Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 11.09.2018- PS 75/18 Behandling av to klager på vedtatt detaljregulering Brygga II

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2018/4638 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 11.09.2018 75/18

 

Rådmannens forslag til vedtak: 
Klage datert 03.07.2018 fra Advokat Theo Dretvik AS pva. Poltergeist MC tas ikke til følge.
Klage datert 09.07.2018 fra Heidi Kvam pva. naboer i Gamle kongeveg 4 og 6 tas ikke til følge.
I henhold til plan- og bygningsloven § 12-12, jf. § 1-9, sendes klagene til Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse med følgende uttalelse:
"Kommunen slutter seg til rådmannens vurdering, slik den fremgår av dette saksframlegget og mener at klagene ikke bør tas til følge."

Vedlegg:  

  1. Poltergeist MC - Klage over vedtak - detaljreguleringsplan Brygga II
  2. Innspill til høring / offentlig ettersyn for Brygga II (klage fra Kvam m.fl.)
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):  

  • Detaljregulering for Brygga II, vedtatt 18.06.2018 (planident 2017002).
  • Sakspapir detaljregulering Brygga II, KOM-sak 58/18 (sluttbehandling).
  • Forslag til utbyggingsavtale Brygga II, førstegangsbehandling 12.06.2018, KPS-sak 58/18.
     

Høringsuttalelser fra klagerne ifb. offentlig ettersyn
Veronica og Roger Sundseth, 23.04.2018 (oppsummert i KOM-sak 58/18)
Heidi Kvam, 18.05.2018 (oppsummert i KOM-sak 58/18)
Advokat Theo Dretvik AS pva. Poltergeist MC, 16.05.2018 (oppsummert i KOM-sak 58/18)

Forhåndsuttalelser fra klagerne ifb. varsel om planoppstart
Veronica og Roger Sundseth, 12.08.2017 (oppsummert i planbeskrivelse)
Heidi Kvam og Joakim Løvstuhagen, 14.08.2017 (oppsummert i planbeskrivelse), videresendt til kommunen 25.10.17 og besvart av planavdelingen 25.10.17 og 26.10.17.
Poltergeist MC, 2017 (oppsummert i planbeskrivelse)

Tidligere engasjement ang. utbygging i området
Poltergeist MC har også uttalt seg ifb. tidligere reguleringsplanprosess her i 2013/2014, som falt etter innbyggerinitiativ med 300 underskrifter, samt i høringsuttalelse i 2016 ifb. offentlig ettersyn av forslag til kommunedelplan for Verdal by.

Saksopplysninger: 
Bakgrunn for saken
Verdal kommunestyre vedtok detaljregulering for Brygga II den 18.06.2018, under sak 58/18.
Vedtaket ble kunngjort i avisa Innherred den 23.06.2018, og berørte ble tilskrevet med brev datert 21.06.2018. Det var tre uker klagefrist. Det er mottatt to klager på vedtaket, fremsatt av:

  • Advokat Theo Dretvik AS på vegne av Poltergeist MC-klubb
  • Heidi Kvam på vegne av naboer i Gamle kongeveg 4 og 6
     

Klagene er mottatt innenfor klagefristen. Kvam fikk anledning til å presisere om dette var ment som en klage eller ikke, samt anledning til å skaffe signatur fra de øvrige klagerne.

Klagernes forhold til planen - klageadgang 

Skisse over området
Vedtatt reguleringsplan og markering av klagernes eiendommer.

Poltergeist MC er en interesseorganisasjon som også er hjemmelshaver av bebygd naboeiendom til planområdet. Som hjemmelshaver av naboeiendom har de klageadgang. Vi har ikke ansett det som nødvendig at MC-klubben signerer/bekrefter klagen.

Gamle kongeveg 6 er nærmeste bebygde eiendom øst for planområdet og Gamle kongeveg 4 ligger øst for denne igjen. Naboer og gjenboere har som oftest klageadgang. Beboere på nevnte eiendommer er ikke direkte naboer eller gjenboere til planområdet, da de ikke har felles tomtegrense med planområdet og det er mer enn bare en veg mellom dem og planlagt utbygging. De er likevel tilskrevet i planprosessen. Ubebygd eiendom (i bratt skråning) mellom planområdet og Gamle kongeveg 6 eies ikke av klagerne. I luftlinje ligger klagernes eiendomsgrenser ca. 18 og 42 meter fra planområdet, og Gamle kongeveg 6 er nesten å betrakte som gjenboereiendom. De er bl.a. bekymret for at utbyggingen kan medføre utrasing eller skade på deres eiendommer og bygninger som ligger på elvemelen ovenfor planområdet. Dette taler for at klagen realitetsbehandles, selv om det foreligger en geoteknisk vurdering.

Påklagde forhold
Poltergeist MC ber om at planen oppheves. Kvam m.fl. er også imot at prosjektet gjennomføres. Alle klagerne ber følgelig primært om at planen oppheves og at området opprettholdes som et friområde, selv om deler av området altså ble omdisponert fra friområde til framtidig boligformål ved vedtak av kommunedelplan i 2017. Klagerne har flere argumenter som de mener underbygger hvorfor planen ikke burde vært vedtatt. Dersom planen ikke oppheves ønsker de trolig at nevnte forhold endres/hensyntas. Kvam m.fl. krever grunnboring og befaring av sine eiendommer før ev. bygging, og de påklager at kommunen ikke ser noen hensikt i å utrede hvem som har ansvar ved ev. skade på deres bygninger. Det vises til vedlagte klager og nærmere oppsummering i denne sak for nærmere informasjon.

Kommunen har gitt Multiconsult anledning til å kommentere saken, da boligprosjektet er redusert i omfang siden rapporten ble laget. De har ikke gitt noen kommentar.

Utsatt iverksetting
Advokat Theo Dretvik AS har på vegne av Poltergeist MC bedt om utsatt iverksetting av planvedtaket inntil klagen er avgjort. Kommunen har avslått dette i brev av 6. juli 2018.

Oppsummering av innholdet i klagen fra Advokat Theo Dretvik AS på vegne av Poltergeist MC  

  • Det går tydelig fram at dette er en klage på kommunestyrets planvedtak.
  • Klager er nærmeste nabo til planområdet.
  • Det begjæres om utsatt iverksetting av planvedtaket inntil klagen av avgjort.
  • Det argumenteres for at vedtatt omdisponering fra friområde til boligformål her i kommunedelplan for Verdal by er uheldig og i strid med en positiv og fremtidsrettet miljø- og befolkningsmessig samfunnsutvikling.
  • Klager er fortsatt imot vedtatt nedbygging av det tidligere friområdet, og er kritiske til at det også er gitt tillatelse til flere avvik fra overordna plan (ift. byggegrense, avstand til elv og kjøreveg), samt bygging nært nabogrense, for å få plass til prosjektet, på et areal som både er for lite og ikke tilstrekkelig egnet til planlagt bebyggelse. De mener avvik fra pbl. § 29-4 (avstand til nabogrense) er svært uheldig ift. støy- og brannsikkerhetshensyn.
  • De mener utbyggingen vil privatisere elvebredden og at stien langs elva er for smal for bl.a. rullestolbrukere. De poengterer også at en ikke vinterbrøytet sti ikke kan benyttes store deler av vinterhalvåret, og at det ikke foreligger avtale om videreføring / naturlig fortsettelse av stien. Stien oppleves som et forsøk på å unngå å synliggjøre at foreslått bebyggelse vil medføre en privatisering av elvebredden.
  • Klager viser til NVEs nye klimaprofil for Midt-Norge, hvor det kommer frem at nybygging bør unngås i nærheten/ved vassdrag. Det vises også til raset i Leksvik forrige måned, som viser faren og konsekvensene ved manglende grunnundersøkelser ved bygging ved vann.
  • Klager mener grunnforholdene ikke er tilstrekkelig utredet for omsøkte bygg og dets plassering på tomten, ei heller konsekvensene for endring av elvebredden og bygging av mur langs den, noe som tilsier at en ny undersøkelse med tanke på grunnforholdene og flomfaren sett i sammenheng må gjennomføres før vedtak om bebyggelse kan godkjennes.
  • Det bes om en gjennomgang av kommunes praksis mht. nedbygging av friområder og vurderingen av flomfaren ved Verdalselva, og da om det har foregått en usaklig forskjellsbehandling ift. andre utbyggeres avslåtte innspill om utbygging av område 37 (Tangen/Ørmelen 17/3) og område 13 (Tangen nord på Ørmelen v/utløpet av Verdalselva).
  • Det bes om at planvedtaket oppheves. 
     

Det vises til vedlagte klage for nærmere informasjon.

Oppsummering av innholdet i klagen fra Kvam pva. naboer i Gamle kongeveg 4 og 6  

  • Klagerne viser til tidligere innspill fra Gamle kongeveg 4 og 6, hvor de stilte seg bak Poltergeist MC sin anbefaling om at planforslaget ikke godkjennes.
  • Klagerne støtter Poltergeist MC i at prosjektet ikke bør gjennomføres.
  • Klagerne krever grunnboring og befaring av sine eiendommer før ev. utbygging, da de frykter skade på sine eiendommer i byggeprosessen. De har erfart rystelser på toppen av bakken ved bygging av Brygga I, som ligger lengre unna. De viser til kommunikasjon med Norconsult og kommunens planavd. ift. sikkerhet, og stiller spørsmålstegn ved sikkerheten.
  • Det påklages at kommunen ikke har utredet hvem som har ansvar ved eventuell skade på klagernes bygninger. Klagerne spør om kommunen har bevis for at det kun er sand fra marine avsetninger langs kanten, og om området er blitt fylt opp gjennom årene.
  • Rettelse ift. kommunens oppsummering av høringsuttalelse ang. om ansvarlig behandler har kontroll på hva de driver med. Det klagerne stilte spørsmålstegn ved her var: «Verdal kommune omregulerte for noen år tilbake dette området til friområde. Ved denne omreguleringen omregulerte også ansvarlige, deler av en privat eiendom inn i dette friområdet. Nå har dette, gjennom den nye kommunedelplanen, blitt omregulert til boligformål. Dette gjelder også den delen som egentlig tilhører en annen eiendom. Det er da undertegnede stiller spørsmål med om ansvarlige har kunnskap og kompetanse til det de holder på med! Ber om å bli sitert riktig i innspillet! Det er viktig å ha med begrunnelsen for hvorfor man stiller seg kritisk til jobben som er gjort i referatet.»
  • Ang. innspill ift. skilting innkjøring forbudt utenom kjøring til eiendommene: «Hvor mener kommunen at eldre/bevegelseshemmede skal parkere for å kunne nyte den lyssatte og opparbeidede delen av elvepromenaden? Vi vet utmerket godt at elvepromenaden starter mye lengre opp, men samtidig er det denne delen av promenaden som er lyssatt, opparbeidet i forhold til bredde og det er i denne delen det er satt ut mange benker og laget trivelige plasser å sette seg ned for å nyte utsikten til elva. Det er brukt av fellesskapets midler til dette, det må da være ønskelig at denne delen av elvepromenaden er lett tilgjengelig for de som ikke klarer å gå særlig langt også?»
  • Det stilles spørsmål ved hvorfor reguleringsplanen tillater utbygging nærmere elva og naboeiendommer ift. overordna føringer og regler i plan- og bygningsloven. De minner om at Verdalselva er verna vassdrag, og at kommunen har et ansvar for å forvalte dette.
  • Bevaring av tilgjengeligheten av elvekanten som friområde for allmennheten: Det er vel ingen tvil om at bygging så nært elvekanten privatiserer denne delen av tilgangen til elva. Mye av elvepromenaden er tilgjengelig, men det som er spesielt uheldig her er at man privatiserer den elvekanten som er i tilknytting til det fine friområdet Hagabakkan.
  • Kommunen har i kommentar til Kvams høringsuttalelse nevnt Ebba Astrups park på Reinsholm. Klager følger opp dette ved å redegjøre for status på Reinsholm ift. utstyr på lekeplass (med spirallekehest og sandkasse) og parkens knappe innhold (ballvegg). De synes ikke parkens innhold dekker opp for utbyggers manglende opparbeiding av lekeplass.
  • I saken er det henvisninger til ny kommunedelplan for Verdal by, og klagerne spør hvem som har utarbeidet denne – om det er de samme som henviser til denne i denne saken.
     

Det vises til vedlagte klage for nærmere informasjon.

Lovens bestemmelser ift. klagebehandling
I henhold til plan- og bygningsloven § 12-12, jf. § 1-9 kan kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak (delegert myndighet fra Miljøverndepartementet). Klage på reguleringsvedtak skal etter kommunenes delegeringsvedtak forelegges kommunens utvalg for plansaker (KPS). Hvis utvalget finner grunn til å ta klagen til følge, legges saken frem for kommunestyret med forslag til endring av vedtaket. Hvis ikke utvalget finner grunn til å ta klagen til følge, avgir utvalget uttalelse og sender saken til fylkesmannen

Vurdering:
Vurdering av klagen fra Poltergeist MC
De fleste forhold som nevnes i klagen er kommentert tidligere, ifb. behandling av planen, og rådmannen ser ikke annerledes på saken nå. Det vises til KOM-sak 58/18.

Minimum bredde på stien langs elva ble fastsatt etter offentlig ettersyn, og innvendinger ift. dette kan følgelig anses som et nytt forhold. Det samme gjelder klagers ønske om en gjennomgang av ev. forskjellsbehandling i kommunedelplanprosessen, men dette gjelder behandling av en helt annen plan (kommunedelplan), der kommunestyrets vedtak om kommuneplan ikke kan påklages, jf. pbl. § 11-5 tredje ledd.

Først noen kommentarer til det øvrige innholdet i klagen:

  • Anmodning om utsatt iverksetting av planvedtaket ble avslått før sommerferien.
  • Kommunestyrets kommunedelplanvedtak kan ikke påklages.
  • Byggverks plassering ift. nabogrense: Plan- og bygningsloven § 29-4 andre ledd åpner for avvik fra loven når det er avklart i reguleringsplan: «Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.» En reguleringsplan er en plan etter lovens kapittel 12.
  • Støy- og brannsikkerhetshensyn: Byggteknisk forskrift skal følges, og den har regler som skal bidra til at brannspredning forebygges. Eventuell støy fra MC-klubben omfattes ikke av støyretningslinje T-1442.
  • Dette med grunnforhold og flom er redegjort for i plandokumenter og sakspapir, og geoteknisk vurdering utført av Multiconsult foreligger. Både NVE og fylkesmannen har hatt anledning til å uttale seg til planforslaget. I reguleringsbestemmelse § 2.1 er det krevd geoteknisk prosjektering. Dvs. at forholdet kreves vurdert av fagkyndige.
     

Sti langs Verdalselva - bredde og forholdet til universell utforming
I vedtatt plankart er stien ikke vist med eget reguleringsformål, men som en illustrasjon (prikket linje) innenfor reguleringsformålet grønnstruktur naturområde. Tilhørende reguleringsbestemmelse § 5.1 krever at stien skal være min. 1,0 meter bred. Planens fellesbestemmelse § 2.3 om universell utforming gjelder utomhusanlegg. I § 2.7 er sti nevnt som et av flere uteanlegg. Reguleringsformålet «naturområde» tilsier at området ikke er tenkt opparbeidet som et parkmessig anlegg. For f.eks. friluftsområder, er det i følgende opplæringsmodul hos Direktoratet for byggkvalitet vist til et eksempel fra en kommune der det er skilt mellom sentrumsområder og turveier/gangveier utenfor sentrumsområder:
http://uukurs.dibk.no/modul-5/fysisk-utforming/turvei/ 

Følgende går fram om stien i forslag til utbyggingsavtale punkt 7: «Tursti på området o_GN1 skal opparbeides og bekostes av utbygger. Tursti er primært for ferdsel til fots med begrenset grad av opparbeiding, jfr departementets veileder «tilrettelegging av turveier, løyper og stier». Bruksbredde skal være min 1,0 meter. Bruksbredden skal jevnes ut, eventuelt tilføres topplag.»

Kultur- og kirkedepartementets veileder «Tilrettelegging av turveier, løyper og stier» fra 2008 er altså lagt til grunn, og den sier bl.a. følgende om turstier:
«Turstier er traseer primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knyttet til natur- og friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kavler.

En tursti har normalt en bruksbredde på minimum 1–1,5 m. En slik tursti kan kombineres med ett-spors skiløyper og prepareres med snøscooter, og bør da ha en ryddebredde på minimum ca. to meter. Turstier har normalt ingen belysning. Dersom det er aktuelt med skiløype bør grunnen bearbeides/jevnes ut på vanskelige partier.»

Plan- og bygningsloven med tilhørende byggesaksforskrift TEK17 med veiledning angir bl.a. preaksepterte ytelser for «uteareal». Dvs. for opparbeidet atkomst, parkeringsareal og uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk, og uteoppholdsareal for allmennheten.
I veiledning til TEK17 § 8-1 Uteoppholdsareal går bl.a. følgende fram:
«Dersom det er et område i et uteareal som vil egne seg som rekreasjonsareal uten at det opparbeides, kan dette gjøres tilgjengelig for allmennheten ved at det anlegges en atkomst til arealet. Kravet om at utformingen skal være egnet vil da kun omfatte atkomstveien med et snuareal ved uteoppholdsarealet. Det vil for eksempel ikke stilles krav til en naturlig strand som egner seg som rekreasjonsareal, men dersom det bygges atkomst til stranda skal atkomsten følge kravene i dette kapittelet.»

I planen for Brygga II er det selve stien som er egnet for allmennhetens ferdsel/opphold, og som her gir mulighet for nærmere kontakt med og opplevelse av elva.

Statens vegvesen sin håndbok N100 har dimensjonerende mål for myke trafikanter, som skal benyttes ved planlegging og utbygging av veg- og gateanlegg. Ifølge håndbok N100 har en rullestol bredde 0,9 meter, gående med ledsager eller førerhund har bredde 1,3 meter og dobbel barnevogn har bredde 0,9 meter. Disse bør kunne passere hverandre.
I detaljreguleringen er det kun fastsatt et minimumskrav.

Kommunen anser at det ikke er nødvendig med universell utformet sti i strandsonen (innenfor regulert naturområde), når hovedløsningen for elvepromenaden, på motsatt side av boligprosjektet, er tilgjengelig for alle. Videre har bl.a. kommunens råd for funksjonshemmede hatt planforslaget på høring, men bredden på stien var da ikke fastsatt. Rådet hadde ikke innvendinger. Rådet har også hatt utbyggingsavtalen på høring. Det samme gjelder Eldres råd.
Minimumskrav i plan og avtale er heller ikke til hinder for at stien kan få bedre standard dersom det er mulig.

Mulighet for fri ferdsel i strandsonen (inkl. forlengelse av sti) kan sikres gjennom avtale med grunneier eller gjennom plan- og bygningsloven eller friluftsloven. Friluftsloven gjelder i utmark.

Eventuell forskjellsbehandling i kommunedelplan
Det er bedt om en nærmere gjennomgang av kommunes praksis mht. nedbygging av friområder og vurderingen av flomfaren ved Verdalselva, og da om det har foregått en usaklig forskjellsbehandling i forhold til avslåtte innspill om utbygging av f.eks. område 37 og 13 på Ørmelen.

Omårde på Ørmelen, skisse
Område 13 og 37 i kommunens konsekvensutredning ifb. kommunedelplan Verdal by.

Som nevnt kan ikke kommunestyrets vedtak av kommunedelplan påklages, men vi kan likevel si noen ord. Kartoversikt ja og nei i konsekvensutredning (KU), vedlagt Komité plan og samfunn sin behandling av kommunedelplanen i februar 2016, viste hvilke innspill som fikk ja eller nei i kommunens konsekvensutredning datert 01.02.2016. Ved vedtak av planen ble dette stort sett fulgt. Innspill om område 37 (like nord for Verdal fengsel) kom inn etter offentlig ettersyn, og fikk nei i revidert/utvidet konsekvensutredning. Ingen av områdene er direkte sammenlignbare, og kommunens planbeskrivelse med konsekvensutredning viser at det er gjort en konkret vurdering for hvert enkelt område. Planen er også behandlet politisk, og har vært på høring. To andre innspill (område 5 og 7) om boligutbygging langs vestsida av elva fikk også nei, hvorav det sørligste lå i LNFR. Brygga II ligger på østsida av elva, nærmere sentrum.

I nevnte konsekvensutredning, under overskriften samlede virkninger etter utredningstema, går følgende oversikt fram:
«Nærmiljø, Grøntstruktur, Barn og unge, Friluftsliv
Det er ikke foreslått nye større framtidige områder for grønnstruktur, men ved regulering av framtidige boligområder skal det sikres/reguleres areal til uteopphold/lek. Friområder/lekeplasser er i stor grad søkt videreført fra reguleringsplaner som foreslås ikke beholdt. Omdisponering av Fættaskogen til næringsbebyggelse innebærer tap av et område som bl.a. brukes til friluftsliv. Andre friområder som foreslås omdisponert til andre formål er tomta for det gamle gjenbrukstorget på Tinden, Brygga II, areal på Reinsvold for utvidelse av barnehagen, pendlerhotell og areal ved Tangenvegen. Areal i sentrum mellom Tindved og jernbanen omdisponeres til uteoppholdsareal. Det er litt usikkert hva utvidelse av barnehagen i Vinne har å si for barn og unge, men det gjelder et areal avsatt til utbyggingsformål.»

Vi kan ikke se at det foreligger forskjellsbehandling.

Vurdering av klagen fra Heidi Kvam pva. naboer i Gamle kongeveg 4 og 6
De fleste forholdene som nevnes i klagen er besvart tidligere, i forbindelse med behandling av planen, og rådmannen ser ikke annerledes på saken nå. Det vises til KOM-sak 58/18.

Klagen omfatter bl.a. innvendinger i forhold til hvordan deres høringsuttalelse er håndtert i saken, med rettelser og ytterligere utdyping. Ett forhold berører høringsuttalelse fra Trafikksikkerhetsutvalget. Utover dette omfatter ikke klagen nye forhold.

Klagernes krav om grunnboring og befaring av deres eiendommer før utbygging er kommentert tidligere. Kommunen minner om at det ikke er Norconsult, men Multiconsult, som har utarbeidet en fagkyndig vurdering ift. grunnforhold og stabilitet. Det må bero på en misforståelse dersom klager har forstått det slik at lokalisering under marin grense er begrunnelse for at grunnen er trygg. Hvis det oppstår skade på andres eiendommer eller bygninger ifb. utbyggingen vil ev. erstatningsansvar kunne bli avgjort rettslig. Kommunen ser fortsatt ikke grunn til å spekulere i dette, eller undersøke rettspraksis i forhold til et hypotetisk/tenkt uønsket utfall.

Da grunnforholdene ikke er undersøkt har vi ikke bevis for antatte grunnforhold, men vi har tillit til den fagkyndige vurderingen som er gjort av Multiconsult. Heller ikke NVE eller fylkesmannen har hatt innvendinger i forhold til dette i denne planprosessen. Historisk flyfoto fra 1950, sammenlignet med siste flyfotografering i 2015, viser at elvebredden har endret seg mye sørover mot Moparken og gammelbrua. (Elvekanten er f.eks. over tid trukket over 100 meter unna et eldre naust (brygge/pakkhus) ved Rostadgården). I planområdet har det imidlertid ikke skjedd så store endringer av elvekanten (se under), og kvartærgeologiske kart viser heller ikke fyllmasse.

Flyfoto fra 1954 og 2015

I klagen stilles det spørsmål ved om ansvarlig behandler / ansvarlige har kontroll, kunnskap og kompetanse i forhold til at det de mener ble bestemt som et friområde «for noen år tilbake» ble omgjort til boligformål i 2017. Aktuelt planområde hadde planstatus som friområde i kommunedelplaner vedtatt i 2001 og 2007, noe kommunen var klar over da dette ble endret til boligformål i 2017. Da kommunen opphevet eldre reguleringsplaner i 2017 forelå det ingen reguleringsplan å oppheve her, og da ble det opphevet planer tilbake til 1960. Videre kan privat eiendom avsettes til f.eks. friområde eller boligformål i en kommunedelplan. En reguleringsplan kan omfatte tredjeparts eiendom, og for noen formål kan grunneier da kreve erstatning eller innløsning.

Trafikksikkerhetsutvalget har uttalt at det bør vurderes skilting med innkjøring forbudt med unntak for kjøring til eiendommene. Dette er ikke fastsatt i planen, og er følgelig ikke et forhold som kan påklages. Innenfor planområdet er det imidlertid ikke satt av plass til slik HC-parkering for allmennheten, og en slik påstått mangel kan trolig påklages, selv om det helst er konkrete forhold i planen (som gir noen rettigheter) som kan påklages. Brukere av elvepromenaden, inkl. eldre og bevegelseshemmede, stilles likt mht. hvor de kan parkere for å benytte den lyssatte og opparbeidede delen av elvepromenaden. Både Eldres råd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede er hørt i saken, og sistnevnte råd hadde ingen innvendinger.

Avvik fra overordna plan m.m.: I en reguleringsplan kan det tillates avvik fra overordna plan, og bebyggelse kan tillates plassert nærmere nabogrense enn i plan- og bygningslovens regler. Her er det akseptert noen avvik, for å få plass til boligprosjektet.

Tilgjengeligheten til elva og planområdets/elvestrekningens nærhet til friområdet Hagabakkan er belyst i saken.

Innvendinger i forhold til opparbeidelse og utstyr på lekeplass og park på Reinsholm er ikke relevant for denne klagebehandlingen.

Kommunens saksansvarlig for behandling av Brygga II var også kommunens siste saksansvarlige for behandling av kommunedelplanen. Det er rådmannens innstilling som legges fram for politisk behandling, og i kommuneadministrasjonen har flere hatt anledning til å medvirke i planarbeidet som legges fram for politisk behandling.

Konklusjon
Rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge.
 
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 13.11.2018 15:36
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS