Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 05.06.2019 - PS 46/19 2. gangsbehandling - detaljregulering Stiklestad allé 2-8 (helsebygg og Verdal vgs.) - 5038/23/44 m.fl.

Saksbehandler : Anders Nordgård-Larsen

Arkivref : 2018/4792 - /L13

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 05.06.2019 46/19
Kommunestyre 17.06.2019  

 

Rådmannens innstilling: 
Vedlagte planforslag vedtas med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 12-12.

Vedlegg:  

  1. Planbeskrivelse Stiklestad Allè 2-8
  2. Notat foreslåtte endringer etter høring
  3. Plankart Stiklestad Allé 2-8
  4. Reguleringsbestemmelser Stiklestad Allè 2-8 
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 
Høringsuttalelser.

Saksopplysninger:  
Sammendrag:
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for offentlig bebyggelse. Det er tenkt etablert et helsebygg som blant annet skal inneholde omsorgsboliger, sykehjemsplasser og sentralkjøkken. Planforslaget åpner også for utvidelse av Verdal videregående skole.

Planområdet ligger ca. 0,8 kilometer øst for sentrum og omfatter i hovedsak eiendommene med gnr/bnr 23/44 og 19/635. Ved utvidet planområdet etter planprogrammets høring omfattes også deler av gnr/bnr 21/1. Planområdet er på ca. 69 daa. Det er avsatt i kommunedelplan for Verdal by som offentlig formål. Planområdet brukes i dag til Verdal bo- og helsetun og Verdal videregående skole med tilhørende adkomst, parkeringsarealet, uteareal, idrettsbane, skotthyllbane og klubbhus.

Komite plan og samfunn (KPS) i Verdal kommune har i møte den 15.01.19, sak 04/19 med hjemmel i plan- og bygningsloven §12-10 vedtatt at ovennevnte forslag legges ut til offentlig ettersyn. Saken har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 18.01.19-09.03.19.

Høring/offentlig ettersyn:
Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med ovennevnte vedtak. I forbindelse med høring og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt og kommentert. Uttalelsene er gjengitt i sin helhet og satt i kursiv tekst.

Det er mottatt følgende uttalelser:

  1. Rådet for likestilling og funksjonshemmede datert 28.01.2019
  2. Verdal Idrettsråd                                            datert 06.02.2019
  3. NTE NETT                                                    datert 08.02.2019
  4. NVE                                                               datert 25.02.2019
  5. Kommunenes trafikksikkerhetsutvalg           datert 28.02.2019
  6. Trøndelag Idrettskrets                                    datert 28.02.2019
  7. Fylkesmannen i Trøndelag                            datert 05.03.2019
  8. Verdal FIK                                                     datert 08.03.2019
  9. Norges friidrettsforbund                                datert 08.03.2019
  10. Høringsinnspill fra Knut Rostad                   datert 08.03.2019
  11. Høringsuttalelse fra Stian Stensland             datert 13.03.2019
  12. Trøndelag fylkeskommune                           datert 15.03.2019
     

Fylkesmannen har trekt sin innsigelse angående støy i eget brev datert 10.05.2019.

  1. Rådet for funksjonshemmede:
    Kommentar til side 37 angående flom NVE sin anbefalte kote høy for 200 og 1000 årsflom er 5.94. Tenkt kotehøyde er på nytt helsehus er 5,50 og det er betenkelig for våre mest sårbare grupper mennesker. Med tanke på HC-parkering så bør en tenke på lengde av plassen da det i dag er mange HC- biler som har en rampe bak for ut- og innkjøring av rullestoler/batteridrevne stoler.
     
    Kommentar:
    Det er utarbeidet følgende notat fra Norconsult angående flom og sikkerhetsmargin:
     "NVE har kartlagt flomhøyde ved 1000-årsflom til kote 5,44 m.o.h., men anbefaler at det i tillegg legges inn en sikkerhetsmargin på 0,5 m slik at minimum gulvnivå bør være 5,94 m.o.h.
    Bygging på kote 5,94 vil medføre oppfylling av terreng med inntil 1,5 m for store arealer. Både parkering og veger må da heves betydelig for å oppfylle krav til universell utforming av området. I reguleringsplanen har prosjektgruppa valgt å bruke en lavere sikkerhetsmargin enn NVE anbefaler. Det er vurdert at selve flomberegningen inneholder gode nok sikkerhetsmarginer og en har valgt å sette krav om minimum gulvnivå på 5,5 m.o.h i reguleringsforslaget.
     
    Det er viktig at kommunestyret som ansvarlig for utbyggingen og reguleringsplanen er klar over at en her ikke oppfyller NVEs anbefaling til sikkerhetsmargin.
    Tilfredsstillende atkomst til området.
     
    Ved en ekstremsituasjon med 1000-årsflom vil områdene omkring ny bebyggelse være oversvømt, selv om selve bygningene er hevet over flomnivå. Hva som er tilfredsstillende atkomst er ikke definert i teknisk forskrift. Vi velger å definere dette som framkommelighet med større kjøretøy som kan frakte personell, varer og i verste fall evakuere beboerne. 0,5 m vanndybde på kjørefast dekke vurderes å være akseptabel framkommelighet med denne type kjøretøy. Vannstanden vil dekke store flate områder og farten på strømmen i vannet antas å være lav slik at veger med fast dekke fortsatt kan forutsettes å være kjørbare."
     
    Det legges til grunn de vurderinger som er foretatt i ovenevnte notat med henblikk på flom. Når det gjelder størrelse på HC-parkering må dette tas inn i arbeidet med utomhusplan. Uttalelsen oversendes utbygger.
     
  2. Verdal Idrettsråd
    I utredninga henvises det til rikspolitiske retningslinjer for barn og unge der det sies at det ved omdisponering av arealer som er regulert til fellesareal, idrett eller friområde, som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.
     
    Pågående planarbeid berøres av retningslinjene ved at arealene her, som er regulert til byggeområde, inneholder gangstier, idrettsanlegg og uteoppholdsarealer som brukes av barn og unge.
     
    Før dagens grusbane innenfor o_BOP3 tas i bruk til utbyggingsformål, skal det være etablert erstatningsbane for idrett/aktivitet innenfor planområdet.
     
    1: Friidrett:
    Verdal Idrettsråd foreslår uteområdet ved Ørmelen skole som erstatningsområde til et rekrutteringsanlegg for friidrett.
     
    Idrettsrådet viser til tidligere innsendt arealbehov den 29. oktober 2017, ved ny Stiklestad skole, hvor vi ønsker et 400m friidrettsanlegg ved nye Stiklestad skole. Arealbehovet på 4 mål for et friidrettsanlegg frafalles ved nye Stiklestad skole.
     
    Begrunnelse:
    Idrettsrådet merker seg kommunestyrets innspill 10.12.18 "På bakgrunn av dette bes rådmannen utrede en modernisering (nybygging/renovering) av Ørmelen skole, med oppstart mot slutten av økonomiplanperioden. I utredningsarbeidet skal oppgradering av uteområdet inkluderes."
     
    Ørmelen skole ligger sentralt til, og et rekrutteringsanlegg for friidrett kan brukes av skolen på dagtid, og friidrett og uorganisert aktivitet på kveldstid. Nærheten til skolen muliggjør sambruk av garderober osv til arrangement.
     
    Friidrett i Verdal trenger et rekrutteringsanlegg for friidrett. Det er gode muligheter ved Ørmelen skole til et rekrutteringsanlegg på for eksempel 200 eller 300m.
     
    I et slikt rekrutteringsanlegg kan det arrangeres lokale og kretsarrangement. For større arrangementer og trening for" viderekommende", kan fullverdig anlegg på Levanger, Inderøy, Steinkjer, og friidrettshallen på Steinkjer brukes.
     
    Verdal Idrettsråd foreslår at rådmannen oppnevner en komité bestående av kommunen, Verdal Friidrettsklubb og Verdal Idrettsråd som ser på mulig størrelse/kostnad for et rekrutteringsanlegg ved Ørmelen skole, for innarbeidelse i kommunens budsjett 2020 – 2024.
     
    2: Isflate/ballflate:
    Før dagens grusbane innenfor o_BOP3 tas i bruk til utbyggingsformål, skal det være etablert en erstatningsbane for idrett/aktivitet innenfor planområdet. Banen skal være tilrettelagt for islegging om vinteren og ballspill om sommeren. Isflaten/ballflaten skal ha minimumsmål 30x60 m.
     
    Verdal Idrettsråd spiller inn sentralidrettsanlegget som erstatningsområde for en isflate/ballflate, helst med kunstis.
     
    Begrunnelse:
    Sentralidrettsanlegget ligger sentralt til, og isflate der vil gi et godt tilbud til is-aktivitet om vinteren, og ballspill om sommeren.
     
    Det pågår en utredning av en masterplan (anleggsplan) for sentralidrettsanlegget der en isflate/ballflate er spilt inn. Idrettsrådet deltar igjennom Styringsgruppa for Sentralidrettsanlegget.
     
    Kommentar:
    Rådmannen har startet arbeidet med å lage en ny masterplan for sentralidrettsanlegget som skal etter planen være ferdig utarbeidet i august 2019, og planen skal legges fram til politisk behandling høsten 2019. Masterplanen inneholder også ny isflate.
     
    Saksframlegget for rekrutteringsanlegg for friidrett i Verdal til formannskapet 2 mai 2019 skriver rådmannen blant annet følgende:
    "Friidretten i Verdal trenger et rekrutteringsanlegg, som et klart utgangspunkt for arbeidet. Det er gode muligheter ved Ørmelen skole til et rekrutteringsanlegg på for eksempel 200 m eller 300 m. I tillegg er det startet et masterplanarbeid ved sentralidrettsanlegget på Ørmelen, her har man tatt inn anleggsenheten for friidrett og isflate. Rådmannen ønsker å se på muligheten for å utvikle sentralidrettsanlegget slik at det gir et variert aktivitetstilbud og en arena for flere idretter.
     
    Både Ørmelen skole og sentralidrettsanlegget ligger sentralt, og et rekrutteringsanlegg for friidrett kan brukes av skoler og andre på dagtid. Friidretten og uorganisert aktivitet på kveldstid. Nærheten til garderober og annen infrastruktur muliggjør sambruk til arrangement.
     
    I et slikt rekrutteringsanlegg kan det arrangeres lokale- og kretsarrangement. For større arrangementer og trening for «viderekomne,» er fullverdige anlegg på Levanger, Inderøy, Steinkjer og friidrettshallen på Steinkjer tilgjengelige alternativer.
     
    Mange barn og ungdommer er innom sentralidrettsanlegget i løpet av en dag for å trene, aktiviteten er både uorganisert og organisert, barn og ungdom spiller kamper og/eller deltar for det sosiale eller som tilskuere. Dette kan være en viktig innfallsport og mulighet for å rekruttere flere til allsidig aktivitet, blant annet friidretten. Anlegget er også godt tilgjengelig med gang- og sykkkelveger."
     
    Det ble vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe for å utrede muligheten for bygging av et rekrutteringsanlegg friidrett i Verdal kommune. Arbeidsgruppa skal finne egnet plassering for et nytt rekrutteringsanlegg for friidrett med to alternativer:
     
    - Sentralidrettsanlegget
    - Ørmelsen skole.
     
  3. NTE Nett:
    NTE Nett har tidligere kommet med innspill i forbindelse med planoppstart. Når det gjelder behovet for strømtilførsel for utbyggingen må det sees helhetlig på dette.
    Utbyggingen vil foregå i flere etapper, slik at strømforsyningsanlegg tilpasses dette.
    Det kan være behov for at det avsettes plass til flere nettstasjoner, og det kan være nødvendig at nettstasjoner må plasseres i eget rom i bygning.
    Som nevnt er strukturen på distribusjonsnettet i området under revisjon, dette med tanke på forsyningssikkerhet og stabil forsyning. Det er derfor viktig at bestående trasser kan opprettholdes og tilpasses nytt behov, eventuelt at det avsettes plass til nye trasser.
     
    Kommentar:
    Tas til orientering, og forutsettes ivaretatt av utbygger.
     
  4. NVE:
    Vi viser til ovennevnte forslag til detaljreguleringsplan, vår uttalelse til planoppstart samt tlf.-samtaler og e-postutveksling ang. saken mellom rådgiver Pål Gauteplass i Norconsult og Ida Eggen hos oss ang. forholdet til flomfare og sikkerhetskrav.
     
    Flomfare
    Vi minner om at en flomsonekartlegging med tilhørende rapport ikke er en måling men en beregning. Selv om det er nedlagt svært mye fagarbeid i beregningene og disse utgjør det beste vi har av slike utredninger, må det tas høyde for usikkerhet. Alle vassdrag er forskjellige og usikkerheten i beregningene varierer derfor fra flomsonekart til flomsonekart avhengig av det enkelte vassdrags egenskaper. For Verdalsvassdraget har vi som kjent valgt å anbefale en sikkerhetsmargin på 50 cm. For å ta høyde for denne usikkerheten.
     
    Vi er litt usikre på hvilket tverrprofil en viser til når en henviser til kote 5,44 m.o.h. At en ikke ønsker å hensynta usikkerhetene i kartet er uheldig, ikke minst med tanke på behovet for å komme fram med ambulanse, legevaktbil, brannvesen etc. som vil kunne vise seg nødvendig i løpet av en storflom.
     
    En halv meter med rennende vann over adkomstveg vil kunne gjøre det vanskelig eller umulig å komme fram med vanlig utrykningskjøretøy. I et så stort helsebygg som planlagt, med en stor andel brukere med svak helse og begrensede bevegelsesmuligheter, må det forholdsvis ofte påregnes behov for assistanse fra nødetatene.
     
    Dagens flomsonekart med rapport begynner å bli noen år gammelt (2004). Vassdrag er i stadig forandring som følge av naturlige endringer og ulike menneskelige inngrep. NVE har derfor sett behovet for en revisjon av også dette flomsonekartet. Vi er nå i ferd med å sluttføre denne revisjonen og forventer å få publisert kartet i løpet av våren. Ny beregnet vannstand for Q1000 med 1 års stormflo i år 2100 gir 5.15 m.o.h. (NN2000) i tverrprofil 8,5 og 5,25 m.o.h. i tverrprofil 9 (enda ikke offentliggjort) dvs. ca. 5,2 m.o.h. innenfor planområdet. Forskjellen mellom gammel og ajourført modell skyldes i hovedsak justering av tverrprofilene basert på ny detaljert terrengmodell, ny flomberegning med høyere verdier og mindre justeringer av ineffektivt areal på flomslettene. NVE anbefaler imidlertid fortsatt å tilstrebe en sikkerhetsmargin som tidligere anbefalt og vi vil sterkt fraråde at de nye høydene tas til inntekt for å unngå å heve terrenget så mye som anslått i planforslaget.
     
    Allmenne interesser langs vassdraget
    Det er positivt at en har valgt å legge inn en kantsone mot Kvislabekken. Dersom det er mulig å legge inn et bredere belte enn anbefalt (2 meter) vil vi sterkt anbefale å øke denne avstanden da kantvegetasjon er svært viktig for livet i vassdraget og som biotop for livet langs dette.
     
    Overvannshåndtering
    Tette og harde flater øker hastigheten på vannet og vi anbefaler derfor på generelt grunnlag at en ved utbygging med høy utnyttelsesgrad utarbeider et overvannsnotat som viser hvordan en har tenkt å løse disse utfordringene. NVE opplever ofte at disse overvannsnotatene utsettes til byggesak og fremmes samtidig med utomhusplanen. Vår tilrådning er at dette fortrinnsvis bør gjennomføres samtidig med arealplanarbeidet da problemstillinger knyttet til vannhåndtering ofte vil kunne være premissgivende for reguleringsplanen feks ved at det vil kunne være nødvendig å regulere grøntarealer og lekeplasser som flomveger og til areal som er nødvendig for å forsinke og fordrøye vann under flomepisoder. Gjennom å regulere områder til utbygging uten å hensynta slike problemstillinger vil en kunne oppleve at det ikke gis nødvendig plass til vannet innenfor planområdet da disse arealene da ofte er avsatt til bebyggelse og anlegg og at for eksempel nødvendig terrengforming for å unngå vannskader, ikke etableres.
     
    Skredfare
    Norconsult har utarbeidet et orienterende geoteknisk notat av 11.07.2018. Her konkluderes det med at grunnforholdene innenfor planområdet består av silt- og sand, delvis beliggende under torv og matjord. Selv om grunnforholdene innenfor planområdet anses som gode, anbefaler Norconsult i notatet at det bør utføres supplerende grunnundersøkelser for å avklare om planområdet står i fare for å bli rammet av et kvikkleireskred fra kvikkleiresone «557 Svedjan». Dette notatet er derfor fulgt opp med en skredfarevurdering av 14.12.s.å. Norconsult har gjennomført supplerende grunnboringer i kvikkleiresonen Svedjan og basert på disse grunnundersøkelsene konkluderer Norconsult med at det ikke er kvikkleire innenfor sonen og at planområdet derved ikke kan bli truffet av et kvikkleireskred. Dette er selvsagt svært positivt og vi anser derved skredfaren som avklart. I tlf.-samtale med Pål Gauteplass den 21.02.19 ble det opplyst om at det er i ferd med å bli gjennomført uavhengig kontroll. Denne bør være på plass før tiltaksrealisering og det bør tas inn rekkefølgebestemmelser som ivaretar dette.
     
    NVE har utarbeidet en digital innmeldingsløsning for funn av nye kvikkleiresoner og fjerning av ikke reelle soner og vi ber om at Norconsult hensyntar den nye kunnskapen mht. sone 557 Svedjan ved å legge resultatene inn i denne når denne er kvalitetssikret: https://www.nve.no/flaum-og-skred/kartlegging/innmelding-av-farekartlegging/innmelding-av-kvikkleiresoner/. Vi ber også om at resultatene fra grunnboringene legges inn i NGUs database «Nadag».
     
    Kommentar:
    Se kommentar under råd for funksjonshemmede når det gjelder sikkerhet mot flom. Minste krav til kantsone økes. Det er i tillegg lagt inn bestemmelser om endring av elveløpet for å få til et mer naturlig elveløp. I tillegg må ikke parkmessig opparbeidelse gå på bekostning av kantsone Det er allerede foretatt uavhengig kontroll geoteknikk av Sweco datert 25.02.19 uten innvendinger. Det er derfor ikke nødvendig med rekkefølgekrav angående uavhengig kontroll av geoteknikk.
     
  5. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg.
    Kommunens trafikksikkerhetsutvalg vurderte planforslaget i sitt møte den 28. februar og ga slik uttalelse:
    "Reguleringsplan Stiklestad allé 2-8,
    Det stilles spørsmål om rundkjøringen har stor nok kapasitet med tanke på framtidig behov.
    Hva gjøres med alle av- og påkjøringer langs fylkesvegen? Det bør ordnes alternativ adkomst til industriområdet på sørsiden i sammenheng med at ny vei til Reinsholm fra rundkjøringen blir anlagt.
     
    Er det tatt nok hensyn til myke trafikanter i byggeprosessen?
    TSU syns det blir en stor forbedring trafikksikkerhetsmessig sammenlignet med dagens situasjon.
     
    Det bør vurderes å sete opp fysiske hinder mellom av/påstigning buss imot G/S-veg"
     
    Kommentar:
    Rundkjøring er planlagt med en fremtidig arm til Reinsholm. Rundkjøringer har større kapasitet for trafikkavvikling enn ordinære kryss. Forholdet til myke trafikanter skal løses gjennom riggplan. Uttalelsen er formidlet til utbygger.
     
  6. Trøndelag idrettskrets:
    1. Trøndelag idrettskrets viser til innsendte høringsinnspill fra Verdal idrettsråd datert 06.02.19 og gir sin tilslutning til innholdet i idrettsrådets synspunkter.
     
    2. Vi vil i tillegg understreke betydningen av at de rikspolitiske retningslinjene som sier at det ved omdisponering av arealer som er regulert til felles arealer, idrett eller friområde og/eller områder som er i bruk til eller egnet for lek så skal det skaffes fullverdig erstatning for disse arealene, må følges opp i denne saken.
     
    3. Trøndelag idrettskrets støtter Verdal idrettsråd sine vurderinger og forslag til løsninger knyttet til detaljene vedrørende hvilke aktivitetsområder og idrettsanlegg som berøres og som må erstattes som følge av omreguleringen. Vi understreker derfor også betydningen av at idrettsrådet og andre relevante lokale aktører fra idretten involveres i den videre behandlingen av saken.
     
    Kommentar:
    Se kommentar under Verdal idrettsråd
     
  7. Fylkesmannen i Trøndelag
    Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen på Fylkesmannens ulike fagområder:
     
    Landbruk
    Reguleringsplanen omfatter et område på ca. 9 dekar med fulldyrka jord som i dag er i aktiv jordbruksdrift. Arealet er i overordna plan avsatt til framtidig tjenesteyting. Rekkefølgebestemmelse som angår jordvern (6.3) sikrer at jordbruksarealet (o_BOP6) ikke skal tas ut av bruk som jordbruksareal før det blir aktuelt med oppføring av bygg til undervisningsformål. Som et avbøtende tiltak er det satt rekkefølgekrav i bestemmelsene (6.1.3) om at for området med dyrka mark (o_BOP6) skal anleggsplanen redegjøre for håndtering av overskytende matjord. Matjorda skal benyttes til jordbruksformål i nærområdet. Vi vil minne om at jordmasser som skal flyttes forutsettes å være fri for smittsomme sykdommer eller uønskete arter.
     
    Parkering
    For Verdal bo- og behandlingssenteret etableres 0,32 gjesteparkeringsplass pr. beboerplass innenfor planområdet. Dette vil si et antall på ca. 91 gjesteplasser. I tillegg etableres 43 plasser for hjemmetjenesten. Reguleringsplanen forutsetter at ca. 50% av de ansatte skal benytte alternativ transport og de resterende 50% skal benytte seg av ledige parkeringsplasser i nærområdet. Videre står det i planen at dersom denne ambisjonen ikke viser seg å være gjennomførbar gjennom erfaring med første byggetrinn, åpner reguleringsplanen også for bygging av parkeringskjeller innenfor planområdet.
     
    Verdal videregående har i dag 130 ansatte og 830 elever. Det planlegges 1 bilplass pr ansatt og 0,12 pr elevplass. I tillegg etableres 0,1 plass for moped/ATV pr elevplass. Dette utgjør 230 bilplasser og 83 plasser for moped/ATV. Ifølge planbeskrivelsen dekkes parkeringsbehovet på kveldstid, for idrettshall og aula, av skolens og nærområdets parkeringsplasser.
     
    I vår uttalelse til oppstart anmodet vi til en effektiv arealbruk, særlig med tanke på overflateparkering. Ifølge reguleringsbestemmelsene skal det innenfor o_BOP5-6 (Verdal VGS) «..etableres tilstrekkelig antall parkeringsplasser for skolens drift ut fra følgende beregning...». For å sikre at ikke store arealer på bakkenivå blir brukt til parkering, og derigjennom føre til press på omkringliggende jordbruksarealer, er det nødvendig å sikre maksimum antall bakkeparkeringsplasser i reguleringsbestemmelsene.
     
    Med bakgrunn i SPR-BATP og jordlova § 9 har Fylkesmannen innsigelse til planen inntil det er tatt inn bestemmelse som angir maksimum antall bakkeparkeringsplasser for Verdal bo- og behandlingssenter og Verdal videregående skole.
     
    Som nevnt er behovet for antall parkeringsplasser for Verdal VGS 230 bilplasser og 83 plasser for moped/ATV. Etablering av et så høyt antall parkeringsplasser i et relativt sentralt område anses for å være problematisk. En regulering av så store arealer til parkeringsformål fører mest sannsynlig til at dyrkamarka i planområdet raskere vil bli tatt ut av drift. Årsaken til at Fylkesmannen ikke fremmer innsigelse til planen og mengden parkeringsbehov er at det har kommet fram at kollektivtilbudet for Verdal VGS ikke er tilstrekkelig. I tillegg er det mange som reiser over lengre avstander. Dette gjør at sykkel eller gange ikke er et reelt alternativ. Dette fører til at mange er avhengige av bil eller moped/ATV. Likevel anses det som noe urealistisk at ingen av skolens ansatte kan benytte seg av alternativ transport. Særlig med tanke på at planen for Verdal bo- og behandlingssenter belager seg på at 50% av de ansatte skal benytte seg av alternativ transport. Ifølge SPR-BATP skal det være en effektiv arealutnyttelse i sentrale utbyggingsområder. Ettersom planen berører dyrkamark er jordvern et viktig argument i forbindelse med utnyttelsen av arealene som ikke berører dyrkamarka. Vi har derfor faglig råd om å redusere antall parkeringsplasser for Verdal VGS. For eksempel ned til 0,7 per ansatt.
     
    Fylkesmannen har faglig råd om å redusere antall parkeringsplasser for Verdal videregående skole for å sikre effektiv arealutnyttelse. Det vil si at minimumskravet til antall parkeringsplasser reduseres i bestemmelsene.
     
    I reguleringsbestemmelsene står det at parkeringsplasser kan etableres som parkeringskjeller innenfor angitte byggeområder. For å sikre en så langsiktig drift av dyrkamarka som mulig har vi faglig råd om å vurdere parkeringskjeller/parkeringshus for Verdal VGS. Slik vil man frigjøre arealer i det allerede bebygde området til å oppføre undervisningsrelaterte bygninger som ellers må plasseres på dyrkamarka. Slik vi ser det vil det beste alternativet være å utvide Verdal VGS på en slik måte at arealet med dyrka mark kan reguleres til LNFR-formål.
     
    Fylkesmannen har faglig råd om å bygge parkeringskjeller/parkeringshus for Verdal videregående skole. Slik vil arealer frigjøres i det allerede bebygde området til å oppføre undervisningsrelaterte bygninger som ellers må plasseres på dyrkamarka. Videre har vi faglig råd om å regulere o_BOP6 til LNFR-formål.
     
    Klima og miljø
    Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
    I vår forhåndsuttalelse pekte vi på at Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP 2014) ble lagt til grunn for planleggingen. Her legges det vekt på høg arealutnyttelse, fortetting og transformasjon og at planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. Planområdet ligger sentrumsnært, med gode muligheter for å bruke sykkel fra mange av boligområdene i og rundt Verdal sentrum. I framlagte planforslag er kravene til sykkelparkeringsplasser i nylig vedtatt kommunedelplan for Verdal by avveket. Antall plasser pr elev er redusert fra 0,7 til 0,2, og pr ansatt på bo- og behandlingssentret er antallet redusert fra 0,5 pr ansatt til 0,4 pr ansatt samtidig på jobb. Det er heller ikke satt av sykkelparkeringsplasser for ansatte ved skolen. Fylkesmannen som miljømyndighet har forståelse for at antall sykkelparkeringsplasser må tilpasses det reelle behovet, men er sterkt kritisk til at det reduseres så kraftig som her. Vi kan heller ikke se at dette er i tråd med målene i Verdal kommunes temaplan for økt sykkelbruk. Erfaring viser at tilrettelegging for å bruke sykkel som transportmiddel, bl.a. i form av tilstrekkelige og gode parkeringsmuligheter, er et viktig tiltak for å øke sykkelbruken. Økt bruk av sykkel vil igjen ha en positiv effekt på bilbruken, og derigjennom behovet for areal avsatt til bilparkering. Vi viser her til vår vurdering av bilparkeringsdekningen i avsnittet over.
     
    Fylkesmannen vil med grunnlag i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP 2014) gi et faglig råd om å øke antall sykkelparkeringsplasser i tråd med kommunedelplan for Verdal by.
     
    Kvislabekken
    Klima- og miljøavdelingen viser til vår uttalelse til varsel om oppstart, der vi spesielt bemerker at det nye planområdet omfatter deler av Kvislabekken. Denne er registrert i Naturbasen som naturtype Viktig bekkedrag BN00011122 Kvisla, verdsatt som «Viktig» (B-verdi). Dette er et sjøørretvassdrag, og verdien er gitt etter samlet vurdering av fisketetthet, vannkvalitet, vannføring, og anadrom lengde mv. Vi viser videre til vannressurslovens § 11 som stiller krav om at det langs bredden av vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.
     
    I planbeskrivelsen står følgende: «Mot Kvisla er det satt en byggegrense på 10 m fra vannkant, bortsett fra områdene hvor det allerede er etablert bebyggelse hvor byggegrensen ligger på 6-7 m. Kommunedelplan for Verdal by angir i utgangspunktet 20 m byggegrense fra Kvisla. Planforslaget berører dyrkajord, og ved avveining av høy utnyttelse av dyrkbarjord opp mot byggegrense er det valgt å prioritere jordvern slik at området får høy utnyttelse.» Vi har forståelse for at det er viktig med høg utnyttingsgrad her, og bekken er sterkt påvirket gjennom kanalisering i dette området. Et fravik fra KDP Verdal by er derfor akseptabelt. I bestemmelsen § 3.2.2 er det imidlertid angitt følgende: «Kantvegetasjonen bør være 2 meter bred.» 2 meter kantsone er svært lite, og etter Fylkesmannen som miljømyndighet sin vurdering er det ikke tilstrekkelig for å ivareta målene i vannressurslovens § 11. Videre er som nevnt bekkeløpet kanalisert fra før i dette området. Ifølge planbeskrivelsen og bestemmelsene er det et ønske om å oppgradere/endre bekkeløpet «for å fremme biologisk mangfold, hindre erosjon og bedre flomkapasiteten så fremt en ivaretar/reetablerer naturlig kantvegetasjon.» Slike tiltak vil være svært positivt for både biologisk mangfold knyttet til bekken og med hensyn til bekkens kapasitet som fordrøyningsmagasin og flomløp. Det kan gjøres ved å tilbakeføre noe av det naturlige bekkeløpet med mer svinger og kulper, samt ivareta og gjerne reetablere noe kantvegetasjon. Fylkesmannen som miljømyndighet vil tilrå at dette planlegges og utføres i samråd med fagfolk med kompetanse på dette området.
     
    Dette vil etter vår vurdering imidlertid vanskelig la seg gjennomføre uten noe mer areal langs vassdraget enn det som er vist i planforslaget. Fylkesmannen vil med det som bakgrunn gi faglig råd om at bredden på kantsonen utvides i bestemmelsens § 3.2.2, og at det legges inn et bredere grøntområde («Naturområde-grønnstruktur GN) i kartet.
     
    Barn og unge
    Fylkesmannen minner om T-2/08 med Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Her gjøres rede for ulike krav til den kommunale planleggingsprosessen og krav til fysisk utforming av arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge. Bl.a. tydeliggjøres krav om at det avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessig areal for lekeområder for barn og unge, herunder areal for nærlekeplasser for de minste barna. Fylkesmannen som utdanningsmyndighet forventer at retningslinjene legges til grunn i det videre planarbeidet.
     
    Helse og omsorg, Klima og miljø
    Planforslaget legger til rette for nytt helsebygg med blant annet omsorgsboliger, sykehjemsplasser, sentralkjøkken og utvidelse av Verdal vgs. Det nye helsebygget tenkes plassert mellom Verdal bo- og helsetun og Verdal videregående skole. Planområdet avgrenses med fylkeveg 757, Stiklestad allé i sør, tomtegrense mot boligbebyggelse og landbruksareal i vest/nord og eiendomsgrense mot landbruksareal i øst.
     
    Vedrørende støy:
    Det foreligger støyrapport v/ Norconsult, datert 19.12-2018. Beregning viser at støyskjerming mot fv. 757 for uteområdet ved videregående skole gjør at uteområdet oppnår tilfredsstillende krav i henhold til retningslinjen for støy i arealplanlegging, T-1442/16. Tilsvarende vil store deler nord i planområdet være skjermet for støy, slik at utearealer for helsebygg således også oppnår tilfredsstillende støynivå. Videre viser støyberegning at fasader mot fv. 757, Stiklestad alle, blir liggende i gul støysone med støynivå mot fasade mellom 59-63 dBl den. Det foreligger ikke vurderinger av støyskjermingstiltak for fasade mot fv. 757 for helsebygg. Det foreligger heller ikke vurderinger av mulige helsemessige konsekvenser for beboerne i helsebyggene knyttet til trafikkstøy.
     
    Av bestemmelsene pkt. 2.6 fremkommer: «Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2016 gjøres gjeldende for planen. Unntak gis for fasader mot fv. 757 innenfor gul støysone i område o_BOP1, 2 og 3, hvor det tillates overskridelse av grenseverdiene for veitrafikkstøy» Videre heter det at; «- Alle beboelsesrom hvor støy på utsiden av vindu ikke oppfyller støykrav skal ha mulighet for utvendig solavskjerming eller kjøling. Disse beboelsesrommene skal også ha tilgang på felles oppholdsrom med vindu og luftemulighet mot stille side. Alle beboere skal ha tilgang på utearealer hvor kravene i tabell 3 tilfredsstilles.»
     
    En forutsetning for at kommunen kan tillate bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i gul støysone, er at det foreligger støyfaglige vurderinger som omfatter effekt av avbøtende tiltak, jmf. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016 s.12). Støyfaglig vurdering viser god effekt av skjermingstiltak for skolens uteområde, mens det ikke foreligger tilsvarende vurdering av aktuelle støyskjermingstiltak for helsebygg plassert i gul støysone. Slik bestemmelsen nå er formulert er det åpnet for at rom for beboere kan ligge ensidig mot støysiden, uten at det er nødvendig med skjerming. I praksis betyr det at støynivået innendørs kan bli uakseptabelt høyt hvis vindu åpnes. Det må legges til grunn at det for beboerrom, som reelt sett er beboernes bolig, skal være mulig å åpne vinduet. Personer med nedsatt funksjon eller helseutfordringer og eldre er sårbare grupper som det er spesielt viktig å skjerme mot støy. Ved hørselsnedsettelse kan lydoppfattelsen forringes ytterligere ved bakgrunnsstøy. Brukerne som bor på sykehjem har i tillegg ofte redusert mobilitet og kan være avhengige av hjelp fra personalet for å kunne oppsøke andre rom. For noen vil også funksjonen være så svekket at opphold andre steder enn på eget rom er lite aktuelt. Fylkesmannen mener derfor at utformingen av helsebygg/omsorgsinstitusjoner med funksjon som varig bolig bør være slik at alle beboerrom får tilgang på stille side med støynivå på utsiden av vindu under Lden 55 dB
     
    For å sikre juridisk hjemmel må kvalitetskrav til støynivå for beboerrom beskrives konkret i reguleringsbestemmelsene under pkt. 2.6 Støy, og da slik at hvert beboerrom sikres tilgang til stille side hvor åpningsbart vindu plasseres. Det må også tas inn rekkefølgekrav om at nødvendige støyskjermingstiltak skal være gjennomført før brukstillatelse gis.
    Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil det foreligger støyfaglig vurdering som viser effekt av avbøtende tiltak for o_BOP1, 2 og 3 og som sikrer støy på utsiden av vindu under Lden 55 dB for beboerrom mot gul støysone.
     
    Helse og omsorg Det er positivt at det har vært bred medvirkning underveis i prosessen og området legger til rette for økt aktivitet for flere aldersgrupper. Det er positivt med uteområdet for videregående skole med mulighet for allsidig aktivitet, samtidig er det viktig å legge vekt på at det er god oversikt over uteområdene og mulighet for voksenkontroll. Belysning og at det ikke er lokaliteter med dårlig innsyn har også betydning for hvor trygt området vil oppleves utenfor skolens åpningstid.
     
    Samfunnssikkerhet
    Det foreligger en enkel ROS-analyse i planforslaget som bærer preg av å være en sjekkliste, samt noen vurderinger i form av anbefalinger som bør følges opp. Dette burde vært møtt med tiltak og konkrete vurderinger av reell fare i analysen eller i beskrivelsen av denne. Fylkesmannen påpeker at analysen viser til DSBs veileder for ROS-analyser fra 2011. Det er kommet en ny veileder i 2017 med også en ny sjekkliste for vedlegg 5 for forhold som bør vurderes. Siden analysen er datert i 2019 burde oppdaterte veiledere for gjennomføring av ROS-analyse vært benyttet. Vedlagte sjekkliste viser kort til enkelte vurderinger og tiltak. Identifiserte momenter er møtt med tiltak og fremstår som gjennomarbeidet.
    Det kommer ikke fram at det er vurdert konsekvenser og mulige momenter under anleggsfasen med for eksempel trafikksikkerhet for myke trafikanter under de ulike byggetrinnene. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Fylkesmannen kan ikke se at det er direkte vurdert hvordan et endret klima med mer vind eller mer nedbør også i form av styrtregn vil påvirke området og tilstøtende områder. Mulige tiltak og momenter ved et endret klima bør inngå som en del av ROS-analysen. Det er utarbeidet egne klimaprofiler for fylket med anbefalinger fra NVE for hva som er aktuelle klimapåslag for vurdering. Se mer informasjon på klimatilpasning.no.
     
    Fylkesmannen som samfunnssikkerhetsmyndighet vil anbefale kommunene allerede i oppstartsmøter å informere utbyggere og private konsulentfirma om oppdatert regelverk og veiledere som kan benyttes, samt hvilke krav kommunen ønsker å stille til innhold i en ROS-analyse i de aktuelle plansaker. Fylkesmannen påpeker at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til pbl. § 4-3. Side: 6/6
     
    Fylkesmannens konklusjon
    Det fremmes følgende innsigelse til reguleringsplanen:
     
    1. Med bakgrunn i SPR-BATP og jordlova § 9 har Fylkesmannen innsigelse til planen inntil det er tatt inn bestemmelse som angir maksimum antall bakkeparkeringsplasser for Verdal bo- og behandlingssenter og Verdal videregående skole.
     
    2. Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil det foreligger støyfaglig vurdering som viser effekt av avbøtende tiltak for o_BOP1, 2 og 3 og som sikrer støy på utsiden av vindu under Lden 55 dB for beboerrom mot gul støysone.
     
    Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplan:
     
    1. Fylkesmannen har faglig råd om å redusere antall parkeringsplasser for Verdal videregående skole for å sikre effektiv arealutnyttelse. Det vil si at minimumskravet til antall parkeringsplasser reduseres i bestemmelsene.
     
    2. Fylkesmannen har faglig råd om å bygge parkeringskjeller/parkeringshus for Verdal videregående skole. Slik vil arealer frigjøres i det allerede bebygde området til å oppføre undervisningsrelaterte bygninger som ellers må plasseres på dyrkamarka. Videre har vi faglig råd om å regulere o_BOP6 til LNFR-formål.
     
    3 Fylkesmannen vil med grunnlag i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-areal og transportplanlegging (SPR-BATP 2014) gi faglig råd om å øke antall sykkelparkeringsplasser i tråd med kommunedelplan for Verdal by.
     
    4 For å ivareta vassdragets verdi knyttet til biologisk mangfold og som flomløp og fordrøyningsmagasin, vil Fylkesmannen vil gi faglig råd om at bredden på kantsonen utvides i bestemmelsens § 3.2.2, og at det legges inn et bredere grøntområde
     
    Fylkesmannen trekker innsigelse - detaljregulering for Stiklestad alle 2-8 - Verdal kommune
     
    Planforslaget legger til rette for nytt helsebygg med blant annet omsorgsboliger, sykehjemsplasser, sentralkjøkken og utvidelse av Verdal vgs. Planområdet avgrenses med fylkeveg 757, Stiklestad allé i sør, tomtegrense mot boligbebyggelse og landbruksareal i vest/nord og eiendomsgrense mot landbruksareal i øst.
     
    Fylkesmannen har følgende vurderinger av de forslag vi har mottatt fra kommunen til å imøtekomme innsigelsene:
    Ordlyd innsigelse: «Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil det foreligger støyfaglig vurdering som viser effekt av avbøtende tiltak for o_BOP1, 2 og 3 og som sikrer støy på utsiden av vindu under Lden 55 dB for beboerrom mot gul støysone.»
     
    Verdal kommune har endret bestemmelse som sikrer at flest mulig av beboerrom sikres støyforhold utenfor vindu i henhold til retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/16 gjennom endring av bestemmelse Støy pkt. 2.6:
     
    - Minimum 1/3 av beboelsesrommene i støyutsatt fasade, skal ha fysisk skjerming slik at de oppfyller støyretningslinjenes krav, tabell 3 om 55 db utenfor vinduer. Aktuelle tiltak er ekstern støyskjerm, lydfelle i åpningsvindu eller annen fasadeintegrert skjerming.
     
    - For de øvrige beboelsesrommene stilles det ikke krav om tilgang på stille side, men alle bokollektiv skal ha mist ett felles oppholdsrom med vindu og luftemulighet mot stille side. Det skal også være direkte utgang til uteareal som tilfredsstiller kravene i støyretningslinjene fra bokollektivets fellesrom. Et bokollektiv utgjøres av 8-10 beboerrom med stuer, spisekjøkken og andre fellesområder.....
     
    - Uteområdene mot syd i område o_BOP 1, 2 og 3 kan ha støynivåer som overskrider grenseverdiene i støyretningslinjene, forutsatt at det er tilgang på stille utearealer nord for bebyggelsen.»
     
    Konklusjon: Fylkesmannen vurderer dette som en akseptabel løsning og innsigelsen anses som imøtekommet.
     
    Kommentar:
    Når det gjelder støy er innsigelse frafalt i brev av 10.05.2019. Det er laget bestemmelser som sikrer maks antall bakkeparkeringsplasser. Kravet til kantsone er økt med en halvmeter. I tillegg er det satt strengere krav til kantsonen ved at det nå er innført minimumskrav i bestemmelsene. Når det gjelder arealet for Verdal videregående skole er dette unntatt fra rettsvirkning i denne behandlingen.
     
  8. Verdal FIK:
    Verdal FIK har siden 2010 arbeidet aktivt for å få til et friidrettsanlegg i Verdal slik at barn, unge og voksne kan ha et sted å trene organisert eller uorganisert på løp, hopp, og lange/korte kast. I motsetning til andre idretter så mangler friidretten anlegg. Uten anlegg i nærområdet svikter rekrutteringa, og aktivitet og engasjement risikerer å dø ut. Grusbanetomta ved Verdal vgs. har vært friidretts- og skøyteanlegget i Verdal siden tidlig 80-tall da, sentralidrettsanlegget ble omgjort til kun fotball. Anleggene ved vgs. har imidlertid forfalt. Det trengs en modernisering for at også friidretten skal ha et anlegg som framstår som egnet til aktivitet på lik linje med andre idretter i Verdal.
     
    Fra vår side har grusbanetomta vært sett på som best egnet fordi det er sentrums- og skolenært. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge sier at ved omdisponering av arealer som er regulert til fellesareal, idrett eller friområde, som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatningsareal før utbygging. Dette gjelder da både friidrett og skøyter. Verdal FIK viser til en systematisk nedbygging av friidrettsanlegg i Verdal over tid. I tillegg til videregående forsvinner løpebanen i Vinne. Tidligere har løpebaner i Vuku, Landfald, og sentralidrettsanlegget forsvunnet. Dersom det nå ikke bygges nytt vil Verdal stå uten løpebane for friidrett. Verdal FIK forstår at det er kostnads- og arealkrevende med et friidrettsanlegg. Om det ikke skulle være mulig å få til et 400m-anlegg innen rimelig tid, kan en løsning med et nedskalert rekrutterings- eller treningsanlegg kunne være brukbart under visse forutsetninger. For å drive idretten vår er vi avhengig av en løpebane med ikke for krappe svinger (krappe svinger medfører skadeproblemer). Det tilsier en standard rundbane på helst 400m, og minimum 300m. Videre må vi ha muligheter til å drive lange kast som slegge, spyd og diskos med naturgras eller grus som underlag. Løpebane og kastmuligheter er avgjørende for at klubben skal kunne tilby treningsmuligheter for aldersgrupper 13 år og eldre som er målgruppa for Verdal FIK. En rundbane kortere enn 400m gjør at en ikke kan arrangere kretsmesterskap eller stevner av nasjonal karakter, og Friidrettsforbund og friidrettskrets ønsker derfor 400m rundbaner som standard på større steder med aktive klubber, slik som i Verdal.
     
    Verdal FIK mener det er på høy tid at kommunen følger opp de positive signalene fra tidligere år og nå faktisk får bygget et friidrettsanlegg i Verdal. Klubben er positiv til å være med på å se for løsninger på dette. For klubben er anlegg et være eller ikke være for framtidig fritidsaktivitet.
     
    Kommentar:
    Se kommentar under uttalelse fra Verdal idrettsråd.
     
  9. Norges friidrettsforbund
    Denne høringsuttalelsen støttes i sin helhet av Norges Friidrettsforbund.
    Vår idrett er helt avhengig av anlegg for å kunne drives. Vi forutsetter at denne problemstillingen tas på alvor når denne plansaken skal behandles i kommunen.
     
    Kommentar:
    Se kommentar under uttalelse fra Verdal idrettsråd.
     
  10. Knut Rostad
    Undertegnede er grunneier på areal gnr. 21. bnr. 1 (Østvold).
    Jeg har i høringsinnspill datert 31 01 2018 (innspill til oppstart reguleringsplanarbeid for Stiklestad alle 2-8 — utvidelse av planområde) anmodet om at areal innenfor planområdet tilhørende gnr. 21, bnr. 1 utelates i det videre planarbeidet. Av foreliggende planforslag ser jeg at arealet fortsatt er en del av planen, men at bruken av arealet nå er begrenset til kun á gjelde Undervisningsbygg. Denne begrensningen på arealbruken ser jeg som positivt, men jeg vil likevel understreke at jeg ikke ønsker å avstå areal til utbygging på min eiendom.
     
    Jeg er redd for de virkninger en utbygging på min eiendom vil ha for min gårdsdrift både på kort og lang sikt.
     
    Dette blant annet fordi:
     
    - Det aktuelle arealet utgjør en viktig del av driftsgrunnlaget til en gård drevet på fulltid. Fire personer har i dag sitt faste arbeid på gården, i onnene betydelig flere. Det er behov for det aktuelle arealet for å drive aktivt vekstskitte i grønnsaksproduksjon, og med forestående generasjonsskifte vil det være en sikkerhet for framtidig drift at skolen med eventuell infrastruktur ikke fragmenterer drifta på nærliggende areal. Jeg mener at det ikke er for sent å gjøre en vurdering av annet tilgjengelig areal direkte tilknyttet planområdet. Mulighet for fortetting innenfor dagens skoleomràde ber også utredes nærmere.
     
    - Om arealet inngår i fremtidig utvidelse av Verdal vgs. frykter jeg at dette vil kunne være første trinn i etablering av veg fra Stiklestad alle via Verdal vgs., eksisterende avlingsvei på min eiendom og opp til Østvollvegen. Dette vil medføre ytterligere arealtap/fragmentering av dyrkamark pà min eiendom, samt drifts- og sikkerhetsmessige utfordringer da avlingsveg ikke kan benyttes på samme vis som i dag.
     
    - En eventuell skoleutvidelse på mitt areal vil på ett eller anna tidspunkt komme i konflikt med den tunge trafikken som kjøres til og fra åker, spesielt i høstsesongen med mye kassetransport. Her vil det kreve sikringstiltak mot ferdsel i åker og opphold i arealer rund avlingsveien av elever, for å hindre at det skjer ulykker. Veien er etablert for á redusere trafikkfaren i Østvollgropa etter hvert som størrelsen på maskiner og omfanget av transport har økt med årene.
     
    - Arealet som ønskes brukt til eventuell skoleutvidelse er et krevende areal. Det har tidligere vært sumpområde. som er drenert i flere omganger for å holde arealet i hevd. Det er etablert en pumpestasjon som står innenfor det aktuelle arealet. Denne stasjonen tar unna dreneringsvann, ikke bare fra det foreslått regulerte området, men også tilstøtende dyrka mark
     
    - Det er gravd ned ei varmeslynge innenfor området. som forsyner bolighus med jordvarme Denne vil trolig bli berørt av en skoleutvidelse.
     
    - På gården drives det svineproduksjon. Dette medfører lukt ved blant annet fraukjøring. Jeg er bekymret for at både etablering av heiser-ruset og undervisningsbygg tett inntil gården vil kunne fare til klager og restriksjoner på driften. Svineproduksjonen er også et viktig bidrag til den betjente gårdsbutikken som er et nytt og viktig satsningsområde på gården
     
    Jeg vil på denne bakgrunn igjen anmode om at areal på gnr. 21, bnr. 1 utelates i det videre planarbeidet.
     
    Informasjon:
    Det har ikke vært noen form for kommunikasjon med kommunen eller planlegger (Norconsult) i planprosessen. Vi ble ikke varslet om at arealet var en del av helsehusplanen som var ute på høring vinteren 2018 før vi tilfeldig fikk vite om endringene dagen før informasjonsmøtet tirsdag 09.01.2018, da via en nabo som hadde sett annonsen om arrangementet på Facebook. Brevet om møtet kom onsdag 10.01, postlagt av kommunen fredag 05.01.Vi fikk så beskjed om at vi skulle bli involvert l det videre planarbeidet, men har ikke hørt noe før planen igjen ble lagt ut på høring nå i vinter. etter at komite for plan og samfunn hadde den til behandling 15. februar 2019. Da fikk vi en epost om at planen var lagt ut på høring. Hvor er brukerinvolveringen?
     
    Kommentar:
    Utvidelsesarealet for Verdal vgs. nord for bekken, som ble innlemmet i planområdet etter innspill fra fylkeskommunen, har vært avsatt til framtidig offentlig formål eller tjenesteyting siden vedtak av kommunedelplan for Verdal sentrum den 27.08.2001 (sak 67/01), selv om grunneier hadde innvendinger til dette. I nylig opphevet reguleringsplan for «Øra øst, videregående skole», vedtatt i Verdal kommunestyre 06.06.1984 (sak 68/84), og trolig stadfestet 11.01.1985 (planident 1985001), var området regulert til boligformål i tre etasjer. Dette viser at arealet har vært regulert eller avsatt til utbyggings formål siden 1984.
     
    Saken ble sendt ut som brev om offentlig ettersyn hvor det ble orientert om hvor planforslaget kunne leses etter vanlig prosedyre.
     
  11. Stian Stensland:
    NMBU har siden 2015 gjort forskning og kartlegging av fisk og dens leveområder i 35 sjøørretbekker i Verdal.Kvisla som renner gjennom planområdet er en av disse bekkene. Vi elfisket bekken på flere stasjoner fra øverst til nederst i 2015 og 2018 uten å finne fisk der. Fisken har tilgang til ca 5 km med bekkestrekning, men at den er fisketom per i dag skyldes trolig en kombinasjon av dårlig vannkvalitet i nedre del (planområdet ved videregående og nedover), modifisert/dårlig kvalitet på habitat med stort sett finmateriale og manglende kantskog, samt vanskelige oppvandringsmuligheter for ungfisk pga vannspeilsdemningen ved MENY.
     
    Imidlertid har kommunen nå sanert kloakkutslippene fra bolighus ved videregående, og vannkvaliteten burde bli bedre og bra for fisk. Det er også et pågående arbeid i regi av kommunen, Verdal JFF, Verdalselva fellesforvaltning, NMBU m.fl. for å få mer fisk i bekkene i Verdal, da sjøørretproduksjonen i kommunen som helhet er veldig dårlig (Hol 2018). Potensialet for fiskeproduksjon i Kvislabekken er stort, og ettersom den renner gjennom sentrumsområdet er den en viktig symbolbekk og kan brukes som utstillingsvindu for levende bekker og hva som er mulig å få til. Verdalsvassdraget er også et nasjonalt laksevassdrag noe som betyr at man skal ta særskilt hensyn til lakse- og sjøørretbestanden i vassdraget.
     
    Arbeidet i planområdet bør gjøres slik at bekkens løp blir mer naturtro enn i dag. Det betyr å etablere kulper, svinger, raskere partier/stryk, større steiner, gytesubstrat, kantskog/-busker i en bred vegetasjonssone slik at fisken får skjul/skygge. Samtidig må eventuelle kulverter minimeres i lengde og tilpasses fiskepasseringer, og fortrinnsvis legges med innebygde terskler eller uten fall. Det vises til «Tiltakshåndboka for bedre fysisk vannmiljø» (Pulg et al. 2018) for utforming av tiltak. Området bør også tilrettelegges med natursti slik at besøkende får et innblikk i bekken som økosystem, og fiskens liv i bekken. Av hensyn til fisken og andre dyr/planter bør det ikke etableres et parkanlegg uten vill vegetasjon eller med gras helt ned til bekkekanten slik det er gjort lengre nede i Kvislaparken.
     
    Kommentar:
    Uttalelsen tas til orientering.
     
  12. Trøndelag fylkeskommune:
    Vi viser til forsendelse datert 18.1.2019 vedrørende detaljregulering for Verdal videregående skole og helsebygg, og takker for at vi har fått utsatt svarfrist.
     
    Planområdet er om lag 69 dekar stort og ligger en knapp kilometer øst for Verdal sentrum. Det er avsatt som offentlig formål i kommunedelplan for Verdal by, og blir i dag brukt til Verdal bo- og helsetun og Verdal videregående skole med tilhørende adkomst, parkeringsareal, uteareal, idrettsbane, skotthyllbane og klubbhus. Planforslaget legger til rette for nytt helsebygg med blant annet omsorgsboliger, sykehjemsplasser, sentralkjøkken og utvidelse av Verdal vgs.
     
    Planforslaget har en ryddig, og etter vår vurdering, god planbeskrivelse. I planbeskrivelsen kapittel 2.2 Regionale retningslinjer blir det vist til gammel fylkesplan. Vi gjør oppmerksom på at ny fylkesplan ble vedtatt 12.12.2018. Trøndelagsplanen er tilgjengelig på fylkeskommunens hjemmesider.
     
    Når kommunen velger å bygge det nye helsehuset på denne tomta skjer det på bekostning av friidrettsanlegget. I vårt svarbrev til varsel om oppstart anbefalte vi derfor at de fremtidige konsekvensene for skole-, idretts- og nærmiljøanlegg burde tillegges mest vekt i konsekvensutredningen, og at behov for avbøtende tiltak og eventuelle korrigeringer av løsninger ble tett fulgt opp i arbeidet med å detaljprosjektere helsebygget. Tilretteleggingen av de arealene som er igjen vil avgjøre om at områdets funksjon som nærmiljøanlegg blir opprettholdt. Reguleringsplanarbeidet følger i stor grad opp dette, ved bl.a. å stille krav til utomhusplan, gjennomgående gangvegtraseer og åpenhet for allmennheten, både til helsebygget og den videregående skolen.
     
    Reguleringsbestemmelsene stiller krav til utomhusplan før byggetillatelse blir gitt. Utomhusplanen for første byggetrinn av O_BOP2 skal også omfatte arealer og gjennomgående gangveger mot nord, på O_GAA1. Det blir stilt minimumskrav til MUA og til at arealene skal være åpne for allmennheten og fungere som nærmiljøanlegg. På samme vis skal utomhusplanen for Verdal videregående skole omfatte uteoppholdsareal og gjennomgående gangveg i område O_GAA2, med samlet minimumskrav til MUA for idrett og opphold, tilgjengelige for allmennheten utenom skoletid. Det er viktig at reguleringsplanen stiller krav til dette når friidrettsbanen blir bygd ned, og det er positivt at rekkefølgebestemmelsenes § 6.1.2 krever at det skal være etablert en erstatningsbane for idrett/aktivitet innenfor planområdet, tilrettelagt for islegging om vinteren, før dagens grusbane tas i bruk til utbyggingsformål.
     
    Erstatningsbanen vil trolig måtte bli etablert på utearealet til Verdal vgs. Fordi det er helsebygget som utløser behovet for erstatningsareal må ansvaret for å reetablere aktivitetsflate for dagens grusbane ligge hos Verdal kommune som tiltakshaver.
     
    Vi kan ikke se at grønne gårdsrom, slik det blir beskrevet i planbeskrivelsen, blir sikret i reguleringsbestemmelsene. Dette bør følges opp.
     
    Planforslaget regulerer utbygging av det nye helsehuset (O_BOP2-O_BOP4) til 3 etasjer (høyde 12m). Etter vår vurdering gir dette for lav utnyttelse, særlig når utvidelsen av helsehuset går på bekostning av verdifulle fellesområder og idrettsanlegg for barn og unge. Med bakgrunn i dette burde også reguleringsbestemmelsenes §3.1.1. med tillatt grad av utnytting ha oppgitt minste utnyttingskrav, og ikke kun maks- verdier.
     
    Trøndelag fylkeskommune som utbygger og skoleeier
    Det er i planbeskrivelsens kapittel 3 under Eiendomsforhold s. 12 anført at eier av gnr. 23, bnr. 44 er Verdal kommune. Dette medfører ikke riktighet.
    Fylkeskommunen har siden 1976 disponert eiendommen til skole, idrett og kultur etter opprinnelige forutsetninger i vedtak og målebrev for eiendommen. Tomteområdet Øra øst på cirka 80 mål mellom RV 757 og Kvislabekken ble i 1976 vedtatt ervervet av kommunestyret i Verdal som grunnlag for påfølgende vedtak i Nord-Trøndelag Fylkeskommune for lokalisering av ny Verdal VGS og idrettshall. Bakgrunn for ervervet er ifølge saksfremstilling at tomt opparbeides og at nødvendig del av arealet stilles til disposisjon til videregående skole.
    Fylkeskommunen har høye energikrav til egne bygg, og ønsker felles energisentral for helsebygget og Verdal vgs. Et teknisk rom/ bygg som dette vil ikke påvirke reguleringsplanarbeidet, men det berører planbeskrivelsens side 31 med vurderinger knyttet til fjernvarme. Vi viser for øvrig til initiativ i møte med Verdal kommune 1. mars då.
     
    Trafikkløsninger
    Planforslaget innebærer en forbedring for bussoppstilling og «kiss and ride».
    Uteområdene skal henge sammen og være åpne for både skolen, helsebygget Trøndelag fylkeskommune og allmennheten. Det blir da ekstra viktig at detaljprosjekteringen legger til rette for et klart skille mellom myke og harde trafikanter i hele planområdet.
    Som vi påpekte ved varsel om oppstart er det viktig at planforslaget tar hensyn til Stiklestad allé. Dette blir sikret gjennom reguleringsbestemmelsene §3.3.4.
    For fylkeskommunen som skoleeier er det viktig at logistikk og adkomst til parkering for helsebygg ikke skal ha gjennomkjøring gjennom Verdal vgs (O_BOP5).
     
    Regional plan for vannforvaltning
    Kvisla renner gjennom planområdet. Bekken er i Vann-Nett registrert med moderat økologisk tilstand grunnet fysiske inngrep og forurensning fra kloakk.
    Regional vannforvaltningsplan setter mål om at bekken skal oppnå god økologisk tilstand. Det er svært positivt at reguleringsplanen sees i sammenheng med tiltak som kan bedre den økologiske tilstanden i Kvisla.
     
    Kulturminner eldre tid:
    På grunn av en intern glipp i fylkeskommunen har ikke kulturminnevern vært kjent med utvidelsen av planområdet før nå ved offentlig ettersyn. Vi beklager derfor at vi ikke har opplyst om dette tidligere. Utvidelsen av planområdet medfører at vi må foreta en arkeologisk registrering av planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner før vi kan avgi vår uttalelse.
     
    Den arkeologiske registreringen samt nødvendig for- og etterarbeid bekostes av tiltakshaver med hjemmel i kulturminnelovens § 10, jfr. § 9. Vi viser til vedlagte registreringsvarsel og budsjett for gjennomføring og godkjenning av undersøkelsen.
     
    Trøndelag fylkeskommune kan ikke avgi endelig uttalelse før de arkeologiske forhold er avklart. Registreringen kan kun utføres på barmark, uten tele og med tilfredsstillende lysforhold. Kommunen kan ikke vedta reguleringsplanen før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart og en endelig uttalelse foreligger.
     
    Vi gjør oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner og viser til egen uttalelse fra Sametinget.
     
    Kommentar:
    Når det gjelder forholdet til kulturminner så er det planlagt at undersøkelser blir foretatt høsten 2019, så område nord for kvisla tas ut av planområdet i denne omgang. Når det gjelder utnytting er de bygg som er planlagt for sine formål hjemlet i reguleringsplanen. Det blir noe annerledes med en plan for offentlig formål hvor planen innretter seg etter en behovsvurdert bygningsmasse. For boligeiendommer er det lettere å øke tettheten. Når det gjelder arbeidet med et større erstatningsareal må dette løses utenom planområdet. Det er igangsatt et arbeid med dette som nevnt under kommentaren til Verdal idrettsråd.
     

Endringer etter høring
I samråd med forslagstiller er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene. Endringer i bestemmelsene er merket med rød skrift.

Plankart:

  • Område nord for Kvislabekken benevnt som BOP6 er unntatt rettsvirkning i påvente av arkeologiske undersøkelser.
  • Endring av byggehøyde innenfor BOP3 fra 17, 5 til 18,5 meter.
     

Bestemmelser:

  • Tillegg til bestemmelse pkt. 2.6 angående støy
  • Tillegg til bestemmelse pkt. 3.1.4 angående maks antall parkeringsplasser
  • Endring av bestemmelse pkt. 3.2.2 økning av kantsone til 2.5 meter. Tillegg til samme bestemmelse der gis åpning for at vannstrengen kan legges over et annet reguleringsformål for å få et mer naturlig elveløp.
  • Endring av bestemmelse 3.1.2 tekniske installasjoner over tillatte høyder endres fra 2,8 til 3,3 meter.
  • Endring av bestemmelse 6 rekkefølgekrav som sier at det skal være etablert en erstatningsbane for idrett og aktivitet før ferdigattest gis.
     

Planbeskrivelse:
Det er utarbeidet et eget notat som legges ved planbeskrivelsen som oppsummerer de endringene som er foretatt etter offentlig ettersyn.
 
Vurdering: 
Det er mottatt 12 høringsuttalelse. Alle innsigelser er avklart. Når det gjelder faglige råd er disse forsøkt innarbeidet i planforslaget så langt det er funnet anledning til det.

Når det gjelder forholdet til erstatningsareal innenfor planområdet er det laget en bestemmelse som sikrer at det skal være på plass før det utstedes ferdigattest. Dette er senere i tidslinjen enn det som var i forslaget til offentlig ettersyn, men her lå det ingen garanti for oppfølging ved at ferdigattest kan holdes tilbake. Grunnen til endringen er sikkerhet i anleggsfasen.

Når det gjelder å finne et større erstatningsareal for friidrett og isflate vises det til formannskapets vedtak 02.05.19 hvor det ble satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede lokalisering av et rekrutteringsanlegg for friidrett. I tillegg har rådmannen påstartet et arbeid med masterplan for sentralidrettsanlegget, hvor det utredes både isflate og rekrutteringsanlegg for friidrett. Dette planarbeidet er planlagt sluttført i august 2019, og politisk vedtak høsten 2019.

Det er økt byggehøyde for første byggetrinn benevnt som BOP3 i reguleringsplanen. Det er vurdert at dette byggetrinnet har en avstand til øvrig bebyggelse som er tilstrekkelig slik at økningen ikke vil ha større negative konsekvenser for øvrig bebyggelse. Øvrige byggetrinn har samme byggehøyde som når planen var lagt ut til offentlige ettersyn av hensyn til boligbebyggelse i område.

Når det gjelder kantsone langs Kvislabekken er denne økt noe samtidig som det er satt inn minimumsavstand. Kantsone må ikke ofres for å få til en parkmessig opparbeidelse nærmest bekken.

Når det gjelder høyder i forhold til flom legges notat fra Norconsult til grunn. Det vurderes at økning av høyde på byggegrunn over kote 5.5 vil gi store utfordringer i forhold til universell utforming i prosjektet.

Konklusjon:
På bakgrunn av en helhetsvurdering tiltrår rådmannen at reguleringsplanen vedtas med de endringer som er foretatt med bakgrunn i offentlig ettersyn og forslagstillers endringer av eget tiltak 
 
 
     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 31.05.2019 08:26
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS