Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 12.03.2019 - PS 26/19 Endring - Detaljregulering Tinden vest - 5038/21/44 m.fl.

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2019/303 - /L13

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 12.03.2019 26/19

 

Rådmannens forslag til vedtak: 
Reguleringsbestemmelse § 2.6 suppleres med følgende bestemmelse om støy:
«Ved søknad om utbygging av boliger skal det dokumenteres gjennom en støyfaglig utredning at tilfredsstillende støynivå innendørs og på uteoppholdsareal/lekeplass vil oppnås i henhold til anbefalinger i T-1442/2016 Retningslinje for støy i arealplanleggingen med tilhørende veileder M-128 samt i henhold til byggteknisk forskrift TEK17.»

Vedlagte endringsforslag, med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-14 andre ledd.
 
Vedlegg:  

  1. Søknad om reguleringsendring_2019_01_17
  2. Reguleringsplan_17.01.19
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 

Saksopplysninger:
Sweco har i brev datert 18.01.2019 søkt om endring av overnevnte reguleringsplan (detaljregulering) på vegne av Bolig Eiendom AS. Det er gjennomført en begrenset høring.

Planområdet ligger mellom Kvislavegen og jernbanen/Trønderbanen. I planen er det lagt til rette for boligbebyggelse, men planområdet har utfordringer knyttet til høyspent, forurenset grunn, flom og jernbanestøy. Detaljregulering for Tinden vest ble vedtatt av Verdal kommunestyre den 30/11 2015, sak 107/15. I etterkant av vedtaket kom det inn klage fra naboer og naturvernforbundet som gikk på forhold knyttet til gang- og sykkeltrafikken i området. Ved behandlingen av klagene i komite plan og samfunn den 15/3 2016, sak 20/16, ble det vedtatt at klagene delvis skulle tas til følge, og at det skulle startes opp et arbeid med en mindre endring av detaljreguleringen for å imøtekomme deler av klagene. Dette ble fulgt opp med endring av planen i 2017.

Endringsforslag
Det foreslås å redusere bredde på veger, justering av linjeføring for veg og gang- og sykkelveg, inntegning av snuplass samt endret plassering av bygninger. Kun plankartet søkes endret, ikke reguleringsbestemmelsene. Det vises til vedlagte dokumenter for nærmere informasjon.

Søker er orientert om at planområdet er berørt av gul støysone i Jernbaneverkets støyberegning 28.04.2016. Planen har ikke bestemmelser om støy, men temaet er likevel relevant ifb. byggesak. I høringen foreslo kommunen at følgende bestemmelse til føyes § 2.6:
«Ved søknad om utbygging av boliger skal det dokumenteres gjennom en støyfaglig utredning at tilfredsstillende støynivå innendørs og på uteoppholdsareal/lekeplass kan oppnås i henhold til anbefalinger i T-1442/2016 Retningslinje for støy i arealplanleggingen med tilhørende veileder M-128 samt i henhold til byggteknisk forskrift TEK17.»

Endringsforslaget er ikke endret på bakgrunn av høringsuttalelser.

Høring
Verdal kommune sendte søknad om planendringer på begrenset høring med brev datert 05.02.2019. Høringsfristen var 26.02.2019. Kommunen foreslo samtidig bestemmelse om støy.

Det er mottatt følgende høringsuttalelser:

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 12.02.2019
  2. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 21.02.2019
  3. Bane Nor SF, 22.02.2019
  4. NTE Nett AS, 22.02.2019
  5. Fylkesmannen i Trøndelag, 25.02.2019
  6. Naboer i Tindvegen 30, 32, 34, 36 og 42, 25.02.2019
  7. Naturvernforbundet i Verdal, 26.02.2019
     

I det følgende er høringsuttalelsens oppsummert og eventuelt kommentert.

  1. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 12.02.2019 
    Endringene omfatter en tilpasning av planen til eksisterende forhold, reduksjon i vegbredde, justering av linjeføring for veg og gang- og sykkelveg, inntegning av snuplass samt endret plassering av bygninger. Kun plankartet søkes endret, ikke reguleringsbestemmelsene. Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader til saken.
     
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering. I høringen foreslo kommunen bestemmelse om støy.
     
     
  2. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 21.02.2019
    Ingen merknader.
     
     
  3. Bane Nor SF, 22.02.2019
    Vi kan ikke se at omsøkt reguleringsendring vil medføre konsekvenser for jernbaneinteressene. Vi minner om at det ifølge jernbanelovens § 10 ikke er tillatt å utføre tiltak innenfor en avstand på 30 meter fra nærmeste spors midtlinje, uten tillatelse fra Bane NOR. Bestemmelsen gjelder selv om annen byggegrense er angitt i reguleringsplan.
     
    Vi viser imidlertid til vår uttalelse til offentlig ettersyn av Detaljregulering Tinden Vest datert 20.08.2015, hvor det forutsettes at planovergang Tinden ved km. 95.783 legges ned etter avtale med Verdal kommune. Vi er kjent med at det har pågått et arbeid med avtale om nedleggelse av planovergangen, men at forslaget ble nedstemt politisk i Verdal kommune. Vi ønsker å påpeke at Bane NOR fortsatt mener at planovergangen må legges ned.
     
    For øvrig viser vi til våre tidligere uttalelser til planen datert 20.08.2015 og 01.02.2017.
     
    Bane NOR har en rekke krav til planlegging i nærheten av jernbane. Disse finnes i vår veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging og i vårt tekniske regelverk. Vi forventer at forslagsstiller setter seg inn i dette materialet.
     
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering, og forventes delvis fulgt opp av tiltakshaver.
     
    Planområdets byggegrense ligger ca. 30 meter fra jernbanesporets senterlinje.
     
    Den aktuelle planovergangen ligger sentralt plasser i boligområdet på Tinden, og er viktig for gangtrafikk fra Tinden til naboområder og sentrum. Det er viktig å ha gode alternativer på plass før overgangen stenges, og det forutsettes at Verdal kommune i samarbeid med Bane Nor arbeider videre med denne problemstillingen.
     
     
  4. NTE Nett AS, 22.02.2019
    NTE Nett har ingen merknader til foreslått reguleringsendring for Tinden Vest.
     
    Samtidig vil vi minne om dagens 66 kV høyspentlinje linje som krysser området, med fastlagt hensynsone H370_2 og rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. Høyspentlinja gir sterke begrensninger av området innenfor hensynssonen med tanke på bebyggelse og anleggsarbeid. NTE Nett har enda ikke bestemt løsning eller tidspunkt som kan frigi hensynssonen.
     
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering. Forholdet er hensyntatt i planens bestemmelser.
     
     
  5. Fylkesmannen i Trøndelag, 25.02.2019
    Det foreligger ingen merknader fra fylkesmannens ulike fagområder til foreslåtte endring.
     
     
  6. Naboer i Tindvegen 30, 32, 34, 36 og 42, 25.02.2019 
    Ser at det er foreslått snuplass i den nordøstlige delen av feltet. Etter tidligere avtaler med kommunen er det sagt at gang- og sykkelveg skal lages i en avstand av 1,5-2,0 meter fra våre tomtegrenser for å få en fin og funksjonell overgang mellom eksisterende hustomter og ny gang- og sykkelveg. Den nye snuplassen er tegnet helt inntil hustomt Tindvegen 32. Det er ikke etter avtale.
    Det er ikke beskrevet kotehøyder på kart, da vi ikke kan vite hvordan terrenget blir i området. Vi ønsker å vite hvordan det blir til slutt, og hvordan det er planlagt. Vi henviser til tidligere brev angående saken, og krever en befaring på stedet sammen med dere, for å få kartlagt dette og ev. andre spørsmål og svar.
     
     
    Kommentar:
    Kommunen har mottatt følgende kommentar fra Sweco:
    «Det er krav om snuplass på offentlig veg, dette var dessverre ikke med på vedtatt plan. Snuplassen medfører kun en liten forlengelse av veg langs Tindvegen 32 i forhold til vedtatt plan, og trafikken vil være minimal. Det kan vurderes å redusere bredde på snuplass i forbindelse med prosjektering.
    Kotehøyder er heller ikke beskrevet i gjeldende plan, men området er flatt og det legges ikke opp til større endringer i forhold til eksisterende terrengnivå.»
     
    Kommunen er ikke kjent med noen avtale, men antar at det siktes til følgende kommentar fra kommunen i KPS-sak 24/17 (mindre endring i 2017):
    «I forslaget som nå legges frem for sluttbehandling er den regulerte gang og sykkelvegen flyttet 1,5 meter lengre øst fra tomtegrensen til gnr 20 bnr 98. Dette gir noe bedre plass mellom eiendommen og gang- og sykkelvegen.»
     
    Situasjonen blir noe endret dersom endringsforslaget vedtas, se sammenligningen nedenfor. 
    Kartskisser
     
    Med foreslått endring blir det mindre areal til grøft/snøopplag, selv om areal som bør brøytes øker med innlagt snuplass. Vegen er planlagt som en offentlig/kommunal veg, slik at det blir kommunen som får den praktiske utfordringen med snøbrøyting, overvannshåndtering og fjerning av strøsand. Teknisk drift er gjort kjent med uttalelsen, men har ikke hatt innvendinger til foreslått løsning.
     
    Planen fastsetter ikke terrengnivå for veg, fortau eller gang- og sykkelveger, men for boligene er det gitt bestemmelse om at høyden på ferdig gulv i første etasje skal minimum være på kote +4,5 m NN54. På naboeiendommen Tindvegen 32 ses eksisterende høydekurve på 6 meter. I planens felt B4, ses eksisterende høydekurver på 5 meter.
     
     
  7. Naturvernforbundet i Verdal, 26.02.2019
    Naturvernforbundet i Verdal har tidligere engasjert seg for å sikre at denne planen får gode løsninger for fotgjengere og syklister. Også denne gangen benytter vi anledningen til å tilkjennegi noen synspunkt.
     
    Tinden Vest var industriområde i en tid hvor kontroll og innsamling av spillolje og miljøgifter ikke var prioritert. Dessverre var det vanlig å kvitte seg med slike stoffer ved å la det renne ned i bakken. Når det samme arealet nå skal klargjøres for boligformål så er det noen tiltak som må gjøres riktig, i riktig rekkefølge og med uklanderlig dokumentasjon.
     
    Plankartet
    De omsøkte endringene omfatter en tilpasning av planen til eksisterende forhold, reduksjon i vegbredde, justering av linjeføring for veg og gang- og sykkelveg, inntegning av snuplass samt endret plassering av bygninger. Fra utbyggeren sin side søkes kun plankartet endret, ikke reguleringsbestemmelsene. Til disse detaljene har ikke Naturvernforbundet noen kommentarer.
     
    Støy
    Samtidig foreslår kommunen at følgende bestemmelse tilføyes § 2.6:
    «Ved søknad om utbygging av boliger skal det dokumenteres gjennom en støyfaglig utredning at tilfredsstillende støynivå innendørs og på uteoppholdsareal/lekeplass kan oppnås i henhold til anbefalinger i T-1442/2016 Retningslinje for støy i arealplanleggingen med tilhørende veileder M-128 samt i henhold til byggteknisk forskrift TEK17.»
     
    I denne setningen bør ordet «kan» erstattes med «vil».
    Forøvrig støtter Naturvernforbundet forslaget om å legge til denne bestemmelsen.
     
    Faresone høyspenningsanlegg
    Naturvernforbundet er kjent med at det for noen uker siden ble søkt om både rammetillatelse og igangsettingstillatelse basert på gjeldende reguleringsplan. I dokumentet «Redegjørelse for rammesøknad» fra Arkplan (datert 14.1.19) står det:
    «Videre utbyggingstrinn iform av boliger skjer etter salg, men det vil ikke bli søkt igangsettingstillatelse for oppføring boliger under fareområde for høyspent før denne lagt i grunnen.»
     
    Dette er helt i tråd med rekkefølgebestemmelse 2.1.1 i detaljreguleringen.
     
    Det har nå gått seks år siden utbyggingen ble prosjektert første gang. Iløpet av denne tida har det ikke skjedd noen endring med høyspentlinja. NTE Nett har fortsatt ikke avklart eller bestemt noen endring eller flytting. Høyspentlinja står altså på ubestemt tid. Dette kan påvirke utbyggingstakten til prosjektet slik at hensynssonen til høyspenningsanlegget blir «liggende brakk» i lang, lang tid.
     
    Naturvernforbundet mener at planen bør få en bestemmelse som sier noe om hvordan ubebygd areal skal se ut, brukes og vedlikeholdes. Det kan for eksempel tilsås med blomstereng.
    Og uansett hvilken løsning man velger så må det framgå hvem som skal ha skjøtselsansvaret fram til boligbygging starter.
     
    Anleggsarbeid uten tillatelse
    I «Redegjørelse for rammesøknad» (14.1.19) opplyste Arkplan:
    «Det søkes samtidig om igangsettingstillatelse for rivning av eksisterende bygningsmasse, oppfylling av område og midlertidig lagring av matjord som skal brukes videre i prosjektet.»
     
    Naturvernforbundet forstår dette slik at det ennå ikke er gitt tillatelse til lagring av matjord. Vi er heller ikke kjent med at det er gitt tillatelse til verken utgraving eller utskifting av masser.
    Allikevel er den nordligste delen av planområdet allerede utgravd. Bildet viser hvordan den sørligste delen av Tinden Vest ser ut nå i februar 2019. Ulike areal er markert med forskjellige farger. Som en kan se så er Tinden Vest allerede et anleggsområde.
    Fra sensommeren 2018 har det blitt lagret store mengder med matjord i de to områdene som er markert med oransje og lyseblått. I det røde området er det iløpet av høsten blitt skiftet ut masse. Oppå den nye massen er det fylt på med pukk og så et gruslag oppå der igjen.
    Hvis dette har kunnet skje uten korrekt tillatelse fra kommunen så er det alvorlig! Som nevnt innledningsvis så er det ved mistanke om forurensing i grunnen utrolig viktig at riktige prosedyrer blir fulgt.
    Foto
     
    Mye forurensing i grunnen 
    Den 4. november 2018 sendte Naturvernforbundet en bekymringsmelding til Verdal kommune om at anleggsarbeidet kan ha forhindret at omfanget av forurensingen ble oppdaget under prøvetaking. For å si litt mer om de forskjellige arealene på bildet:
     
    - Det røde området ligger lavest og på samme nivå som verkstedet. Utskifting av masse og pålegging av pukk og gruslag har gjort det vanskelig å finne ut av tilstanden til jordmassene lenger ned.
     
    - Det lyseblå området er asfaltert. Men før det ble asfaltert så var det oppstillingsplass for kraner og div. kjøretøy. Det betyr at var det lekkasjer fra disse maskinene så rant det rett ned i bakken. Den svære jorddungen har ligget der hele høsten og effektivt forhindret prøvetaking av massene under asfalten.
     
    - Innenfor den mørkeblå firkanten var det en smøregrav. Det ser ut som at den har blitt fjernet og at nye masser er lagt her i stedet. Det sier seg selv at her burde en absolutt ha kunnet komme til for å ta jordprøver under det som var bunnen til smøregrava.
     
    - Det oransje området lå tidligere på samme høyde-nivå som verkstedet. I forhold til boligene i nabolaget så var dette i industri-perioden et relativt usjenert hjørne. Det paradoksale er at naboer fra den tiden forteller at nettopp derfor ble dette arealet brukt til å tømme spillolje rett i bakken. Da Grustaket ble fylt opp (ca. år 1999 – 2000) ble terrenget hevet med et par meter. Dette betyr at det må det bores litt djupt for å finne igjen etterlatenskapene fra gamle miljøsynder.
     
    Ifølge den geotekniske rapporten fra Multiconsult (2015) så består grunnen av grusig sand med inntil 20 meters mektighet. Denne rapporten opplyser også at «Sandmassene har gode dreneringsegenskaper og grunnvannsnivå blir påvirket av flomsituasjoner» (s. 3). Dette må bety at tidligere tiders forurensing kan ha havnet dypere ned i grunnen. Hvis det stemmer og det ikke blir fjernet så vil det ligge og lekke til omgivelsene, i lang, lang tid etter at det har flyttet folk inn i boligene på Tinden Vest.
    Den eneste måten å finne ut av forurensingstilstanden er derfor å ta flere og dype boreprøver. Det holder ikke å «pirke» i den øverste meteren med ei gravemaskin-skuffe.
     
    Fortsatt udokumentert miljøgeologisk tilstand 
    Detaljreguleringen sin rekkefølgebestemmelse 2.1.3 sier følgende:
    «Det må foretas prøvegraving og prøvetaking med sikte på å avdekke evt. forurensning i grunnen. Eventuell forurenset masse må skiftes ut. Dette skal være gjennomført før bygging igangsettes.»
     
    All sunn fornuft tilsier at lokal forurensingsmyndighet fikk en rapport og en tiltaksplan vedrørende miljøgeologisk tilstand i god tid før noe som helst ble gjort i planområdet. Dokumentene fra Arkplan omtaler en miljøgeologisk undersøkelse som skal ha blitt utført av Sweco Norge AS. I den ene gjennomføringsplanen er denne undersøkelsen oppgitt med dato 9.10.2018. I søknaden om rammetillatelse vises det til at miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan ble sendt per mail 11.1.2019.
    Naturvernforbundet har sendt forespørsel både til kommunens dokumentarkiv og til enhet Landbruk, miljø og arealforvaltning. Ingen har greid å finne noen dokumenter om miljøgeologisk tilstand / miljøteknisk grunnundersøkelse / tiltaksplan.
     
    Inntil denne rapporten kommer til rette har vi følgende situasjon:
     
    - Mye av planområdet har blitt tildekt med større og mindre jorddunger.
     
    - Noe av arealet har fått utskiftet masser og blitt tildekt med pukk og grus. Det er ikke dokumentert at dette har skjedd som ledd i en miljøgeologisk tiltaksplan.
     
    - Naturvernforbundet sendte en bekymringsmelding til Verdal kommune om disse forholdene den 4.11.18.
     
    Mandag 25.2.19 fikk Naturvernforbundet et brev hvor Verdal kommune viste til henvendelsen fra 4.11 og fortalte at «Verdal kommune vil med dette informere om at henvendelsen er fulgt opp». Det er vanskelig å akseptere dette når kommunen etter så lang tid fortsatt ikke kan bekrefte at miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan er mottatt.
     
    Derimot har kommunen prioritert å sende et endringsforslag til detaljreguleringen ut på begrenset høring. Naturvernforbundet protesterer ikke på at dette i seg selv kan være nyttig. Imidlertid må vi få uttrykke skuffelse over at ikke kommunen samtidig ser at det er absolutt nødvendig å få ryddet unna uklarheter omkring grunnforurensing ved pågående byggeprosjekt.
     
    Det trengs en grundigere undersøkelse
    På Tinden Vest skal det i framtida bo folk. I verste fall kan grunnforurensing lekke ut i nærmiljøet, til skade for både natur og helse. Uansett så har det nå oppstått en usikkerhet som kommer til å hefte ved prosjektet helt til det presenteres pålitelig dokumentasjon på at all grunnforurensing er fjernet fra planområdet.
    Som tidligere nevnt så er prøvetaking fra grunne hull i topplaget utilstrekkelig i dette tilfellet. Istedet for gravemaskin må det benyttes jordbor som kan trenge mange meter ned under bakkenivået. Den nødvendige tettheten av jordprøver må fastsettes etter en kvalifisert metode.
    Derfor foreslår vi at detaljreguleringen sin rekkefølgebestemmelse 2.1.3 endres til:
    «Det må foretas prøveboring og prøvetaking med sikte på å avdekke evt. forurensning i grunnen. Antall, dybde og spredning av borehull må fastsettes etter kvalitetssikret metode. Eventuell forurenset masse må skiftes ut. Dette skal være gjennomført før annet arbeid igangsettes.»
    Naturvernforbundet går ut fra at innvilgelse av rammetillatelse og igangsettingstillatelse avventes til de beskrevne forholdene er avklart og ny detaljregulering er vedtatt.
     
     
    Kommentar:
    Støy: Naturvernforbundets forslag angående støybestemmelsen bør imøtekommes.
     
    Faresone høyspenningsanlegg: Det vises til uttalelse/informasjon fra NTE Nett AS.
    Når det gjelder Naturvernforbundets forslag om å gi bestemmelse for området under høyspentlinjen, inntil det kan bebygges, er det begrenset hva en kan gi av bestemmelser i forhold til ansvar og skjøtsel. Vi har heller ikke satt oss inn i hvilke restriksjoner som gjelder for anleggsarbeid under en høyspentlinje, og NTE Nett AS burde i tilfelle høres. Noe lignende er imidlertid gjort i reguleringsplaner for industriområder (f.eks. Ørin nord), men da ikke pga. høyspentlinje men av estetiske hensyn (at ubebygd areal skal opparbeides og holdes ryddig). I forslag til detaljregulering for Kvislaparken (på Reinsholm) er det heller ikke foreslått tilsvarende bestemmelser for arealet under høyspentlinjen, men der er utfordringen å ivareta matjorda, ikke tiltak ift. forurenset grunn. Begge områdene har imidlertid utfordringer ift. flom og krav om minimum kotehøyde for bebyggelse. Salg av boliger og godt naboskap fordrer at området ser noenlunde ut, og dette blir utbyggers utfordring. På bakgrunn av overnevnte vil vi ikke foreslå bestemmelse om hvordan ubebygd areal skal se ut, brukes og vedlikeholdes inntil boligbygging igangsettes.
     
    Angående «Anleggsarbeid uten tillatelse»: Uttalelsen gjelder et forhold som ikke angår omsøkte planendring, og som følgelig ikke kommenteres i detalj her. Uttalelsen er imidlertid registrert. Kommunens byggesaksavdeling og miljørådgiver har fått kopi av uttalelsen.
     
    Kommentar til uttalelsens følgende tre overskrifter:
     
    - «Mye forurensing i grunnen»
     
    - «Fortsatt udokumentert miljøgeologisk tilstand»
     
    - «Det trengs en grundigere undersøkelse»
     
    Naturvernforbundet bidrar med nyttig informasjon ift. forurenset grunn, men bestemmelse om forurenset grunn er planavklart tidligere, og endres ikke nå.
     
    Kommunen vil følge opp de søknader som mottas.
     
    - Det er mottatt søknad om rammetillatelse for rivning av eksisterende bygningsmasse og opparbeidelse av nytt boligområde. Søknadsdato 21.01.2019. Denne er ikke behandlet ennå.
    Det er mottatt søknad om igangsettingstillatelse for riving av eksisterende bygningsmasse, VA-anlegg samt veg-, utearealer og landskapsutforming (oppfylling). Ikke behandlet ennå. Støy er tema i byggteknisk forskrift, selv om det nå er foreslått en bestemmelse om støy.
     
    - Kommunen har i 2019 mottatt rapporten «Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan» (Sweco, 23.11.2018). Tiltaksplanen er ikke behandlet ennå.
     
    I rapportens sammendrag går følgende fram:
    ... «Det ble oppdaget et område med nedgravd søppel i den østlige delen av tomten. Analyseresultatene påviste forurensning innen tilstandsklasse 4 i dette området.
    Jordmassene innen andre deler av eiendommen er innen tilstandsklasser 1 og 2. Disse massene kan disponeres fritt på eiendommen.
    Dersom massene innen tilstandsklasse 2 skal transporteres ut av eiendommen som overskuddsmasse, må de leveres godkjent deponi.»
     
    Når grunnen er forurenset skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før terrenginngrepet begynner, jf. forurensningsforskriften kapittel 2. Før kommunen godkjenner tiltaksplanen, må kommunen sikre seg at nødvendige undersøkelser er gjennomført (§ 2-6, pkt. 1&2), anleggsarbeidet ikke medfører forurensning (§ 2-6, pkt. 3&4), ønsket miljøkvalitet oppnås (§ 2-6, pkt. 3&4), disponering av forurensede masser er forsvarlig (§ 2-6, pkt. 5) og at kontroll, dokumentasjon og rapportering er tilfredsstillende (§ 2-6, pkt. 6&7, og § 2-9, 3. og 4. ledd). 
     

Vurdering:
Saken behandles etter plan- og bygningslovens § 12-14 andre og tredje ledd:
Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.
Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig § 1-9.

Naboer har innvendinger til foreslått vendehammer og nærføring av gang- og sykkelveg uten grøfteareal. Uttalelsen er ikke imøtekommet.
Naturvernforbundets forslag ift. foreslått støybestemmelse bør imøtekommes.
Utover dette er det ikke mottatt innvendinger til foreslåtte endringer.

Naturvernforbundet foreslår revisjon av en bestemmelse (om forurenset grunn) samt en ny bestemmelse om arealet under høyspentlinjen. Disse er ikke imøtekommet.

Naturvernforbundet kommenterer forhold som ikke angår plansaken, men det er søkt om ramme- og igangsettingstillatelse mens planprosess for endring av planen pågår.

Det tidligere begrepet «mindre endring» er erstattet med formuleringen ovenfor i pbl § 12-14 andre ledd. Når det gjelder innvending fra naboer vises til Rundskriv H-6/17, hvor det er redegjort for endringer i reglene for å endre og oppheve reguleringsplan (§ 12-14).

I rundskriv H-6/17 går bl.a. følgende fram:
... «En annen begrensning er at enklere behandling bare er forutsatt å bli benyttet i tilfeller der endringene ikke er spesielt konfliktfylte. Protester fra nabo eller andre berørte vil imidlertid ikke nødvendigvis føre til at endringen ikke kan gjennomføres på den enklere måten. Heller ikke vil enhver merknad fra berørte myndigheter forhindre dette. Imidlertid vil merknader fra berørte myndigheter som har karakter av innsigelse, føre til at endringen må behandles videre etter en ordinær planprosess.»

På bakgrunn av en helhetsvurdering tilrår Rådmannen at vedlagte endringsforslag, men med tilføyelse og justering av støybestemmelse, vedtas.
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 06.03.2019 21:39
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS