Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 04.12.2018- PS 105/18 Behandling av klage - Detaljregulering Trones gård

Saksbehandler : Mari Høvik

Arkivref : 2018/4660 - /L13

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 04.12.2018 105/18

 

Rådmannens forslag til vedtak: 
Klage datert 03.10.2018 fra naboer på Trones tas ikke til følge.

Klage datert 04.11.2018 fra Naturvernforbundet Verdal tas ikke til følge.

I henhold til plan- og bygningsloven § 12-12, jf. § 1-9, sendes klagene til Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse med følgende uttalelse:
Kommunen slutter seg til rådmannens vurdering, slik den fremgår av dette saksframlegget og mener at klagene ikke bør tas til følge.
 

Vedlegg:  

  1. Klage på hytteutbygging fra naboer på Trones
  2. Klage på vedtak om detaljregulering for fritidsbebyggelse på Trones fra Naturvernforbundet i Verdal
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):  
Detaljregulering Trones gård, vedtatt 24.09.2018 (planident 2013012)
Sakspapirer detaljregulering Trones gård, KOM-sak 77/18 (sluttbehandling).

Saksopplysninger: 
Bakgrunn for saken
Våren 2016 vedtok Komité plan og samfunn i Verdal kommune å sende detaljregulering Trones gård på offentlig ettersyn. Planforslaget inneholdt to delområder med tilrettelegging for fritidsbebyggelse, delområde A og delområde B. På grunn av store naturverdier og friluftsinteresser ble delområde B tatt ut av planen. Etter en ny høringsrunde ble reguleringsplanen sendt til sluttbehandling i Komité plan og samfunn i møtet den 11.04.2018. Planen ble utsatt for videre bearbeiding og sendt til ny sluttbehandling den 11.09.2018. Planen ble vedtatt i Kommunestyremøtet den 24.09.2018.

Det er mottatt to klager på vedtaket, fremsatt av:

  • Beboere på Trones
  • Naturvernforbundet i Verdal
     

Klagene er mottatt innenfor klagefristen.

Klagernes forhold til planen
Beboerne på Trones er nærmeste naboer til planområdet, og blir berørt av detaljreguleringen. De anses å ha klagerett etter forvaltningsloven § 28.

Naturvernforbundet i Verdal er en interesseorganisasjon som skal ivareta lokale interesser rundt natur og miljø. De anses å ha klagerett etter forvaltningsloven § 28.

Påklagde forhold
Det klages i hovedsak på at kommunen ikke har tatt nok hensyn til forbudet om bygging i strandsonen, jf. plan- og bygningsloven § 1-8 og at reguleringsplanen strider mot kommuneplanens arealdel, hvor området er avsatt til areal med LNFR-formål.

Oppsummering av innholdet i klagen fra naboene på Trones

  • Saken inneholder kompleks og rotete dokumentasjon
  • Plan- og bygningsloven § 1-8 er ikke godt nok hensyntatt
  • Det foreligger mangelfullt faktagrunnlag rundt behandlingen rundt grunnlag for å ta ut planområde B fra planen
  • Turstiene i området er ikke markert i plankartet
  • Planen er vedtatt i strid med kommuneplanens arealdel uten at dette er tatt godt nok hensyn til.
     

Det vises til vedlagte klage for nærmere informasjon.

Oppsummering av innholdet i klagen fra Naturvernforbundet i Verdal

Det vises til vedlagte klage for nærmere informasjon.

Naturvernforbundet har bedt om utsatt iverksetting av planvedtaket inntil klagen er avgjort. Kommunen har avslått dette i brev av 07.11.2018.

Lovens bestemmelser ift. klagebehandling
I henhold til plan- og bygningsloven § 12-12, jf. § 1-9 kan kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak (delegert myndighet fra Miljøverndepartementet). Klage på reguleringsvedtak skal etter kommunenes delegeringsvedtak forelegges kommunens utvalg for plansaker (KPS). Hvis utvalget finner grunn til å ta klagen til følge, legges saken frem for kommunestyret med forslag til endring av vedtaket. Hvis ikke utvalget finner grunn til å ta klagen til følge, avgir utvalget uttalelse og sender saken til fylkesmannen.

Vurdering:
Det anføres fra klager at saken er kompleks og at det er rotete dokumentasjon. Det har vært en lang planprosess med flere endringer underveis, og det er dessverre ikke til å unngå at saken kan fremstå uoversiktlig på grunn av dette.

Det er videre anført at det foreligger mangelfullt faktagrunnlag rundt behandlingen, og at det gis «inntrykk av at felt B er tatt ut av planen for å imøtekomme fylkeskommunens innsigelse om bygging innenfor 100-metersgrensen.» Vi antar at det her er ment Fylkesmannen, og at de kunne ha kommet med innsigelse til planen. Det medfører riktighet at delområde B ble tatt ut, blant annet for å hindre innsigelse.

Naboenes klage påpeker videre at turstier ikke er markert i plankartet. Turstiene er forsøkt ivaretatt gjennom følgende bestemmelse: «Eksisterende turstier/veier som berøres som følge av bygge- og anleggstiltak skal erstattes med nye turstier/veier tilrettelagt for turgåere.»

Det anføres fra begge klagere at planen strider mot byggeforbudet i plan- og bygningsloven § 1-8. At reguleringsplanen åpner for bebyggelse som strider mot pbl. § 1-8 ble drøftet i saksframlegget til førstegangs behandling av planen. Delområde A ble den gang vurdert til å ligge så høyt over havet at det ikke vil ha store konsekvenser ved utbygging innenfor 100-metersbeltet. Det er i tillegg svært bratt ned mot sjøen, noe som begrenser hvor mye området kan benyttes om rekreasjonsområde for allmennheten. Blåberga, som er en populær fiskeplass, ligger ikke innenfor planområdet. Kommunen var i utgangspunktet noe i tvil om det var riktig å plassere bebyggelsen så nærme sjøen, men valgte likevel å foreslå at forslaget ble sendt ut på høring og offentlig ettersyn for å gi berørte parter og fagetater mulighet til å komme med uttalelser til saken.

Videre er det påpekt i begge klagene at planen strider mot kommuneplanens arealdel. Det er ingen automatikk i at en overordnede plan er til hinder for å vedta en plan på underordnet nivå i strid med den overordnede planen. Det er rettslig sett ikke noe i veien for at en privat aktør fremmer, og kommunen vedtar, et forslag om regulering av hyttefelt i et område lagt ut til LNFR-areal i kommuneplanens arealdel. Motstrid kan blant annet føre til krav om blant annet konsekvensutredning og innsigelser fra statlige og regionale myndigheter, men det betyr ikke at en reguleringsplan ikke kan vedtas i strid med overordnet plan.

Naturvernforbundet påpeker i klagen at reguleringsplanen fordrer dispensasjon fra formålet i kommuneplanens arealdel. Dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 19 er myntet på enkeltsaker hvor det er behov for å dispensere fra overordnede planer, som f.eks. reguleringsplaner eller kommuneplaner. Det dispenseres ikke fra overordnet plan når man vedtar reguleringsplan i strid med overordnet plan.

Videre anføres det i Naturvernforbundets klage at planen mangler grunnlag i kommunens planstrategi. En privat fremmet reguleringsplan må ikke ha grunnlag i kommunens planstrategi.

Naturvernforbundet påpeker videre at planen ikke er forenlig med Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Ifølge Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, er det lagt vekt på at kommunen skal legge nevnte retningslinjer til grunn i kommunal planlegging og planbehandling. Det er imidlertid kommunestyret som etter plan- og bygningsloven er planmyndighet, jf. pbl. § 12-12 første ledd. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til. Både valg av reguleringsformål og hvilke områder som omfattes av reguleringen, faller inn under forvaltningens frie skjønn. Fylkesmenn og Fylkeskommuner skal fremme innsigelse til planforslag der de mener det er nødvendig, men de skal samtidig legge vekt på det lokale selvstyret i vurderingen av om det skal fremmes innsigelse. I dette tilfellet har ikke Fylkesmannen fremmet innsigelse til planene og har ikke kommet med sterke innvendinger mot regulering av dette arealet.

Videre er det anført fra Naturvernforbundet at kommunen har gjort flere saksbehandlingsfeil i plansaken:

Det foreligger manglende omtale og evaluering av konsekvensutredningen:
Det er samsvar mellom planprogram og konsekvensutredningen som ble utført.

Manglende framstilling av hundremetersbeltet sett opp mot Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
Delområde B ble tatt ut blant annet for å ta hensyn til strandsonen, da det var tydelig at planen ville utgjøre et større inngrep i området for delområde B enn delområde A. I gjenstående delområde er ferdsel til fots sikret langs eksisterende veier, og det er avsatt område til friluftsformål som er tilgjengelig for allmennheten. I dette området er det i tillegg svært bratt, og sjøen er ikke lett tilgjengelig i området hvor hyttene tenkes plassert.

Mangelfull vurdering av detaljreguleringen sett opp mot kommuneplanens arealdel
På grunn av at planen ikke er i samsvar med overordnet plan ble prosessen mer omfattende, og det ble blant annet stilt krav til planprogram og konsekvensutredning. Planprogram og konsekvensutredning skal gi svar på de spørsmålene som overordnet plan ikke gir, på grunnlag av at den har et annet planformål.

Kommunen har ikke tatt med de enkelte merknadene fra Naturvernforbundet i videre behandling av saken
Saksframlegget har gjengitt hovedpoenget i Naturvernforbundets uttalelse, og kommentert det i saksframlegget. Dette er vanlig praksis i arbeidet med reguleringsplaner i kommunen.

Rådmannens kommentering av høringsuttalelsen fra Naturvernforbundet var mangelfull og feilaktig
Rådmannen argumenterte for hvorfor det ikke var hensiktsmessig å regulere delområde B til allment friluftsformål, det er beklagelig dersom dette ikke kom tydelig fram i kommentaren til uttalelsen. Når området i dag er avsatt til areal med LNFR-formål i kommuneplanens arealdel, omfattes arealet av det generelle bygge- og deleforbudet innenfor LNFR-områder. Skal det bygges på LNFR-områder som ikke er tilknyttet stedbunden næring må det gis spesiell åpning for dette gjennom kommuneplanens arealdel. Dette unntaket gjelder ikke for tiltak innenfor 100 meters beltet.

Det er med bakgrunn i ovennevnte at administrasjonen i brev av 20.09.2018 vektla nydyrking. Det er kun nydyrking som kan tillates innenfor dette området med dagens planstatus. Skal det åpnes for bygging eller fradeling innenfor nevnte areal må dette skje gjennom reguleringsplan eller dispensasjonsbehandling etter reglene i kapittel 19 i plan og bygningsloven. Saksbehandling etter begge regelsett gis berørte myndigheter rett til å uttales seg, og i planbehandling har regionale og statlige myndigheter en innsigelsesrett hvis deres fagområde blir direkte berørt av tiltaket.

En regulering av område til allment friluftsliv innenfor et areal hvor det i naturdatabasen er registrert en viktig naturtype, mener kommunen krever en nærmere utredning av naturtypen, samt hvilke konsekvenser en eventuell regulering av allment friluftsliv vil bety for naturtypen etter reglene i naturmangfoldloven.

Kommentaren til uttalelsen ble ikke vurdert i saksframlegget, men ble utdelt i Kommunestyremøtet. Det anses ikke slik at feilen har hatt innvirkning på den samlede vurdering som er gjort og rådmannens innstilling i saken, og manglende vurdering i saksframlegget vurderes til å ha blitt reparert gjennom utdeling i Kommunestyremøtet.

Konklusjon
Rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge.
 
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 10.12.2018 10:50
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS