Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 12.02.2019 - PS 13/19 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - 5038/219/1 Lindset - Værdalsbruket AS

Saksbehandler : Mariann Hovin

Arkivref : 2018/9241 - /5038/219/1

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 12.02.2019 13/19


 
Rådmannens forsalg til vedtak:
Med hjemmel i konsesjonsloven av 28.11.2003, Landbruksdepartementets rundskriv M-5/2003 og delegasjonsreglementet i Verdal kommune gis Værdalsbruket A/S konsesjon for erverv av eiendommen gnr. 219, bnr. 1 i Verdal kommune som omsøkt. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Eiendommen skal benyttes til landbruksformål. Vedtaket begrunnes med teigen ligger innklemt i Værdalsbruket A/S sin eiendom og ervervet vil bidra til den mest rasjonelle driften av skogteigen.

Vedtaket kan påklages i hht forvaltningsloven. Klagen fremsettes til Verdal kommune innen tre uker etter at vedtaket er kjent for partene i saken. Fylkesmannen i Trøndelag er klaginstans.
 

 Vedlegg:

  1. Søknad
  2. Epost
  3. Situasjonskart
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt, utsendt tidligere): 
Ingen.
 
Saksopplysninger:
Værdalsbruket A/S søker om konsesjon på eiendommen, gnr. 219, bnr. 1 i Verdal kommune. Eiendommen ligger ca. 4 km i luftlinje fra Vuku sentrum. Formålet med ervervet er å skaffe tilleggsskog til erververens eiendom Værdalsbruket A/S. Eiendommen gnr. 219 bnr. 1 ligger innklemt i Værdalsbruker A/S sine eiendommer og er utskilt fra Værdalsbruket A/S i 1918. Selger er Ståle Lindseth.

Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Det å skulle innvilge konsesjon til et aksjeselskap er ikke tidligere gjort i Verdal kommune, og saken fremmes derfor til politisk behandling.

Ståle Lindseth eier også eiendommen, gnr 255 bnr. 4 og 5 i Verdal. Fylkesmannen i Trøndelag har på forespørsel om eiendommen gnr. 219 bnr. 1 er en del av driftsenhet gnr. 255 bnr. 4 og 6 vedtatt at disse tre eiendommene tilsammen danner en driftsenhet i hht jordloven § 12. Med bakgrunn i det, har Verdal kommune behandlet og godkjent en deling av eiendommen. Det er åpnet for fradeling av parseller som ligger et stykke fra eiendommen, for å selge parsellen til et annet bruk med aktiv drift, slik at de får styrket sitt driftsgrunnlag.

Eiendommen er ubebygd og består av skog.
Eiendommen er fradelt eiendommen gnr. 255 bnr. 4 og 6.
Kjøpesummen er på 430.000,- kr.
Eiendommen er ikke lagt ut på det åpne markedet, og så langt Verdal kommune kjenner til, er det ikke forsøkt å skaffe andre kjøpere til eiendommen.

Ca 2/3 deler av eiendommen er avvirket i 2015, 10 dekar er forynget med klimaskog, med en binding på 100 år, denne bindingen er en tinglystheftelse på eiendommen. Eiendommen er tilplantet i 2017. Driftsforholdene for å ta ut tømmer betegnes som mellomvanskelige. Øvrige 1/3 av skog står slik til at den vurderes som ikke økonomisk drivverdig.

Erververs eiendom består av 295 gårds og bruksnumre, der gnr. 217 bnr. 1 er hovednummeret.

Fig 1. Kart over eiendommen gnr. 254 mfl. Med arealressurs.
Kart over eiendommen
Kilde: Nibio 25.1.2019

Fig. 2 Kart over Værdalsbrukets eiendommer med arealressurs i Verdal
Kqart over Værdalsbrukets eiendommer
Kilde: Nibio 25.1.2019

Fig 3. Kart over 219/1 med tilgrensende eiendommer
Kart over 219/1 med tilgrensende eiendommer
Kilde: Nibio 25.1.2019

Søknaden er vurdert etter konsesjonsloven §§ 1, 9, 9a og rundskriv M-2/2017.

Vurdering:
For å vurdere saken må en legge konsesjonsloven §§ 1 og 9 til grunn. I § 1 om lovens formål står bl.a.: "Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet ----"

§ 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:

  1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
  2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
  3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
  4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.

(...........)

§ 9a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom)
Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom.

Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.

Det springende punktet er om Verdal kommune skal innvilge konsesjon på eiendommen til et aksjeselskap, da det oppstår et sameie og et upersonlig forhold til teigen. Det er ikke tilstrekkelig å ville avslå for å ikke ville gi konsesjon til aksjeselskaper, det må foreligge en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Den generelle holdningen Verdal kommune har, er at den som kjøper landbrukseiendommer i Verdal skal ha en personlig tilknytning til eiendommen, oppfylle boplikten selv og delta i lokalsamfunnet. Da, det er viktig for å bygge livskraftige bygder og aktive lokalsamfunn, samt sikre en lokal forvaltning av de rike naturressursene som Verdal har.

I denne konkrete saken er det Værdalsbruket A/S som er kjøper. Værdalsbruket er en aktør som eier store deler av Verdal kommune. Værdalsbruket driver aktivt skogbruk og utmarksforvaltning på sine eiendommer og må derfor vurderes å skjøtte sine eiendommer på en tilfredsstillende måte. Slik sett er de å betrakte som i stand til å drive eiendommen. Værdalsbruket oppfattes av mange som et lokalt selskap, med ansatte som bor i Verdal og omkringliggende kommuner.

Når det kommer til prisvurderingen, vises det til § 9A i konsesjonsloven, der det ikke skal beregnes en avkastningsverdi på rene skogeiendommer. Teigen 219/1 består av kun skog. Og således skal det ikke gjennomføres en priskontroll ved dette ervervet.

Ved avveining om hensynet til bosetting i kommunen, avhenger det av hvilken eiendom det handler om. I dette tilfellet er det snakk om en skogteig på 175 dekar. Teigen er egnet som tilleggsareal til en landbrukseiendom i aktiv drift, samtidig som det vil gi beiterett i utmark. 2/3 av skogteigen er avvirket i 2015 slik at det ikke er påregnelig med hogst før om ca 100 år på denne delen. Øvrige skog er vurdert til å ikke være økonomisk drivverdig. Teigen vil kunne gi noen inntekter i form av jakt og muligens utmarksbeite. Teigen vil kunne gi en utvidelse av ressursgrunnlaget til Værdalsbruket A/S på sikt.

Ved vurdering av driftsmessige gode løsninger skal det legges vekt på at det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Noe som taler for å innvilge konsesjon til Verdalsbruket A/S på akkurat denne teigen. Driftsmessige gode løsninger forutsetter rasjonelle driftsenheter. Hva som er rasjonelle driftsenheter vil endre seg i takt med utviklingen i landbruket. Ved kjøp av tilleggsarealer er det viktig at ikke avstanden mellom eiendommene blir for stor. Avstand er ikke et like sentralt moment ved drift av skogeiendommer fordi slik skogeiendom ikke trenger det samme tilsynet som jordbruksareal, og driften ofte skjer gjennom skogeierlag. Samtidig som hogst og skjøtsel blir mer rasjonell ved større sammenhengende arealer. Siden eiendommen gnr 219 bnr. 1 er omkranset av Værdalsbruket A/S sine eiendommer ligger dette ervervet innenfor det som må vurderes å kunne gi en god arronderings løsning. Dersom andre skal kjøpe eiendommen ville de måtte ha hatt en tillatelse til å kjøre over Værdalasbruket A/S sin grunn for å ta ut tømmer på sin eiendom. Ved gjennomgang av Værdalsbruket A/S sine eiendommer, går det frem av kartet at det er kun denne eiendommen som ligger slik til at arronderingen er optimal. Det betyr at det ikke kan påregnes at Værdalsbruket A/S, eller andre aksjeselskap skal få innvilget konsesjon på andre landbrukseiendommer eller rene skogeiendommer i Verdal.

Med "helhetlig ressursforvaltning" menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Departementet antar at en eier som selv bor på eiendommen sin har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Selv om verken hensynet til bosettingen eller kulturlandskapet gjør seg gjeldende, eller selv om disse hensyn bare i liten grad gjør seg gjeldende, kan hensynet til en helhetlig ressursforvaltning tilsi at konsesjon avslås, eller at det stilles vilkår.

Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Værdalsbruket A/S sin intensjon er å drive skogbruk og er dermed i tråd med å ivareta kulturlandskapet.

Konklusjon
Verdal kommunen vurderer det dit hen at sammenslåing av arealene vil gi en driftsmessig god og rasjonell løsning. Konsesjonssøker er godt skikket til å drive eiendommen. 
 

  Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 05.02.2019 13:03
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS