Viktig» (B-verdi). Dette er et sjøørretvassdrag, og verdien er gitt etter samlet vurdering av fisketetthet, vannkvalitet, vannføring, og anadrom lengde mv. I planbeskrivelsen er det gitt en begrunnelse for hvorfor garasjen er plassert nærmere Kvislabekken enn kommunedelplanens bestemmelse om 20 meter byggegrense. Ut fra strøkets karakter og kravet om høg utnyttingsgrad mener vi at dette er akseptabelt. I oppstartsvarselet viser vi imidlertid til vannressurslovens § 11, som stiller krav om at det langs bredden av vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. I planen er det satt av et belte langs Kvislabekken som vegetasjonsskjerm. Dette er et godt grep, men ifølge plankart og planbestemmelsen § 5.1 vil bredden avsatt til mulig kantsone være 3 meter. Dette er svært lite, og etter Fylkesmannen som miljømyndighet sin vurdering ikke tilstrekkelig for å ivareta målene i vannressurslovens § 11.
    Fylkesmannen vil med det som bakgrunn gi faglig råd om at bredden på kantsonen utvides ved at det legges inn en bredere vegetasjonsskjerm («grønnstruktur») i kartet.
    Vi kan ikke se at planen er vurdert etter §§ 8- 12 i naturmangfoldloven, og vil videre bemerke at verken planbeskrivelse eller saksframlegg inneholder noen vurdering av faren for spredning av fremmede arter. For å sikre at dette følges opp i videre arbeid vil Fylkesmannen gi faglig råd om at det tas inn et nytt punkt om massehåndtering i fellesbestemmelsene. Et forslag til ordlyd kan være: «Ved all massehåndtering må fare for spredning av fremmede arter vurderes. Det må foretas en kartlegging før anleggsstart og etterkontroll etter ferdigstillelse av området.»
     
    Helse og omsorg
    Viser til tidligere uttalelse datert 01.11-18. «... siden det her planlegges for bebyggelse i et eksisterende boligområde bør det være konkrete bestemmelser som sikrer en trygg gjennomføring av bygge- og anleggsperioden og at naboene ikke utsettes for helsemessig ulempe». Fylkesmannen som helsemyndighet kan ikke se at dette er beskrevet i bestemmelsene og gir faglig råd om at det tas inn et nytt punkt i bestemmelsene som stiller konkrete krav til anleggsfasen.
    Det bør stilles krav om at det utarbeides en plan for beskyttelse av omgivelsene i bygge- og anleggsfasen som redegjør for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, støyforhold, rystelser og vibrasjoner, renhold og støvdemping og som sikrer at nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes.
    Videre skal støygrenser som angitt for bygge og anleggsvirksomhet i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2016, og luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles.
     
    Samfunnssikkerhet
    Fylkesmannen forutsetter at risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som utarbeides i plansaker er i tråd med plan- og bygningsloven § 4-3, og viser til DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Se også sjekkliste i vedlegg 5 for eksempler på uønskede hendelser og lenker til nyttige regelverk.
    Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyser ikke er å anse som en ROS-analyse. Dette ble spesifisert fra Fylkesmannen ved uttalelse til oppstart av planarbeidet, datert 1.11.2018. Vedlagte ROS er omtalt som en sjekkliste og har preg av å være dette. Listen viser til ingen kilder, så som kommunens helhetlige ROS-analyse, beredskapsplanverk, tilstøtende områders ROS-analyser eller andre relevante dokumenter eller kilder. Sjekklisten har ingen beskrivende tekst for hva som er vurdert og fremstår derfor ikke som en analyse. Kravene i loven er at det skal foreligge en analyse.
    Det kan godt være gjort grunnlagsarbeid som tilsvarer en analyse, men dette kommer ikke fram av vedlagte sjekkliste. I planbeskrivelsen utypes det noe i form av kildebruk og vurderte momenter.
    Dette kommer tydelig fram, men det er vanskelig å se noen sammenheng mellom vedlagte ROS sjekkliste og de momenter for samfunnssikkerhet som er nevnt i planbeskrivelsen. Vedlagte sjekkliste er også datert i mars 2015, og det har siden den tid kommet til mange momenter og veiledere og sjekklister med tema som burde ha vært vurdert i analysen når den legges fram for høring tidlig i 2019.
    Analysen bør selvstendig vurdere hvilke tema den skal ta opp for området og tilstøtende områder og hvordan tiltaket vil påvirke disse. Derfor savner Fylkesmannen vurderinger og tema innen et endret klima. ROS-analysen skal vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, samt vurdere hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket. Se mer informasjon på klimatilpasning.no og i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine veiledere. Vi viser samtidig til utarbeidede klimaprofiler for alle fylker som kan benyttes i arbeidet med ROS-analysen.
    Vi kan ikke se at klima er vurdert inn i analysen og benyttet klimapåslag eller hvordan et endret klima kan påvirke tiltaket og området, så som mye vind og styrtregn med påfølgende kortvarig flom pga. vansker med overvannshåndtering. Dette er et eksempel. Analysen viser heller ikke til at det er benyttet kildegrunnlag som kommunens helhetlige ROS eller vurderinger til ROS-analyser i tilstøtende områder eller ROS for kommunens arealplan. Og heller ikke beredskapsplanverk er tatt inn som kildemateriale.
    Fylkesmannen vil sterkt oppfordre kommunen til å være tydelig på hvilke forventinger til utbygger som skal tilligge i ROS-analysen og hvilke krav og innhold, samt kilder som er viktig for analysen. Det er en forutsetning at det skal være et helhetlig og systematisk arbeid med beredskap og samfunnssikkerhet i kommuner etter sivilbeskyttelsesloven § 14. I §14 2.ledd vises det direkte til at dette arbeidet også skal vises ned i planarbeidet i kommunen. Fylkesmannen minner om at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til plan- og bygningsloven § 4-3.
    Fylkesmannen varsler med dette innsigelse inntil det er utarbeidet en ROS-analyse med dokumentasjon som presenterer analysen i saken etter pbl § 5-4 på grunnlag av pkt. 4 i DSB s veileder for Fylkesmannens innsigelser kapitel 4 på bakgrunn av at det er usikker om pkt. 1. er oppfylt (Lovens vilkår om risiko- og sårbarhetsanalyse iht. §4-3 i plan- og bygningsloven er ikke gjennomført for planområdet.) og pkt. 3. Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, men: b. Analysen omfatter ikke endring av risiko- og sårbarhetsforhold som følge av utbygging, samt c. Analysen omfatter ikke risiko- og sårbarhetsforholdene i kombinasjon, herunder en vurdering av konsekvenser av fremtidige klimaendringer i forhold til tiltak i planen.
     
    Det er også usikker i hvor stor grad pkt d. er oppfylt (Mulige konsekvenser av utbyggingen utenfor planområdet er ikke tilstrekkelig utredet.)
     
    Barn og unge
    Ingen merknader.
     
    Fylkesmannens konklusjon
    Det fremmes følgende innsigelse til reguleringsplanen:
    - Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 4-3 fremmes det innsigelse til planen inntil det er utarbeidet en ROS-analyse som ivaretar endring av risiko- og sårbarhetsforhold som følge av utbyggingen samt risiko- og sårbarhetsforholdene i kombinasjon, herunder en vurdering av konsekvenser for fremtidige klimaendringer i forhold til tiltakene i planen.
     
    Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen:
    1. For å ivareta vassdragets verdi knyttet til biologisk mangfold og som flomløp og fordrøyningsmagasin, vil Fylkesmannen gi faglig råd om at bredden på kantsonen utvides ved at det legges inn en bredere vegetasjonsskjerm («grønnstruktur») i kartet.
    2. For å unngå spredning av fremmede arter, vil vi gi faglig råd om at det tas inn et nytt punkt med krav til massehåndteringen i fellesbestemmelsene.
    3. For å ivareta omgivelsene i bygge- og anleggsfasen, vil vi gi faglig råd om at det tas inn et nytt punkt i bestemmelsene som stiller krav om plan som redegjør for hvordan bygge- og anleggsfasen skal gjennomføres og at Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2016, og luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles.»
     
    Kommentar:
    I sakspapir ved første gangs behandling var planforslaget vurdert etter naturmangfoldloven under saksopplysninger og overskriften «Naturmangfold».
     
    Kantsonen langs Kvislabekken er vist/sikret i planen med formål grønnstruktur vegetasjonsskjerm. Faglig råd om å øke bredden på kantsonen er vurdert, men ikke funnet mulig å imøtekomme. Verdal kommune ved saksbehandlere på plan og miljø har vært på en befaring langs Kvisla, og vi ser at en f.eks. 6 meter bred kantsone er umulig å få til i dette området. I forslagsstillers kommentarer til høringsuttalelser viser foto dagens situasjon. Det synes ikke realistisk å få til en sone på mer enn 3 meter, selv om fylkesmannen ønsker det.
    Foreslått kantsone langs Kvislabekken vil gi ca. 2,5 til 3,8 meter kantsone langs bekken.
    På bakgrunn av ROS er det foreslått en ny bestemmelse 2.8 (forbud mot tett dekke).
     
    Litt om bakgrunnen for kantsoner: Vannressurslovens § 11: Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». Nedfall fra trær gir næring til bunndyr, som igjen er mat for fisk. Døde trær og planterester gir skjulesteder og næring for fisk. Trær i små sidebekker er særlig viktige for gyting og ungfisk. Trær langs vassdrag reduserer oppvarming av vannet, det er en fordel fordi problemalger liker det varmt og lyst. Røttene fra trær forsterker jorda og trekker opp vann, slik at jorda blir tørrere og vi får mindre erosjon. Trær langs bekken vil også reduserer flomskader ved at de beskytter mot erosjon.
     
    Faglige råd om fremmede arter og bygge- og anleggsfasen er fulgt opp med bestemmelse 2.5.
     
    Fylkesmannens innsigelse til ROS-analysen er fulgt opp ved at det er utarbeidet en ny ROS-analyse som er oversendt til fylkesmannen. Fylkesmannen har i brev av 10.05.2019 trukket innsigelsen, se under. På bakgrunn av ROS er det foreslått en ny bestemmelse 2.8 (forbud mot tett dekke).
     
    Fylkesmannen 10.05.2019 – trekking av innsigelse etter ny ROS
    «På bakgrunn av mottatt materiale fra Verdal kommune med utarbeidet ROS-analyse for detaljregulering for Heimtun – Sissel Collins gate 9, trekker Fylkesmannen sin innsigelse med begrunnelse i manglende ROS-analyse.
     
    Fylkesmannens vurdering er at oversendt ROS-analyse i tilstrekkelig grad imøtekommer flere av momentene i begrunnelsen for Fylkesmannens innsigelse og fremstår alt i alt som tilfredsstillende med vurderinger, momenter og tiltak som er relevant for området.
    Fylkesmannen vil likevel peke på at vi savner en oversikt over hvilke kilder som er benyttet ved utarbeidelse av ROS-analysen og om kommunens helhetlige ROS, kommuneplanens arealdel sin ROS-analyse, andre tilstøtende områders ROS-analyse og kommunens beredskapsplanverk er benyttet som kilder eller analysegrunnlag. Dette svekker analysen, men slik den fremstår med de vurderinger og beskrivelser som er gjort er analysen, er den likevel god nok for å tilfredsstille kravet om å være en ROS-analyse. Samtidig kunne vi ønske oss at det var tydeliggjort i analysen hvordan kommunen har en rød tråd i sitt kommunale planverk fra overordnet plannivå og ned i detaljplanlegging og om kommunen jobber systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet.
    Sistnevnte er også et moment i Fylkesmannens tilsynsarbeid ovenfor kommunene etter sivilbeskyttelsesloven § 14. Fylkesmannen ser ellers etter sammenheng og helhetlig arbeid innen samfunnssikkerhet, og vil videre fokusere på området innen kildegrunnlag samt utvalgte tema, og spesielt om klimatilpasning med klimapåslag er vurdert i ROS-analyser. Fylkesmannen vil oppfordre kommunen for framtiden å være tydelig ovenfor utbyggere i oppstartsfasen for hvilke kvalitetskrav og formkrav samt tema som kommunen vurderer er nødvendig i en ROS-analyse. Det er kommunen som tar ansvar for en ROS-analyse når den sendes på høring som planmyndighet etter pbl § 3-4
     
    Kommentar:
    Trekking av innsigelsen innebærer at planforslaget kan egengodkjennes av kommunestyret.
    ROS var tema i planbeskrivelse og bestemmelser (punkt 1.9.2) til kommunedelplan Verdal by. Kommunedelplanen omhandler flere fareområder (bestemmelse 1.7.2 og 7.1). Bl.a. overvannshåndtering (1.7.5) og havnivåstiging (1.7.2) er nevnt.
     
  8. Direktoratet for mineralforvaltning, 28.03.2019
    «Planforslaget skal legge til rette for boliger innenfor allerede bebygd område. Planen ligger innenfor grusforekomsten Borga, som Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert til å ha liten lokal betydning. Planområdet berører ingen kjente masseuttak, gamle gruver eller bergrettigheter. DMF har derfor ingen merknader til at området reguleres som foreslått.»
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  9. Innherred Brann og redning, 07.05.2019
    «Hei, har sett over planforslaget og har ingen merknader vedrørende adkomst da vi ved en eventuell brann må stå ett godt stykke fra bygningen (ca. 25 meter) på grunn av risiko for strålevarme. Vi vil benytte veien til våre kjøretøy.
    Det vi vil anmerke er at avstand mellom brannkummene i området overskrider maksgrensen på 100 meter (er nå 124 meter) og be om at det pålegges utbygger å etablere brannkum innen 25-50 meter fra borteste inngang, viser ellers til vedlagte rammebetingelser.»
     
    Kommentar:
    Uttalelsen forutsettes fulgt opp av tiltakshaver, men er også formidlet til Teknisk drift i kommunen. Teknisk drift har påpekt at: «Det er brannkum i svingen på Sissel Collins gate mot sør og i kryss Sissel Collins / Frydenlundgata. Etter våre mål er nærmeste brannkum ca. 50-60 m unna.» Dialog er uansett opprettet, så dette forventes avklart uavhengig av plansaken.
     

Endringer etter høring
Tiltakshaver har etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i bestemmelsene:

Planbeskrivelse og plankart
Ikke endret.
Forslagsstiller har kommentert høringsuttalelser i eget vedlegg.

Reguleringsbestemmelsene (endringer etter offentlig ettersyn er vist med blå tekst)
Punkt 2.5: Det er tilføyd bestemmelse som omhandler både fremmede arter og anleggsperioden.
Punkt 2.8: Det er tilføyd forbud mot tett dekke som hindrer infiltrasjon.
Punkt 6.2: Supplert med hensyn til plassering av carport.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Ny, se vedlegg.

Vurdering:
Det er mottatt 9 høringsuttalelser, som er kommentert i saken.

Både boligformål, byggehøyder, grad av utnytting, minimum antall boenheter/daa, og krav til uteopphold og parkering er i samsvar med overordna plan. Det er også tatt hensyn til flom samt vegetasjon langs Kvislabekken. Det er ikke mottatt innvending til foreslått avvik fra kommunedelplanens byggegrense mot offentlig/kommunal veg og Teknisk drift er hørt.

Fylkesmannens innsigelse til ROS-analysen er avklart.

Nærmeste nabo i sør har innvendinger til bl.a. bygningsvolum, parkeringsløsning og trafikksikkerhet. Også fylkeskommunen påpeker utfordringer med parkering, manøvrering, trafikksikkerhet, og skriver at dette kan løses med parkering under bakken.
Det er ikke gjort endringer i planen som imøtekommer disse innspillene.

Parkering og manøvreringsareal har knappe marginer, og disse arealene gir en trafikksikkerhetsmessig noe krevende gangadkomst til lekeplassen ved bekken, over parkering/kjøreareal og forbi garasje der det blir vanskelig å snu personbil. Dette var påpekt i sakspapir ved første gangs behandling og tas også opp i høringsuttalelser, men det blir lite trafikk. Seks boenheter på ca. 1,3 daa, der det også tas hensyn til at eksisterende bolighus skal stå er krevende. Fortetting med kvalitet bør vektlegges, og her vil knappe marginer fordre stor nøyaktighet ved plassering av tiltakene for at situasjonen skal bli brukbar for framtidige beboere. Gode løsninger som fungerer i det daglige er viktig for bokvalitet og bolyst.

Å beholde eksisterende bygg gjør det vanskelig å finne gode interne løsninger, selv om det å unngå riving er gunstig avfallsmessig. Vi er kjent med at forslagsstiller har vurdert og forkastet flere alternativer, samt søkt samarbeid med hjemmelshaver i nord om felles adkomst.

Øvrige faglige råd er stort sett imøtekommet så langt vi mener det har vært mulig. Planen sikrer kantsone langs bekken, men fylkesmannens ønske om større bredde ble ansett krevende. Det har vært dialog om brannberedskap, men dette gir ikke grunnlagt for endring av planen.

Konklusjon
Planforslaget inneholder en del knappe løsninger og noe krevende adkomst til lekeplass. Dette ble også påpekt ved første gangs behandling og i høringsuttalelser. Selv om det er mottatt innvendinger finner imidlertid Rådmannen at planforslaget kan vedtas. 
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 07.06.2019 10:45
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS