Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 20.11.2018- PS 98/18 Detaljregulering Magnus den godes veg 2

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2018/4791 - /L13

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 20.11.2018 98/18
Kommunestyre    

 

Rådmannens innstilling: 
Vedlagte forslag til detaljregulering for Magnus den godes veg 2 vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.
 
Vedlegg:  

  1. Planbeskrivelse 2018-08-16
  2. Plankart rev. 2018-10-31
  3. Reguleringsbestemmelser sist rev. 07.11.2018
  4. Kommentarer til høringsuttalelser
  5. 2017.49-B20-01 Snitt A 17.4.18
  6. 2017.49-B30-03 Perspektiv 03.5.18
  7. 2017.49-B00-02 Utomhusplan 17.4.18
  8. Støyutredning - 5172001 Magnus den godes veg - VTS_A
  9. ROS-analyse (Sweco, 02.11.2018)
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 

Saksopplysninger:
Saken gjelder sluttbehandling av detaljregulering for Magnus den godes veg 2.
Planområdet er på ca. 1,5 daa og omfatter en bebygd boligtomt på Ørmelen, like øst for krysset mellom Magnus den godes veg og Tangenvegen. Eksisterende bebyggelse forutsettes fjernet og erstattet med et leilighetsbygg i 2 etasjer + parkeringskjeller for maks 6 boenheter. Planforslaget er utarbeidet av Sweco og Letnes arkitektkontor, pva. grunneier Thingstad Bygg AS.

Planforslaget har vært på høring og offentlig ettersyn iht. Komité plan og samfunn (KPS) sitt vedtak i møte den 14. august 2018, sak 67/18. Offentlig ettersyn ble kunngjort i avisa Innherred den 25.08.2018 og på kommunens hjemmeside. Planforslaget ble sendt på høring med brev datert 21.08.2018. Høringsfristen var 6. oktober 2018. Det vises til sakspapir ved først gangs behandling (KPS-sak 67/18) og vedlegg for nærmere informasjon.

Ved høring var planbeskrivelse, plankart og bestemmelser revidert iht. KPS-vedtak 67/18 (flere punkter), men det var ikke tatt med noe i bestemmelse 3.2 om utførelse av tak over renovasjonsområdet, da forslagsstiller mener dette bør være opp til beboerne. Laveste kotehøyde for kjellergulv var ikke avklart med Teknisk drift her før høring, men kote +3,5 til +4,5 har vært drøftet. Etter høring er denne satt til +4,0 meter.

Det er mottatt syv høringsuttalelser, inkl. en innsigelse:

  1. Innherred brann og redning, 27.08.2018 – Tilgang til slokkevann
  2. Innherred Renovasjon, 27.08.2018 – Husk utvendig areal til avfallshåndtering
  3. Trafikksikkerhetsutvalget i Verdal kommune, 28.08.2018
  4. a) og b) Statens vegvesen, 19.09.2018 og 19.10.2018
  5. Fylkesmannen i Trøndelag, 04.10.2018 – Innsigelse ift. støy
  6. Tore Morgenlys og Ingunn Damås (naboer), 05.10.2018 - Innvendinger
  7. Trøndelag fylkeskommune, 09.10.2018
     

Høringsuttalelsene er kommentert av Sweco i vedlegg 4.

I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert av kommunen.

  1. Innherred brann og redning, 27.08.2018
    I dette området er det få uttak for slukkevann, brannkummer eller hydranter. Det finnes ingen uttak for slukkevann på østsiden av vegen, der leilighetene skal oppføres. Nærmeste uttak for slukkevann er på motsatt side av en sterkt trafikkert veg. Innherred brann og redning krever derfor at det blir opprettet tilgang til slukkevann på østsiden av vegen, i tilknytning til leilighetene.
     
    Kommentar:
    Uttalelsen er formidlet til tiltakshaver og Teknisk drift her, og den forventes fulgt opp av tiltakshaver. Vi ser ikke behov for å fastsette nevnte forhold i reguleringsbestemmelsene.
     
  2. Innherred renovasjon, 27.08.2018
    Husk utvendig areal for avfallshåndtering.
     
    Kommentar:
    Planforslaget viser areal for utvendig avfallshåndtering, mot nabogrense i nord.
     
  3. Trafikksikkerhetsutvalget i Verdal kommune, 28.08.2018
    - Det bør være tilnærmet flatt område 5 meter fra vegkant og inn i avkjørsel, jf. vegvesenets håndbok N100 pkt E.1.4.1.
    - Plankartet bør vise frisiktlinjer ifb. avkjørselen, jf. vegvesenets håndbok N100 pkt E.1.4.2.
    - Det bør vurderes mulighet for smalere avkjørsel, dvs. kun 1 i stedet for 2.
     
    Kommentar:
    Uttalelsen er hensyntatt ved revisjon av planforslaget etter høring. En adkomstpil er tatt ut, adkomsten er snevret noe inn (til kun en adkomst) og frisikt (ift. kjørende) er inntegnet. Flatt område mot vegkant er sikret med bestemmelse (§ 4.1 siste ledd). Videre er det ifølge utomhusplanen ca. 4 meter mellom fortau og nedkjøringsrampe til parkeringskjeller.
     
  4. a) Statens vegvesen, 19.09.2018
    Eiendommen grenser til fv. 173, noe som kan gi utfordringer med hensyn på støy fra vegtrafikken. Støyvarselkartet for Verdal viser at denne eiendommen ligger innenfor gul støysone. For regulering av ny støyømfintlig bebyggelse nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.
    I vår uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid, datert 27.07.2017, skrev vi at valg av støytiltak måtte avklares i planen, og planbestemmelsene måtte gi konkrete krav til innendørs- og utendørs støygrense i tråd med forskrift, og stille konkrete krav til tiltak.
    I planbestemmelsenes § 2.3 omtales støybehandling.
    I det videre vil vi kommentere noen av punktene i bestemmelse § 2.3.
    - Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå i oppholdsrom er Lp,A,24t = 30 dB (A-veid døgnmidlet lydtrykknivå).
              Her vises det til kravene i NS8175 som setter krav til at innendørs støynivå skal være under 30 dB. Her kan Verdal kommune like gjerne bare henvise til NS 8175 klasse C.
     
    - Maksimalt lydtrykknivå skal ikke overstige Lp,AF,max = 45 dB i soverom om natten (kl 23-7). Dette kravet gjelder dersom det er «mer enn 10 hendelser over dette nivået om natten».
            I tillegg til denne bestemmelsen mener Statens vegvesen at det bør tas inn standardformuleringen fra T-1442 som sier at minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum et soverom ligge mot stille side.
     
    - Støynivå på utendørs oppholdsareal skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 i brukstid (Lden = 55 dB).
            Statens vegvesen er usikre på hva som menes med «brukstid», og mener dette ordet bør utelukkes i planbestemmelsene, for å unngå misforståelser.
     
    Faglig råd: Planbestemmelsene § 2.3 bør endres iht. våre innspill for å sikre at krav i NS8175 og T-1442 ivaretas.
     
    Kommentar:
    Bestemmelsene er revidert iht. vegvesenets råd, men innenivå om natten er sikret på samme måte som for innenivå i oppholdsrom. Dvs. med henvisning til NS8175 klasse C. Se også vår kommentar til fylkesmannen, da § 2.3 også er revidert for å imøtekomme innsigelse og råd fra dem.
     
     
    b) Statens vegvesen 19.10.2018 (supplerende uttalelse)
    ... Planforslaget legger opp til dobbel adkomst fra fv. 6916, med avkjørsel til gårdsplass og avkjørsel til parkeringskjeller tett inntil hverandre. Statens vegvesen mener dette er svært uheldig av hensyn til trafikksikkerheten. I utgangspunktet fraråder vi en slik løsning. Som et minimum må det her tegnes inn siktlinjer som viser at man vil få tilstrekkelig sikt til og fra begge avkjørslene.
     
    Faglig råd:
    - Statens vegvesen fraråder en løsning med dobbel adkomst fra fv. 6916.
    - Som et minimum må det, om Verdal kommune ønsker å tillate en løsning med to adkomster, tegnes inn siktlinjer som viser at man vil få tilstrekkelig sikt til og fra begge avkjørslene.
     
    Kommentar:
    Uttalelsen er hensyntatt ved revisjon av planforslaget etter høring. En adkomstpil er tatt ut, adkomsten er snevret noe inn (til kun en adkomst) og frisikt (ift. kjørende) er inntegnet. Etter innspill fra trafikksikkerhetsutvalg er flatt område mot vegkant sikret med bestemmelse (§ 4.1 siste ledd). Videre er det ifølge utomhusplanen ca. 4 meter mellom fortau og nedkjøringsrampe til parkeringskjeller.
     
  5. Fylkesmannen i Trøndelag, 04.10.2018 - Innsigelse
     
    Helse og omsorg og Klima og Miljø
    Det vises i planen til beliggenhet i gul støysone for veitrafikk. Av støyutredningen fremgår at det fra Magnus den godes veg er rød støysone på deler av planområdet nærmest vegen. I plankartet er det definert en byggegrense, men det er ikke tydelig ved sammenligning mot støykartet om byggegrensen ligger utenfor rød støysone. Det er ikke i planen drøftet om avvikskriterier er oppfylt og det er ikke stilt krav som ved rød støysone. Vi viser her til bestemmelsen § 1.6.1 i kommuneplanens arealdel for Verdal der det presiseres at: «I områder med støyvarselkart skal det innenfor rød sone ikke tillates oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk.»
     
    Fylkesmannen legger derfor til grunn at det ikke planlegges for bebyggelse i rød støysone. Dette kan gjerne sikres i bestemmelsene ved at støynivå på fasade ikke skal overstige den øvre grensen på 65 dB Lden for gul støysone. Alternativet er å begrunne fravær av rød støysone for bebyggelsen ved å vise at byggegrensen ligger innenfor gul støysone.
     
    Planbestemmelsene viser gode intensjoner, men er upresise og det er behov for rydding og presiseringer.
     
    Planbestemmelse § 2.3 lyder:
    «Ekvivalent støynivå for utendørs oppholdsareal skal tilfredsstille de krav som er satt i Miljødirektoratets T-1442/2016 Retningslinje for støy i arealplanleggingen.»
     
    «Miljødirektoratet» kan tas ut siden retningslinjen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet. Grenseverdiene for støy er fastsatt konkret i T-1442/2016, men for øvrig åpner den for ulike tolkninger og det kan gjerne tas inn at også veilederen M-128 utgitt av Miljødirektoratet legges til grunn. Tydeligst blir støykravene om det oppgis eksakt hva som må være på plass for å sikre akseptable støyforhold.
     
    Det er klart utilstrekkelig at det kun skal legges vekt på at bebyggelsen får en stille side. Det må ved annen formulering sikres at alle boenheter får en stille side og tilgang til stille (Lden < 55dB) egnet uteoppholdsareal.
     
    Det er positivt at § 2.3 stiller konkret krav om støygrense for uteoppholdsarealet og der vist til nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 i brukstid (Lden = 55 dB). Ordet brukstid må her forstås som etter brukstillatelse, siden Lden beskriver støynivå med ulik vekting gjennom hele døgnet og ikke kun stiller krav til støynivå for de deler av døgnet uteoppholdsarealet er i bruk. For å unngå uklarheter kan gjerne ordet brukstid tas ut. Alternativet er å endre til «etter brukstillatelse,»
     
    Støy utendørs er et plantema og skal være avklart i planfasen. Innendørs støy må videre sikres gjennom prosjektering og byggesaksbehandling. Krav i § 2.3 om støygrenser innendørs, samt støyfaglig utredning for å sikre at TEK overholdes, kan gjerne beholdes som et pedagogisk grep og for å tydeliggjøre prosessen rundt støy, men innendørs støy er uansett sikret på forskriftsnivå og gjelder uavhengig av om det er hjemmel i bestemmelsene.
     
    Det er positive intensjoner i formuleringen: «minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder bør minimum 1 soverom ligge mot stille side.» Bruk av ordet bør i bestemmelser medfører imidlertid ikke et krav og det anbefales endring til at minimum et soverom skal ligge mot stille side.
     
    Siden kortsidene av skissert forslag til bebyggelse er helt og delvis i gul sone er tydeliggjøringen om krav til stille side klart nødvendig. Det kan legges til at det i praksis vil bety at boenhet på minst en av kortsidene må være enten gjennomgående eller at det etableres avbøtende tiltak som skjermer kortsiden for støy.
     
    Oppsummert har Fylkesmannen innsigelse til planen inntil det er sikret i bestemmelsene at alle boenheter får tilgang til stille side, samt at det anbefales presisering av kravet om soverom mot stille side. Det anbefales også en klargjøring av at bebyggelsen ikke vil bli etablert innenfor rød støysone.
     
    I en folkehelsesammenheng er det grunn til å nevne at begrenset soltilgang for uteoppholdsareal på ettermiddag/kveld samt nærhet til høyt trafikkert vei, skjerper forventningen til akseptable støyforhold.
     
     
    Samfunnssikkerhet
    Det foreligger ingen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i reguleringsplanen med vurderinger, da det påpekes at det kun er utført en ren sjekkliste av eksisterende situasjon. Ifølge plan- og bygningsloven § 4-3 skal det gjennomføres en ROS-analyse ved utarbeidelse av planer for utbygging. Selv om det tidligere er foretatt en vurdering av området, gjelder dagens krav for utredning herunder utarbeidelse av ROS-analyse. Dette bør gjøres for tiltaket. Generelt kommer det fram en del punkter som «barns interesser er ivaretatt» uten at dette dokumenteres.
     
    Dersom man tolker sjekklisten i reguleringsplanen til å være en ROS-analyse, er denne i beste fall en forenklet ROS-analyse. Fylkesmannen vil påpeke at analysen med fordel kunne henvist til kilder og gjennomførte undersøkelser der dette er aktuelt. Dette ville styrket analysen. Vi minner om at analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, jfr. plan- og bygningsloven § 4-3. Fylkesmannen påpeker samtidig at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til plan- og bygningsloven § 4-3.
     
    Fylkesmannen viser til DSB sin veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» og vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. ROS-analysen skal videre legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter.
    DSBs veileder for ROS analyser i kommunal planlegging fra 2017 viser til en rekke kvalitetskrav som bør oppfylles for å være en metodisk analyse.
     
    Kart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at tiltaket ligger innenfor en aktsomhetssone for flom. Man må framover forvente økt ekstremnedbør, samt flere og større regnflommer og dette kan ha særlige utfordringer for tettbygde områder hvor det kan være utfordringer med overflatevann ved kraftig nedbør. På bakgrunn av dette anbefaler Fylkesmannen at det gjøres en vurdering av reell flomfare i området utover kun fra nærliggende vassdrag, og hvordan klimaendringer kan påvirke tiltaket for framtiden.
     
    Dersom det avdekkes reell risiko for flom, må dette hensyntas iht. krav til sikkerhet mot flom og stormflo i byggeteknisk forskrift § 7-2. Vi viser samtidig til § 28-1 i plan- og bygningsloven som sier at grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
     
    Videre viser vi til NVE, sektormyndighet på skred og flom, og forutsetter at deres retningslinjer og anbefalinger blir hensyntatt i behandling av søknaden.
     
    Fylkesmannen er forundret over at det ikke er vurdert hvilke mulige risikoer som kan oppstå under anleggsfasen for myke trafikanter og andre beboere i området. Det er heller ikke vurdert hvordan klima i dag eller et endret klima kan påvirke dette tiltaket eller tilstøtende eiendommer eller for øvrig innenfor nedbørsfeltet. Dette er et område med tett bebyggelse og det bør også vurderes hvordan et endret klima med for eksempel styrtregn og avrenning og flomveier for vannet kan få påvirkning på området.
     
    Fylkesmannen vil derfor sterkt oppfordre kommunen til at det gjøres og dokumenteres en ROS-analyse etter DSBs veileder som dokumenterer aktuelle vurderinger for området.
     
     
    Landbruk
    Ingen merknad.
     
     
    Barn og unge
    Ingen merknad
     
     
    Fylkesmannens konklusjon
    Innsigelse:
    Fylkesmannen fremmer innsigelse inntil det er sikret akseptable støyforhold ved at alle boenheter i gul støysone får tilgang til stille side jf. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016.
     
    Faglige råd:
    1. Det anbefales at det stilles krav om at minst et soverom plasseres mot stille side.
    2. Det anbefales en klargjøring av at det ikke blir etablert bebyggelse i rød støysone.
    3. Fylkesmannen vil sterkt oppfordre kommunen til at det gjøres og dokumenteres en ROS-analyse etter DSBs veileder som dokumenterer aktuelle vurderinger for området.
     
    Kommentar:
    Bestemmelsenes § 2.3 om støy er revidert for å imøtekomme fylkesmannens innsigelse og råd, samt ift. råd fra Statens vegvesen. Innsigelsen anses imøtekommet.
    Se sakens samlede oversikt over endringer av planen etter høring.
     
    Vedlagte støyutredning antas å være mer nøyaktig enn støyvarselkartet fra Statens vegvesen. Illustrasjonen under viser at planens byggegrense mot fylkesvegen ligger utenfor rød støysone.
    Støysonekart
    Sammenstilling av høringsforslag (sorte linjer) og figur 2 i støyutredning.
    Planens byggegrense mot fylkesvegen ligger i gul støysone, ikke rød.
     
    Det er mottatt ny ROS, se vedlegg. Vi kan ikke se at den tilfører saken så mye nytt. Vi kan heller ikke se at planlagt utbygging av noen flere boenheter på denne boligtomta vil medføre nye risiko- og sårbarhetsforhold i planområdet, bortsett fra at det blir økt ferdsel i avkjørsel og muligens større utfordring med overflatevann. NVEs flomsonekart er lagt til grunn. Området er ikke utsatt for 200-årsflom og ligger heller ikke innenfor kjellerfri sone. Golvnivå i p-kjeller er likevel avklart med Teknisk drift, som er ansvarlig for det kommunale avløpsnettet. Føringer for håndtering av overvann er gitt i KDP-bestemmelse 1.7.5, som også viser til kommunens standard abonnementsvilkår med administrative og tekniske bestemmelser for vann og avløp som gjelder generelt.
     
    NVE har ikke kommentarer til saken, men de har gitt oss følgende svar ang. aktsomhetskart:
    «Verdal sentrum er som kjent flomsonekartlagt av NVE i 2004 (kommer nytt kart ca. ved årsskiftet. Dette synes ikke å fravike veldig fra dagens kart men blir mer moderne i formen, mer interaktivt, muligheter for å legge på klimapåslag etc.). Selv de gamle flomsonekartene har en helt annen detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene som pga av manglende detaljering ofte viser betydelig større flomutsatt areal enn reell situasjon. Dersom områder er flomsonekartlagt anbefaler vi derfor at disse benyttes foran aktsomhetskartene. Etter det jeg kan se er området ikke flomutsatt ifølge flomsonekartet.»
     
    Sikkerhet i anleggsfasen forutsettes ivaretatt av tiltakshaver.
     
  6. Ingunn Damås og Tore Morgenlys (naboer nord for planområdet), 05.10.2018
    - Den kommunalt eide lekeplassen det vises til er, slik den fremstår i dag, en plen mellom veier med gamle utrangerte apparater som naboer går sammen om å vedlikeholde. Vi kan ikke se at dette er en lekeplass som kan selges inn for å legge til rette for flere barn i området.
     
    - Inn- og utkjøring til tomta går inn mot fylkesveg 173. Her har vi observert at det allerede med en boenhet har vært utfordringer med inn-/utkjøring. Vi ser at det til tider er mye trafikk langs fylkesvegen.
     
    - Fylkesvegen har gangfelt på begge sider, men østsiden må krysse Tangenvegen i krysset, og barn går ofte på vestsiden nettopp på grunn av mindre krysninger av gangfelt her. Planen vil føre til mye krysninger av gangfeltet med planlagte seks boenheter. Dette vil gjøre det mer utrygt for barn som bruker gangfeltet.
     
    - Vi kommer til å beplante mer i utkanten av tomta vår, nettopp for skjerming mot et så omfattende bygg. Vi ber om at dette blir tatt hensyn til ift. krav om frisikt for inn- og utkjøring ved tenkte tiltak.
     
    - Vi synes det beregnes altfor lite parkering til et slikt kompleks. Vi er allerede vant med mangel på parkeringsplasser i området, og tanken på enda et bokompleks med lite parkeringsplasser er ikke hyggelig. Vi legger merke til at Coop sin parkeringsplass på andre siden av fylkesvegen er mye brukt.
     
    - Vi mener at tiltaket ikke bør tillates ut fra områdets karakter. Da vi kjøpte vår eiendom veide det mye at det var «luft» mellom byggene og at byggene lå på linjer og ga åpne passasjer mellom byggene. Dette er riktignok brutt opp av en del andre tiltak, men det blir bare ytterligere forringelse med dette tiltaket. Vi er også bekymret for hva det vil gjøre med området videre, dersom man tillater et slikt tiltak. Vi forstår at man skal legge til rette for utvikling av eiendommer, men man behøver ikke å legge til rette for eiendomsspekulasjon med å åpne for seks boenheter på en relativt liten tomt i et slikt område.
     
    - Vi mener tiltaket fører til mer skygge, og mindre sol på vårt uteområde.
     
    - Kloakkledning har etter muntlig avtale, med tidligere eier, blitt lagt over vår tomt, men det var aldri snakk om så mange enheter. Vi ber om at ved et slikt tiltak finnes nytt tilkoplings-punkt for vann og avløp. Dette også for at eksisterende ledninger ikke hindrer en lignende utbygging på vår tomt.
     
    Kommentar:
    - Nevnte lekeplass er et kommunalt eid friområde på ca. 1,8 daa, som kan brukes av alle. Lekeplassen antas å bli brukt av beboere i nærområdet, bl.a. innenfor et område avgrenset av Verdalselva, Fv. 173 og Fv. 757. Ut fra antall boliger i nærområdet vurderer vi at denne «områdelekeplassen» har kapasitet for flere brukere. Lekeplassens standard i dag er av mindre betydning. Ev. bidrag til oppgradering kan vurderes i ev. utbyggingsavtale, men planlagt utbygging har sikret småbarnslekeplass på egen tomt.
     
    - Inn-/utkjøring: Opplysningen tas til orientering. Statens vegvesen synes ikke å ha innvendinger ift. utvidet bruk av avkjørselen, dvs. at den gir adkomst til flere boenheter.
     
    - Trafikksikkerhet: Vi er usikre på om det menes gangfelt («fotgjengerfelt») og/eller fortau. Se uansett våre kommentarer til Statens vegvesen og Trafikksikkerhetsutvalget.
     
    - Beplantning på nabotomt og frisikt i avkjørsel: Planen viser ikke frisikt på nabotomt.
     
    - Minimum parkeringskrav er litt over minstekravet i kommunedelplanen for Verdal by.
     
    - Kommunedelplan for Verdal by, vedtatt 29.05.2017, legger til rette for fortetting nært sentrum. Dette er også iht. overordna føringer. Se også fylkeskommunens høringsuttalelse. Bygningsvolumet bryter noe med nabobebyggelsen, men møneretning og plassering ift. gate og naboeiendommer er tilpasset nabolaget. Vi mener volumet kan aksepteres.
     
    - Sol-/skygge: Bebyggelsen over bakken skal plasseres mer enn 4 meter fra nabogrensen, og bebyggelsens maks gesims- og mønehøyde på hhv. 6,5 og 9,5 m synes ikke urimelig høy i denne sammenheng. Det er følgelig ikke krevd illustrasjon av sol-/skygge. Ifølge plankartet vil nytt bolighus plasseres lengre unna naboeiendommen 18/140 enn dagens bolighus og garasje. Gjerde langs nedkjøringsrampen er vist i perspektivtegning.
     
    - Tilkopling vann- og avløp: Dette fastsettes ikke i reguleringsplanen. Opplysningen er formidlet til utbygger.
     
  7. Trøndelag fylkeskommune, 09.10.2018
    Ny bygning vil bryte med naboeiendommene i volum, men lik møneretning og plassering inntil byggegrense, på linje med eksisterende bebyggelse og bebyggelse på naboeiendommene, er et godt grep for å sikre et helhetlig uttrykk mot gate. Det er bra at den størstedelen av parkeringa blir lagt i kjeller.
     
    Vi vurderer at det er liten risiko for at planen vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens § 8 annet ledd. Dersom man i løpet av planprosessen eller påfølgende anleggsfase oppdager et mulig kulturminne, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Både tiltakshaver og utførende entreprenør har ansvar for at dette pålegget overholdes.
     
    Utover dette har vi ingen merknader ut fra regionale hensyn.
     
    Kommentar:
    Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver, og det er gitt bestemmelser om dette (§ 2.11). Øvrige forhold tas til orientering.
     

Endringer av planen etter høring / offentlig ettersyn
I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene:

Planbeskrivelse med ROS
Planbeskrivelse med ROS er ikke revidert, men det er mottatt en ny/supplerende ROS.

Plankart
En adkomstpil er tatt ut, adkomsten er snevret noe inn (til kun en adkomst) og frisikt (ift. kjørende) er inntegnet. Frisikt er vist med frisiktlinje og hensynssone.

Plankart, både høringsversjon og revidert versjon etter høring

Reguleringsbestemmelser

  • § 2.3 Støybehandling
    - Bestemmelsene er omstrukturert litt (punktene under gjelder siste versjon).
    - Første punkt: Miljødirektoratet er tatt ut som ansvarlig for T-1442 og bestemmelsen er supplert med: «Tilhørende veileder M-128 utgitt av Miljødirektoratet skal legges til grunn.» Brukstid er tatt ut i siste setning.
    - I tredje punkt går det nå fram at alle boenheter skal ha tilgang til stille side.
    - I fjerde punkt er bør endret til skal: Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Setningen «I praksis vil dette bety...» er tilføyd.
    - Femte punkt gjelder innendørs støynivå, hvor detaljerte krav er erstattet med henvisning til NS8175 klasse C.
    - Sjette punkt: Setningen «Støynivå på fasade ...» er tilføyd.
  • § 3.1: Laveste kotehøyde for kjellergulv er satt til +4,0 m.
  • § 4.1 er supplert med krav om flatt område mellom vegkant og nedkjøringsrampe til p-kjeller.
  • § 5 Hensynssone med § 5.1 om frisikt er tilføyd.
     

Vurdering:
Det er mottatt 7 høringsuttalelser, inkl. innsigelse ift. støy fra Fylkesmannen i Trøndelag. Innsigelsen anses imøtekommet gjennom revisjon av bestemmelsene. Øvrige råd fra fylkesmannen, Statens vegvesen, samt Trafikksikkerhetsutvalget anses imøtekommet.
Nærmeste nabo nord for planområdet har flere innvendinger, men vi mener planlagt bebyggelse kan aksepteres selv om den volummessig bryter noe med nabobebyggelsen. Fylkeskommunen synes positive til planlagt fortetting. Innspill fra Innherred Renovasjon samt Brann og redning medfører ikke behov for revisjon av planen.

På bakgrunn av en helhetsvurdering tilrås det at planforslaget vedtas. 
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 15.11.2018 07:33
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS